Møre og Romsdal er spesielt utsatt som følge av næringsutviklingen til Norsk Hydro på Sunndalsøra, utvidelser hos Hustadmarmor i Fræna og etablering av gassterminalen for Ormen Lange.
– Dagens kraftsystem vil ikke dekke behovet for kraft i regionen i 2010, sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett. Sett ut fra økonomien i kraftsystemet og ut fra forsyningssikkerheten, mener Statnett at et 800 MW gasskraftverk i Fræna vil være den gunstigste løsningen for å dekke kraftbehovet.
Statsråd Odd Roger Enoksen hadde et møte med representanter fra ni kraftselskaper i Midt-Norge 16. januar. Der konkluderte han med at det ikke fantes noen lettvint løsning på kraftsituasjonen.
– Det er ikke nok egenproduksjon i området, og det er ikke tilstrekkelig nettkapasitet, sa han.
Manko som Oslo-forbruk
Statnett har beregnet at kraftunderskuddet i regionen vil bli ca. 9 TWh i 2010. Dette er på nivå med forbruket av elektrisk kraft i Oslo i ett år. Høyest målte import av kraft inn til regionen har vært 5,4 TWh i perioden 1996 – 2004.
– Et underskudd på 9 TWh uten nye overføringsforbindelser, vil derfor bli vanskelig å håndtere, hevder Akselsen.
– Får vi i tillegg et tørrår med en slik underdekning, blir situasjonen ytterligere forverret, mener vassdrags- og energidirektør Agnar Aas i NVE. – Det er ingen i dag som kan gi pålegg om å bygge ut ny elektrisk kraft, heller ikke om vi kommer i en slik vanskelig situasjon, påpeker han.
Eneste virkemiddel er at Stortinget har gitt Statnett en ny rolle med ansvar for energioppdekningen i tappesesongen – altså fra høsten til våren – i det som blir definert som svært anstrengte situasjoner. NVE fikk like før jul tilsendt forslag om tiltak fra Statnett .Disse skal godkjennes av NVE.
– Vi har lovet å behandle dette raskt slik at de kan brukes om nødvendig fra høsten i år, sier Aas.
Mobil gasskraft
Aas ser ikke bort fra at Møre og Romsdal får definisjonen om å komme i en svært anstrengt situasjon. En løsning kan være å installere mobile gasskraftverk for å holde oppe spenningen. – Det er også ett av forslagene til Statnett, påpeker han.
Det siste tiltaket det kan bli snakk om er rasjonering. Han tror ikke det blr nødvendig, men samtidig kan ikke det helt utelukkes, spesielt hvis det skulle oppstå nettproblemer. Det eneste NVE kan gjøre er at de som konsesjonsmyndighet gjør jobben på så kort tid som mulig både når det gjelder nye kraftverk og nye overføringslinjer.
– Vi har lovt at dette skal vi prioritere, sier NVE-direktøren.
Statnett har planer om å bygge en ny kraftlinje mellom Indre Sogn og Ørskog. Den vil kunne dekke opp kraftbehovet samt sørge for en forsvarlig forsyningssikkerhet. En slik linje vil bety en investering på over en milliard kroner.
– Problemet er at linjen ikke kan komme på plass tidsnok og at den også vil føre til at kraftbalansen i andre deler av landet svekkes, hevder Akselsen.
Forhåndsmeldt gasskraftverk
Selv om Hustadmarmor AS ikke venter noe stort hopp i sitt forbruk av elektrisk kraft fremover, har de gått i bresjen om et gasskraftverk i Fræna.
Sammen med Istad AS og Tafjord Kraft AS har de stiftet Industrikraft Møre som har forhåndsmeldt et gasskraft bygget i tilknytning til Hustadmarmors virksomhet i Elnesvågen i Fræna kommune. Stedet ligger nært ilandføringsstedet for gass fra Ormen Lange.
– Vi har presentert dette som er et interessant prosjekt for å bidra til løse energisituasjonen. Vi har invitert statlige organisasjoner og miljøorganisasjoner til et saklig samarbeid for å løse dette på en samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk måte som også miljømessig er akseptabel, sier organisasjonssjef Alf Reistad i Hustadmarmor.
Allerede i forhåndsmeldingen er det lagt opp til at de skal utrede både et 420 MW og et 800 MW anlegg.
– Statsråden har klart gitt signal om at han ønsker et 800 MW anlegg, og dette vil selvsagt bli utredet. Enoksen har også tilkjennegitt at det må være CO2-håndtering, legger han til.
