ENERGI

Freyr-sjefen: – Batteri­bransjen er en av de viktigste bidrags­yterne til å gjøre noe med klima­endringene på kort sikt

Tom Einar Jensen mener batterier er ett av de viktigste verktøyene for å redde verden fra klimakatastrofe. Derfor leder han selskapet som skal produsere «verdens mest bærekraftige batterier».

– Det investeres for lite i fornybar energi. Et eksempel på det er at Tyskland må grave ut mer kull. Noen bruker det som eksempel på at man har tatt feil, men jeg mener motsatt – vi er allerede for seint ute, sier Tom Einar Jensen.
– Det investeres for lite i fornybar energi. Et eksempel på det er at Tyskland må grave ut mer kull. Noen bruker det som eksempel på at man har tatt feil, men jeg mener motsatt – vi er allerede for seint ute, sier Tom Einar Jensen. Foto: Sverre Chr. Jarild
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Tom Einar Jensen har det travelt som toppsjef i Freyr Battery. Med børsnotering i New York, bygging av fabrikk i Mo i Rana og rekruttering av stadig flere ansatte er tempoet høyt – han måtte fremskynde vår prat for å rekke et fly ut av landet igjen. 

I sommer var han en av få nordmenn som har kunnet ringe i bjella på New York Stock Exchange.

– 8. juli var ikke den største dagen i mitt liv, her går bryllupet med min kone og fødslene til mine tre sønner milevis foran, men det var den største dagen i mitt liv som næringslivsleder, sier Jensen.

Han er fast i blikket og uformelt kledd i dongeri og fritidstøy, slik stadig flere toppledere er. Men du skal skrive fort for å notere når han snakker.

– Vi er nå i ferd med å bygge vår kundekvalifiseringsfabrikk...

– Unnskyld, sa du kundekvalifisering?

– Ja, noen kaller det en pilot, men det oppfattes gjerne som noe nedskalert. Vi sier kundekvalifiseringsfabrikk, men den vil ha samme størrelse og konfigurasjon som de produksjonslinjene vi skal bygge senere. Vi ønsker å komme raskest mulig opp i industriskala, slik at vi kan trene i tillegg til å produsere batterier for levering til kunder.

Som en av få norske bedriftsledere kunne Tom Einar Jensen som toppsjef i Freyr ringe i bjella da selskapet ble tatt opp på New York-børsen 8. juli. – Min største dag som leder, sier han selv. Foto: Privat

Tom Einar Jensen er ikke så kjent som sine søstre, tidligere finansminister Siv Jensen og tidligere WWF-leder, nå daglig leder for forskningsskipet REV Ocean, Nina Jensen. Han har gått litt under den offentlige radaren, men den ene gründeren i Freyr, Torstein Dale Sjøtveit, kjente ham godt. De har hatt et tett samarbeid gjennom mange år i Norsk Hydro, og Sjøtveit ville ha Jensen til å lede det første norske batterieventyret. 

– Tom er et unikum til å se muligheter, og han er veldig engasjert i det grønne skiftet. Dessuten hadde han erfaring med å hente penger til oppstartselskaper, forteller Sjøtveit.

Eldstesøster Siv gir broren følgende karakteristikk: 

– Jeg tror det er få som jobber hardere enn Tom. Men derfor lykkes han også med det han setter seg fore. Det han driver med nå, er viktig og vil bringe oss mange skritt framover.

Startet i Saga

Tom Einar Jensen har mye industrihistorie under huden fra før. Han begynte i Saga Petroleum etter å ha utdannet seg til siviløkonom ved NHH. Han ble med over i Norsk Hydro etter fusjonen og jobbet der med olje og gass og aluminium i 13 år.

– Jeg er økonom og henger ofte litt spøkefullt på et «dessverre», fordi jeg nå er mye mer interessert i elektrokjemiske prosesser, biologiske prosesser, fysikk og kjemi enn økonomi.

– Betyr det at du ville valgt å bli ingeniør om du fikk velge om igjen?

