Edvard Grieg skal få kraft fra land i forbindelse med oppstart av andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen i 2022. Innen da må operatør Lundin ha en løsning for å dekke varmebehovet på plattformen på plass.
Edvard Grieg skal få kraft fra land i forbindelse med oppstart av andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen i 2022. Innen da må operatør Lundin ha en løsning for å dekke varmebehovet på plattformen på plass. (Foto: Lundin-Norway)

Elektrifisering Edvard Grieg

Gassturbinene på Grieg må slukkes i 2022. Oljeministeren er grillet om temaet 17 ganger i år

Debatten har blusset opp igjen.

For fem år siden avdekket Teknisk Ukeblad at Lundins Edvard Grieg-plattform var designet slik at den ikke oppfylte Stortingets krav om at hele kraftbehovet på plattformen skulle dekkes med kraft fra land - uten å måtte bygges om. 

Oljeselskapet ble beskyldt for å ha «satt myndighetene i en vanskelig situasjon», ifølge et møtereferat Teknisk Ukeblad fikk innsyn i. Saken førte til politisk rabalder og Stortinget stilte krav om at oljefeltene på Utsirahøyden skulle drives med kraft fra land fra 2022.

Nå - fem år senere - har debatten blusset opp igjen og en rekke politikere stiller fremdeles spørsmål ved hvorvidt alle turbinene på plattformen vil bli slukket innen 2022.

Så langt i år har det kommet inn til sammen 17 skriftlige spørsmål fra Stortinget angående elektrifisering og Edvard Grieg. Det er tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og hans etterfølger fra samme parti Kjell-Børge Freiberg som har måttet besvare kritikken.

Borte i statsbudsjettet

Kjernen i saken er at Edvard Grieg-plattformen har et stort behov for varme, som i dag produseres av to gassturbiner.

Gassturbinene kan ikke produsere varme uten å også produsere elektrisk kraft, samtidig som Stortinget har krevd at plattformen kun skal drives med kraft fra land fra 2022.

Dermed må en alternativ varmekilde installeres på plattformen, dersom alle turbinene skal kunne slukkes. Alternativene er elkjel eller gasskjel.

I flere år har det vært redegjort for status for problemet i et kort avsnitt i statsbudsjettet. Men i år var hele avsnittet borte.

Dette fikk Tore Storehaug (KrF) i energi- og miljøkomiteen til å stusse.

Statsbudsjettet om varmebehovet

Dette har det årlig stått om utfordringen på Edvard Grieg-plattformen:

  • «Kraftbehovet på Grieg-innretningen skal dekkes med kraft fra land. Operatøren for Grieg-feltet utreder alternative løsninger for å dekke varmebehovet på innretningen etter at løsningen med kraft fra land er på plass. 
  • «Stortinget vil bli orientert på egnet måte om departementets videre behandling av den langsiktige løsningen for Grieg-innretningens varmbehov.»

I årets budsjettforslag for 2019 er avsnittet borte.

– Hvorfor har orienteringen om framdrift for konseptvalg og utbygging for å sikre elektrifisering av Edvard Grieg-innretningen ikke blitt tatt med i årets budsjettproposisjon? spør KrF-politikeren. 

Spørsmålet ble sendt inn så sent som 3. desember, og Freiberg har foreløpig ikke svart. 

Storehaug har disse tankene om hvorfor avsnittet om Grieg-innretningen ikke er med i forslaget til 2019-budsjett:

– Jeg tolker det dithen at enten så skjer det noe snart, eller så får vi svar i proposisjonen for utbyggingsplan for Sverdrup fase 2, som snart er ventet, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Jeg forventer at det snart kommer svar på hvordan varmebehovet på Grieg-plattformen skal dekkes, fortsetter KrF-politikeren.

– Beslutning i 2020

Spørsmålet fra Storehaug er bare det siste i en lang rekke av kritiske spørsmål som både tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes og deretter hans etterfølger Kjell-Børge Freiberg er blitt pepret med i år. 

