Trondheim: – Om jeg ville skrevet rapporten annerledes i dag? Nei. I dag ville rapporten blitt lansert med et stort utropstegn bak.
Olav Hohmeyer, professor i energi og naturressurser ved Universitetet i Flensburg, har store vyer for den norske vannkraften. De er ikke blitt mindre etter Fukushima, som førte til den tyske beslutningen om å fase ut all kjernekraft.
– Vi har undersøkt om det er mulig å få 100 prosent fornybar energitilførsel for Tyskland, Europa og Nord-Afrika, og vi fant ut at dette er mulig innen 2050. Selv innen 2030, og det uten å bygge nye, konvensjonelle kraftanlegg basert på kull og gass.
Les også: – Europa venter ikke på Norge
Norsk nøkkelbrikke
En nøkkelbrikke i scenariet er bruk av norske vannmagasin til enorme lagre for Europa. I en rapport til den tyske regjeringen beskriver Hohmeyer et europeisk behov for 200 GW (200.000 MW) effekt for å få 100 prosent fornybar kraft i 2050. Norge kan ifølge rapporten bidra med 60 GW når vinden stilner i Europa.
Effekten skal eksporteres i tre hovedforbindelser mellom Nord- og Sør- Europa. Alle land nord for Alpene vil ønske å benytte seg av fleksibiliteten i det norske systemet, er tanken.
– Systemet deres er bygget for sesonglagring. Dere fyller vannmagasinene når snøen smelter om våren, lagrer vannet om sommeren og bruker det i utover vinteren. De fleste europeiske land, som i vårt scenario får et høyt innslag av vind- og solkraft, vil ha mye energitilførsel om høsten, vinteren og våren, når vinden er sterk. Når vinden stilner om sommeren, kan Norge levere fra sine fulle magasiner. Hvis du kalkulerer de ulike behovene, ser du at systemene passer perfekt.
Norske beregninger, som viser at Norge bare kan levere opp til tidel av den etterspurte effekten med utgangspunkt i en relativt skånsom kjøring av norske vannkraftmagasin, legger ingen demper på optimismen.
Les også: – Energipolitikken trenger felles mål
– Vakkert system
– Det virkelig vakre ved dette systemet, som vil være helt annerledes enn noe annet system i verden, er at dere allerede har trinnvise sjøer ved hver av kraftstasjonene. Dere har allerede 3–4 nivåer bundet sammen. Grunnlaget for å reversere vannstrømmen tilbake opp i magasinene, er allerede der.
Ideen om Norge som grønt batteri for Europa har vært debattert i en årrekke, og løftet fram av statsminister Jens Stoltenberg som en vei å gå for å videreutvikle den norske vannkraften. Den siste tiden har batteritilhengerne imidlertid fått flere kalddusjer. Olje- og energiminister Ola Borten Moe har erklært seg som motstander av batteritanken, blant annet på grunn av høye etableringskostnader og miljøkonsekvenser.
Les også: Moe knuste batteridrømmen
– Den norske olje- og energiministeren ser heller for seg at Norge skal satse på å eksportere fleksibilitet i form av gass?
– Gass har ingen framtid. Vannkraft har en framtid helt til neste istid. Dette er en pengemaskin for Norge, uten implikasjoner for klimaet. Gass er ikke overlevelsesdyktig som energiform. På kort sikt er det nok høyere profitt, men hvis dere lar være å benytte dere av denne unike muligheten og ikke begynner å bygge ut et system som kan levere til Europa, vil det slå tilbake på dere i framtiden.
– Sira-Kvina kraftselskap, det eneste norske selskapet med et klart pumpekraftprosjekt, har lagt konsesjonssøknaden for Tonstad pumpekraftverk på is. De ser ikke lønnsomhet i prosjektet?
– Hvis jeg forstår Tonstad-prosjektet rett, så er problemet at det i øyeblikket er de som driver kraftnettet som får profitten. I dag vet ikke utbyggerne om de kommer til å tjene penger på prosjektet.
Les også: Utsetter pumpekraft-planer
Må sikre alle profitt
– Dette koker ned til hvordan man setter opp systemet. Hvis du lager kontrakter som sikrer god profitt for begge parter, både hos dem som opererer nettet og de som pumper opp vannet og produserer elektrisitet, så vil dette løses. Markedet vil ikke få til dette alene.
Hohmeyer mener Norge primært vil ha to fordeler ved å etablere seg som europeisk batteri.
– Vi har simulert scenarier for ulike grader av fornybarandel i Europa. Når Europa har 50 prosent fornybar energitilførsel, vil Norge ha to fordeler ved å knytte seg til Europa: De norske kraftprisene vil være lavere enn om dere velger og stå alene, og dere har bedre mulighet til å balansere reservoarene deres.
– Hvordan er det mulig å regulere magasinene mindre ved effektkjøring?
– Hvis dere ser på de to siste årene, har reservoarnivåene deres falt hvert år, fordi det ikke har vært nok nedbør til å fylle dem. Hvis dere hadde hatt tilgang på fornybar elektrisitet fra Tyskland, kunne dere enkelt pumpe vannet tilbake. På slutten av året kunne dere hatt høyere magasinnivåer enn når dere startet å fylle dem, fordi dere ikke trenger nasjonal kraft for å dekke nasjonalt forbruk.
Les også: Fem ordførere har jobbet for å endre dette bildet
Norge nøler
Den tyske beslutningen om å stanse all kjernekraftproduksjon innen 2022 har gitt Tyskland dårlig tid i å finne gode alternativer.
– Er ikke et nølende Norge et dårlig kort å satse på for Tyskland, som må fatte raske beslutninger?
– Vi har allerede permittert åtte kjernekraftverk uten problemer i systemet. Vi har klart å erstatte en vesentlig del av kjernekraftkapasiteten gjennom grunnlast-kontrakter. I 2022 vil resten av kjernekraftverkene bli tvunget til å forlate systemet., og vi har tiden fram til da til å finne nye erstatninger. Vi trenger 81 GW, og hver GW vi kan få via en kabel til Norge, kan bidra til å erstatte dette behovet.
Les også: Tyskland stenger atomkraftverkene innen 2022
– Minimal nivåjustering
Hohmeyer er blitt beskyldt for å hoppe bukk over mange praktiske utfordringer, og ikke minst over motstanden fra lokalbefolkning. Mange, inkludert industrien, er ikke interessert i å betale med norsk natur for å redusere europeiske klimautslipp.
– Vi holder nå på med å modellere utvekslingen av elektrisitet ut fra en gitt mengde overføringskapasitet og et gitt volum av etablerte turbiner og pumper. Her kan vi måle hvordan nivåene i de ulike innsjøene endres. Du kan fint innføre ulike restriksjoner på bruk av magasin i for eksempel vernede områder, uten at det vil ha negative implikasjoner på systemet. Stikkordet er langsom og minimal justering av vannstanden i reservoarene, som dere forresten allerede gjør, det er jo slik dere produserer vannkraften deres.
Les også:
Langsiktig løsning
Motstand skal overvinnes med kunnskap om hvor skånsomt systemet kan drives, er tanken. Og når kritikerne er overbevist, er det en forutsetning for ideen at norske og tyske myndigheter blir enige om prismekanismer som sikrer profitt for alle involverte parter.
– Til syvende og sist dreier spørsmålet seg om dere skal gå for kortsiktige løsninger som ikke egentlig vil virke på lang sikt. Med vannkraften kan dere bruke opp all overflødig fornybarelektrisitet som Europa overproduserer, og gi det tilbake ved behov i årevis.
Les også: – Norge blir ikke storeksportør av fornybar energi