– Nei, det tror jeg ikke. Ingeniører er flinke til å optimalisere «innenfor en boks», mens min jobb er å åpne opp den boksen slik at også ingeniørene kan tenke litt utenfor boksen. Jeg tror det kreves for å løse de utfordringene vi står overfor. Som siviløkonom har du en verktøykasse for å finne løsninger der du kan sette sammen mennesker og teknologi for å løse et problem.

– En av de viktigste bidragsyterne

I løpet av høsten vil historiens første norskproduserte litium-ion-batterier rulle ut fra en ombygget industrihall i Mo i Rana. Så skal det bygges flere nye produksjonslinjer i fire nye kommersielle fabrikker. Om et par år skal det etter planen masseproduseres batterier til elektriske kjøretøy, maritim transport, energilagring og industri.

Det var neppe tilfeldig at mannen som hadde ideen til en norsk batterifabrikk og fortsatt er en av eierne, Tore Ivar Slettemoen, kom opp med navnet Freyr – guden for fruktbarhet, erotikk, fred og rikdom i norrøn mytologi. 

At Freyr vil bli en suksess, tviler verken investorene som har satset over sju milliarder kroner eller Jensen på. 

– Batteribransjen er en av de viktigste bidragsyterne til å gjøre noe med klimaendringene på kort sikt. Avkarboniseringen av transport og kraftsystemer globalt er fundamentalt avhengig av batterier og lagring.

Jensen bruker elektrifiseringen av bilparken som eksempel. Den globale bilparken er på ca. to milliarder personbiler, og det selges ca. 100 millioner nye personbiler hvert år. Den strømmen som kreves for å lade opp disse bilene, må være grønn om samfunnet skal bli avkarbonisert. 

– Når vi vet at bare ca. 20 prosent av energisystemet er fornybart globalt, vil grønn strøm kreve enorme etableringer av ny fornybar energi. Fordi sol og vind vil variere og dagens kraftsystemer ikke er tilpasset det jeg kaller av- og på-kilder, vil batterier bli nødvendig for å ta av presset på det gamle kraftsystemet. Vi kan lagre strøm i store containerparker med batterier. Og når vi får systemtenkning rundt dette, med masse solparker, vindparker og batteripakker, vil vi ha en løsning som er grønn og stabil. 

Uoppnåelig uten batterier

Jensen tror ikke folk forstår hvor mye omstillingen haster. Han viser til COP26 i Glasgow – den 26. konferansen om klimaendringene i FNs regi, der han selv var innom for å snakke om batterienes potensial. Det er allerede seks år siden konferansen i Paris, da man konkluderte med at verden må holde seg innenfor 1,5 graders oppvarming for å være sikre på at jorda ikke skal risikere store ødeleggelser. Og for å klare det, må CO2-utslippene halveres de neste ti årene.

– Dette målet kan ikke oppnås uten en stor utrulling av batterier. Vi nordmenn har stolte tradisjoner for å utvikle energi og prosessintensiv industri. Den kompetansen vi har demonstrert på megaprosjekter innen olje og gass i hardføre områder på norsk sokkel, gjør at Norge har særdeles gode forutsetninger for å være i front også på batterier.

Mener oljeinvesteringer er risikosport

Tom Einar Jensen sier at han alltid har vært opptatt av klima, også da han jobbet i oljeindustrien. Han karakteriserer det som «en risikosport» å investere i nye felt som ikke kommer i produksjon før om ti år.

– Etter mitt skjønn er det tvingende nødvendig at vi meget raskt utvikler mer fornybar energi i Norge. Vi har kanskje verdens beste vindressurser som vi ikke utnytter. I Tyskland begynner man nå å grave ut mer kull fordi de har for lite strøm fra sol og vind. Det viser at vi er altfor sent ute. IEA er også nå krystallklare på at utviklingen fortsatt ikke går fort nok i riktig retning. Når det er sagt, kan vi selvfølgelig ikke bare skru av lyset. 80 prosent av verdens energiforsyning er bygget opp rundt fossile brensler. Vi trenger en intelligent overgang. 

Les også

– Godt gjort er bedre en godt sagt

Tom Einar Jensen bruker gjerne et bilde fra idretten når han holder foredrag om hvordan norsk batteriproduksjon kan hevde seg internasjonalt. Han som selv hoppet tresteg og løp sprint i Tjalve opp til junioralder, trekker fram Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen. 

