Håkonsvern, Bergen: Byggingen av fregattene ble endelig vedtatt av Stortinget i 2000. Da var tanken at fartøyene skulle beskytte kysten i krig og krise, samt være til stede i fredstid.
– Vi kan støtte fiskerioppsynet hvis for eksempel en fiskebåt stikker av, vi kan hjelpe til ved redning og søk og støtte politiet hvis de trenger det, forteller kommandør Per Erik Gøransson ved Forsvarets logistikkorganisasjon.
Enda en funksjon er kommet til: – Internasjonale operasjoner har blitt mer viktig på de ti årene som har gått siden vi fikk oppdraget. Vi kan være med i fredsbevarende operasjoner, bekjempe pirater og støtte FN-bestemte embargoer, sier Gøransson.
Mange dyre elementer
De fem fregattene blir bygget i El Ferrol i Spania. De inneholder noe av det ypperste som finnes innen våpen og teknologi, noe som er med på å dra prisen opp. Noen våpen er helt nyutviklet, for eksempel antiluftmissilet som er utviklet i samarbeid med ni andre land.
Sjømålsmissilet er også helt nytt, og er utviklet av Kongsberg Våpenfabrikk for norske penger. De fem fregattene skal ha hvert sitt helikopter som kan analysere eventuelle farer.
Gøransson trekker frem en rekke elementer som koster penger. Blant annet er integrert logistikkstøtte et vesentlig, men lite synlig element ved fartøyene.
– Båtene skal være operasjonelle til enhver tid. Vi bruker mye penger på å få dette til, og holde styr på det etter at vi har mottatt fartøyet. Vi må blant annet ha med deler som kan støtte fartøyet der vi er, forteller kommandøren.
Står imot angrep
Fregattene er delt inn i 13 vanntette soner, med tolv skott der hvert av dem kan stenges av. I tillegg finnes det fire NBCD-soner, som kan stå i mot atom-, biologiske og kjemiske angrep.
– Vi kan dele av de enkelte settene. Hvis vi får et hull i en av delene, må vi avgrense den " smittede" delen, slik at det ikke sprer seg, sier Gøransson. To av sonene i båten er helt autonome, og har egen elektrisk kraftforsyning. Fartøyet kan også stenges mot luft utenfra for å hindre forurensning fra for eksempel kjemiske angrep.
– Vi har militær satelittkommunikasjon ombord. Det er en avansert teknologi som trolig vil være i vanlige fartøyer om ti år, spår prosjektlederen. Båten er selvforsynt i 30 dager, men må få påfylling av driftstoff etter ti.
Hoveddrivstoffet er gassolje, men det er også to dieselmotorer ombord. Fremdriftsanlegget består av en gassturbin, hoved- og sekundærgir, dieselmotorene og to propeller. Motorene kan kombineres på flere måter, slik at båten kan gå på bare gassolje, diesel eller ta i bruk begge deler.
– Vi er de første med denne girtypen som gir alle kombinasjonsmuligheter. Vanligvis må man velge mellom diesel eller gassolje, mens vi kan kjøre alt i en enhet, forklarer Gøransson.
Gassturbinen har en kapasitet på 21.000 kW, mens hver av dieselmotorene er på 4500 kW. Gassolje ble valgt for å holde størrelsen på motoren nede. – En gassturbin gir veldig mye energi i forhold til vekten sin, kommenterer kommandøren.
Godt isolert
Siden fregattene er militære, er det et mål å ha så lave signaturer fra dem som mulig. Det vil si at de skal være vanskeligere å se for andre fiendlige fartøy. Eksosen kjøles ned slik at temperaturen i skorsteinen er lik resten av fartøyet. På den måten blir båten mindre synlig på et infrarødt kamera, og det er vanskeligere å spore hvor motoren er. Båten er også isolert for å hindre at varmen avsløre den.
– Vi har designet fartøyet for at det skal tåle treff av missiler. Bærende strukturer kan rives bort uten at skipet brekker. Det er også dyrt. Derfor kan ikke fregattene sammenlignes pris- og skipsmessig med andre fartøy, understreker Gøransson.
Den første nye fregatten, KNM Fridtjof Nansen, skulle ankommet Håkonsvern til høsten. Nå er den ventet ved årsskiftet. – Byggingen er forsinket, forteller Gøransson. Planen er at det skal komme en ny fregatt hver høst frem til 2009.
80 ansatte i Sjøforsvaret jobber med fregattprosjektet. Ti av dem er i Spania, mens to er i USA for å følge det våpentekniske. Resten er plassert på en brakkerigg på Håkonsvern. I dag har Forsvaret tre fregatter, som ble bygget i perioden 1964–1967. Kun to av dem er i drift. – De skulle vært gått ut for mange år siden, sier kommandøren, som gleder seg til å få nye fregatter på plass.