Spørsmålene kommer stort sett fra KrF, SV og MDG. Tore Storehaug (KrF), Kari Elisabeth Kaski (SV), Lars Haltbrekken (SV), Une Bastholm (MDG) og Per Espen Stoknes (MDG) har vært de mest aktive.

Stortingsvedtaket

Stortinget vedtok i 2015 dette: 

«Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skal senest i 2022 etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh.»

Gjengående tema er fremdrift for elektrifisering av Utsirahøyden og hvorvidt det kan garanteres for at gassturbinene på Edvard Grieg slukkes i tråd med Stortingets vedtak fra 2015.

Flere ganger har politikerne krevd bekreftelse på at kraftproduksjonen fra gassturbinene på Edvard Grieg-feltet vil erstattes med kraft fra land. De har også hevdet at Søviknes har uttrykt seg uklart om hvorvidt regjeringen følger opp Stortingets vedtak om dette.

Daværende olje- og energiminister Terje Søviknes lovte at han også fremover ville «følge lojalt de vedtak Stortinget har gjort i sakens anledning».

Han hadde ikke noen informasjon som tilsa at det tidsløpet operatøren skisserte ikke var realistisk for at varmebehovet på Grieg-innretningen kan dekkes med kraft fra land fra 2022, påpekte Søviknes.

«Operatøren oppgir at det, av prosjektgjennomføringsmessige grunner, ikke er hensiktsmessig å ta beslutning knyttet til dekking av Grieg-innretningens varmebehov fra 2022 før tidligst i 2020.

Ved å ta endelig beslutning om den langsiktige tekniske løsningen i 2020 vil beslutningen bli tatt med mest mulig oppdatert og helhetlig informasjon», svarte Søviknes.

Han bekreftet også i et senere svar at det ikke vil være nødvendig å fatte beslutningen tidligere.

Beskyldes for å svare unnvikende

I høst har Søviknes' etterfølger Kjell-Børge Freiberg også blitt grillet, både med skriftlige spørsmål og i spørretimen.

Freiberg skriver i sine svar at han vil følge opp de vedtak Stortinget har gjort, og viser i stor grad til Søviknes tidligere svar.

Han ble likevel nylig beskyldt av Lars Halbrekken (SV) i en muntlig spørretime i november for å svare unnvikende på om han kan garantere at Edvard Grieg vil bli elektrifisert med kraft fra land, og at begge gassturbinene som er der, vil bli stengt ned i tide.

Tore Storehaug (KrF) fulgte like etter opp med å spørre om statsråden mener føringene fra Stortinget tilsier at begge gassturbinene skal stenges ned eller ikke – uten at han fikk noe klart svar. 

Dyr varme

For at Edvard Grieg skal kunne slukke alle gassturbinene og likevel få dekket behovet for varme til prosessene om bord, så må det som nevnt enten installeres en elektrisk kjele eller en gasskjele om bord.

«Vedrørende mulighet for å produsere varme fra turbinene uten å produsere kraft, oppgir operatøren at det ikke er praktisk mulig å kjøre turbinene uten samtidig å generere elektrisk kraft, da turbinen trenger last», opplyste Søviknes til Stortinget.

Krav i utbyggingsplanen

Utbyggingsplanen for Edvard Grieg som ble godkjent av Stortinget i 2012 sier følgende:

«Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.»

Alt tyder på at det blir svært dyrt å skifte ut varmekilden.

«Foreløpige studier operatøren har gjennomført, viser at en løsning der varmebehovet dekkes med elektriske eller gassfyrte kjeler, i stedet for gjennom varmegjenvinning fra én gassturbin når områdeløsningen er på plass, kan medføre kostnader på flere milliarder kroner», het det i utbyggingsplanen for fase én av Johan Sverdrup feltet, da den ble lagt frem for Stortinget.

Årsaken er at plattformen må bygges om og produksjonen på Grieg- og Aasenfeltet må stenges i perioden dette skal skje.