– Når Karsten Warholm fra Ulsteinvik kan vinne OL og sette verdensrekord på 400 meter hekk, er det nærmest en selvfølge for meg at vi skal lykkes med batteriproduksjon.

I Freyr vil jeg at de ansatte skal si det samme som Warholms trener, Leif Olav Alnes: «Godt gjort er bedre enn godt sagt».

Jensen er Oslo-gutt. Gikk på Marienlyst barneskole, ungdomsskole på Hovseter og Oslo Handelsgymnas. Foreldrene Tore Jensen og Monica Kjelsberg drev skobutikken Vinkel Sko i Majorstukrysset. Det var farfar Einar Marinus som hadde startet den. Så skilte foreldrene seg rundt 1980, faren ble syk og døde i 1989 – rett før Tom Einar fylte 19 år og nettopp hadde begynt på befalsskolen. 

Tom Einar Jensen. Moren, Monica Kjelsberg (t.v.), Siv Jensen og Nina Jensen står festpyntet utendørs.
– Min kjære mor og to av mine mer kjente søstre. Vi har alle arvet en enorm arbeidsmoral og ståpåvilje fra vår mor, sier Tom Einar Jensen. Moren, Monica Kjelsberg (t.v.), Siv Jensen og Nina Jensen. Foto: Privat

– I 1986 flyttet vi fra Majorstua til Øvre Bestum, og mine søstre har snakket offentlig om hva vi måtte gjøre da mor mistet jobben sin på det tidspunktet. Vi måtte hjelpe henne med å starte noe nytt, så vi løp rundt i nabolaget med flyers for å sjekke om det var interesse for en tjeneste med vasking og stryking av klær, sengetøy og duker. Det viste seg at det var stor interesse, og mor driver fortsatt butikken i en alder av 82 år.

Jensen tror han og søstrene har arvet mye av morens egenskaper når det gjelder pågangsmot og arbeidsmoral. 

– Kanskje har jeg fått litt for mye av det, egentlig. Jeg har en tendens til å bli for opptatt av det jeg interesserer meg for. Jeg kaller meg klimanerd og teknologinerd. Når jeg snakker med investorer om batterier, må jeg vite hvordan litium-ionene beveger seg fra katoden til anoden, hvorfor de gjør det og hva som gjør at effektiviteten synker over tid. 

Fikk sparken

Tom Einar Jensen valgte å slutte i Norsk Hydro i 2009 da en studentkompis ringte ham og sa at det var på tide å gjøre noe nyttig i livet. Han ble med på opprettelsen av gjødselselskapet Agrinos, som skulle produsere tilsetningsstoffer til mineralgjødsel. Dette skulle forbedre jordsmonnet og øke avkastningen i jordbruket på en bærekraftig måte. Agrinos hadde solide investorer og fikk bygget en fabrikk i Mexico som ble skalert flere ganger.

– Vi hadde god fremdrift, men vi gjorde noen strategiske feilvalg som gjorde at jeg måtte trekke meg som daglig leder.

– Du fikk med andre ord sparken?

– Ja, jeg ble enig med styret om å ta ansvaret, som det heter. Generelt kan jeg si at det å skalere bærekraftige teknologier, handler om timing, og denne løsningen var nok forut for sin tid. Flere liknende produkter lanseres i dag med stor suksess. 

– Hva lærte du?

– Jeg lærte mye om mennesker, hvem man kan stole på og hvor viktig det er med riktig timing. Jeg syntes synd på meg selv noen timer, må jeg innrømme, før jeg bestemte meg for å lære av dette og fortsette. Det skaper nok også litt tillit i amerikanske investormiljøer at man faktisk har fått seg en på trynet. 

Det hører med til historien at Agrinos først gikk konkurs i juli i fjor.

Gjennom årene i Agrinos ble Jensen kjent med Flagship Pioneering, et stort venturemiljø som satser på innovasjoner innen livsvitenskap og bærekraft på den amerikanske østkysten. En av de mest kjente suksesshistoriene er vaksineselskapet Moderna. Et annet selskap, Joule Unlimited, hadde utviklet en teknologi hvor de brukte genmodifiserte fotosyntetiske bakterier fra avfall for å utnytte CO2 til å lage hydrokarboner som biodrivstoff. Man skulle for eksempel ta avfall fra kull- og sementfabrikker og gjøre dette om til drivstoff. Prosessen skjedde i fotobioreaktorer ved at CO2-slurryen gikk inn i gjennomsiktige plastrør der sollyset utgjorde energien. Det var en akselerert naturlig prosess, bare motsatt av den som skjer i naturen. 

Jensen ledet forretningsutviklingen i Joule:

– Det var mye penger og flere store aktører inne i prosjektene. Vi samarbeidet blant annet med Audi og VW som testet ut drivstoffet og vi hadde en pilotfabrikk i New Mexico. Utfordringen var hele tiden å få dette opp i skala, slik at vi kunne få ned enhetskostnadene. Vi skulle lansere dette karbonnøytrale drivstoffet under klimatoppmøtet i Paris i desember 2015, men så kom diesel-skandalen i september og stoppet våre planer.

Mangel på kapital gjorde at Joule ble avviklet i august 2017, halvannet år etter at Jensen hadde sluttet. 

Les også

Satser i Finland

Han framhever at elektrokjemi er litt enklere enn biologisk produksjon av drivstoff uten CO2. 

– Det er komplekst på en annen måte. I Freyrs batterier inngår 13-15 ulike mineraler og metaller som skal spille effektivt sammen for å oppnå optimal energitetthet som igjen virker inn på strømforbruk, rekkevidde, ladetid og tyngde. Og i tillegg må det være bærekraftig.

De fleste råvarene til Freyrs produksjon i Mo i Rana vil komme fra Asia den første tiden, men selskapets ambisjon er å få produsert disse lokalt etterhvert, det vil si enten i Norge eller Norden. Dette er bakgrunnen for at selskapet har inngått en opsjonsavtale på en 90 dekar tomt for å bygge fabrikker i Vaasa i Finland. De har også en intensjonsavtale med Finnish Minerals Group, som er den finske stats selskap med eierinteresser til utvinning av litium, nikkel, kobolt og kobber i Finland. 

– Det er ingen tvil om at karbonfotavtrykket i forsyningskjeden innen batteriproduksjon må ned. Den beste måten å gjøre dette på, er å etablere storskala produksjon av disse materialene lokalt. Vi har god tilgang på råstoffene i nordiske land, og de store katode- og anodeprodusentene vil også satse her. Elkem – eller Vianode, som selskapet heter – skal etablere en fabrikk på Herøya. Også andre steder i Norge er det flere initiativ for å produsere anodemateriale basert på naturgrafitt og kunstig grafitt. 

Store ambisjoner

Jensen er enig i at CO2-fotavtrykket for batterier må måles i et livssyklus-perspektiv fra du henter ut metallet i bakken til batteriet er resirkulert. 

– Vi har en ambisjon om at dette skal reduseres med 80 prosent i løpet av relativt kort tid og senere ned mot null.

– Vil det ikke alltid være noe utslipp fra gruvevirksomhet?

– Vi mener det er mulig å komme ned mot null. For eksempel kan stadig flere store gruvemaskiner etter hvert kjøres på batterier. Hvis vi klarer å etablere hele verdikjeden lokalt, kan vi håpe på netto null utslipp i løpet av ti år.

Selskapet har langsiktige avtaler med selskapet 24M Technologies i Boston om bruk av deres teknologi. Mye takket være Jensens kontakter fra Joule-tiden. Teknologien gir større fleksibilitet og krever mindre plass enn mange av de andre teknologiene.

– Vi kan for eksempel bytte fra nikkelmangankoboltoksydkatoder, NMC, til litiumjernfosfat eller LFP-batterier. NMC er standardbatteriet til elektriske biler. Det gir høy energitetthet og lang rekkevidde, men de er dyre. LFP er mye billigere, fordi fosfat og jern er billigere enn nikkel, mangan og kobolt. Da er energitettheten lavere, og du får ikke like lang rekkevidde per kilo batteri, men du trenger heller ikke 600 kilometer rekkevidde hver dag. Jeg tror ladeinfrastrukturen i ulike land vil være avgjørende for hvilke biler ulike markeder vil ha. 

Barnebilde av Jensen i tråbil.
– Dette var min første bil, sier Tom Einar Jensen, som nå kjører Audi e-Tron. Foto: Privat

Rekrutterte fra Nissan 

Jensen forteller at det rundt battericellene deres vil ligge ulike styringssystemer for hvordan energien i batteriene kan brukes. En viktig grunn til at investorene ville satse på selskapet, er nettopp den energieffektive løsningen koblet med en langt mer effektiv prosesseringsteknologi. Men batteriet er ikke nødvendigvis ferdig foredlet til å puttes rett inn i en elbil når det sendes fra Mo i Rana. En Tesla Model S har for eksempel over 7000 celler sammensatt i 16 moduler i en batteripakke. Planen er å inngå partnerskap med kunder for ferdigstillelse av sluttprodukt, enten i Mo I Rana eller andre steder.

– Er de like energieffektive som Teslas?

– Når det gjelder energitetthet, er svaret ja, men den teknologien vi har valgt, gir oss som sagt en unik mulighet til å produsere dette på en langt mer effektiv og billigere måte.

I Freyr jobber det nå ca. 160 ansatte. Mange kommer fra prosessindustri og energiproduksjon, og mange er rekruttert fra tunge batterisystemer i Japan og Kina. Selskapets teknologisjef Ryuta Kawaguchi var mannen som utviklet Nissan Leafs batteripakke. 

– Nå er det en meget sterk og voksende interesse for å jobbe i Freyr. Jeg er opptatt av at alle som jobber, her er tydelige på sin egen motivasjon for hvorfor de vil jobbe her. Samtidig legger jeg ikke skjul på at vi er inne i en knallhard kommersiell virksomhet. Jeg tror de som klarer å etablere bærekraftige løsninger også vil bli de kommersielle vinnerne. Tesla er i dag blitt verdens fjerde mest verdifulle selskap til tross for at mange analytikere har sagt at de ville gå konkurs.

– Kjører du Tesla?

– Nei, jeg kjører Audi e-Tron og er veldig fornøyd med det, men det kunne like gjerne vært en Tesla.

Her er familien på fottur i Jotunheimen.
Her er familien på fottur i Jotunheimen. Sønnene Tore (foran), Teo og Tobias er i dag 8, 14 og 18 år. – Jeg driver litt hjemmegym, og vi går tur så ofte vi kan, men det blir for sjelden. Foto: Privat

Takker kona

Jensen må innrømme at han jobber altfor mye og at det gir ham kontinuerlig dårlig samvittighet. Han er gift med Indrani, som er svensk statsborger, har serbisk mor og indisk far. Utdannet spesialpedagog. Det er hun som tar seg av mye av det praktiske med tre sønner hjemme. 

– Jeg hadde aldri klart meg selv eller denne jobben uten henne. Husk at mye av våre forberedelser er gjort i pandemien. Jeg snakket med Hongkong om morgenen og vestkysten i USA på kvelden. Det krever ganske mye tålmodighet som ektefelle når den andre ikke er mentalt til stede, kanskje enda mer enn når man er fysisk fraværende. Jeg må definitivt bli flinkere til å ha bedre balanse mellom jobb og fritid, men min elskede kone hjelper meg med det.

Diskusjonen går garantert livlig når søstrene Nina og Siv møter sin bror til middag minst et par ganger i måneden. Han liker å lage og spise god mat. 

Nina, som var leder for Verdens naturfond, men som nå jobber for Kjell Inge Røkke innen havforskning, sier det slik i en e-post:

«Tom er en skikkelig arbeidshest som aldri gir seg. Han setter alle sine krefter inn på å sikre fremtiden for sine tre gutter gjennom å akselerere det grønne skiftet. Jeg er rett og slett skikkelig stolt av alt han har fått til.»

Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 10/2021

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.