En studie fra Aker har tidligere vist at selv om man fjerner varmegjenvinningsenheten på Grieg, så er det 50 prosent sannsynlighet for at plattformen ikke har nok vektkapasitet til én kjel. Alternativet kunne da være å demontere én av turbinene. OD skrev i 2013 at installasjon av en gassfyrt kjele, vil kunne gå ut over utnyttelse av fremtidige funn på Edvard Grieg. Disse opplysningene kom frem i møtereferatet fra 2013 som Teknisk Ukeblad fikk innsyn i.

– Har god tid

Sist Teknisk Ukeblad omtalte fremdriften med konseptvalg for varmebehovet på Edvard Grieg var i fjor høst. Lundin var da ordknappe rundt eventuelle løsninger for å dekke varmebehovet på Edvard Grieg.

– Vi har god tid frem til 2022, og god tid til å utrede alternative løsninger slik at en har best mulig beslutningsgrunnlag for det fremtidige valget om dekning av varmebehovet etter at kraft fra land-løsningen er på plass, skrev kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i en e-post til Teknisk Ukeblad i 2017.

Teknisk Ukeblad ba da om å få vite hvilke alternative løsninger selskapet vurderer, men fikk ikke svar.

Men i sommer måtte Søviknes svare på hvilke alternativer Lundin vurderte. Det kom som svar på et skriftlig spørsmål stilt av Per Espen Stoknes i juni.

Søviknes svarte at da fortsatt pågikk studier av alternative løsninger for dekking av Grieg-innretningens varmebehov etter at områdeløsningen er satt i drift i 2022.

– Operatøren oppgir at det er gasskjel og elkjel som utredes, svarte den daværende olje- og energiministeren.

– Studerer alternative løsninger

I en e-post til Teknisk Ukeblad skriver Lundin nå at det fremdeles pågår tekniske studier i rettighetshavergruppen. 

– Rettighetshaverne studerer alternative løsninger for hvordan innretningens varmebehov skal dekkes etter at områdeløsningen er på plass i 2022, skriver Eldevik. 

Hun svarer verken på spørsmål om hvilke alternativer selskapet jobber med eller når de regner med å ta et konseptvalg. 

– Ambisjonen er å ta en endelig beslutning slik at alt er implementert og klart til å settes i drift når områdeløsningen er på plass i 2022.

Samtidig understreker hun at det er Lundin Norway's klare intensjon å oppfylle stortingsvedtakene på en tilfredsstillende måte.

Må ha løsning på plass i 2022

Det politiske rabalderet om krav om elektrifisering av Utsirahøyden førte til at sentrale aktører fryktet at det skulle forsinke fase 1 av Johan Sverdrup utbyggingen. Utveien ble at områdeløsningen ble utsatt til fase 2 av prosjektet.

9. oktober i år ble bryteren til kraft fra land til Johan Sverdrup fase 1 skrudd på. Selv om det gjenstår et år med arbeid på gigantfeltet på Utsirahøyden før produksjonsstart, får det nå dekket elbehovet sitt gjennom landkraftanlegget med en kapasitet på 100 MW.

Resten av Utsirahøyden venter på områdeløsningen for Utsirahøyden, som kommer i fase 2 av prosjektet, som har oppstart fjerde kvartal i 2022.

Da utvides kapasiteten på landkraft med 200 MW, noe som totalt gir en kapasitet på 300 MW fra land ut til Utsirahøyden.

200 MW er 35 MW mer enn den samlede reserverte kapasiteten til de fire feltene på 165 MW. Av det står Griegs kapasitetsbehov for omkring 16,5 prosent.

Varmebehovet for Johan Sverdrup fase 2 utbyggingen skal dekkes med elkjeler.

Da vil det ligge til rette for at også de andre feltene i området forsynes med elektrisitet: Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen. 

Innen den tid må en løsning for varmebehovet på Edvard Grieg være på plass.

 

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå