Framtidens ferger skal bli mer automatiske

Vegvesenet vil stille krav om automatisering og digitalisering i fergebestillingene. – Viktig å starte med både bukseseler og belte, sier Sintef-forsker.

Framtidens ferger skal bli mer automatiske
Fjord 1-fergene mellom Lote og Anda var blant dem som vant anbudet under forrige utlysningsrunde. Nå skal Vegvesenet finne ut hvilke krav som skal stilles i de kommende fergeutlysningene. Illustrasjonsfoto: Fjord1/Rolls-Royce
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Det er seks år siden den første elektriske fergen Ampere kom i drift. Etterpå har mange strekninger fått elektriske ferger, i hovedsak fordi det var et krav i bestillingen fra myndighetene. 

Statens vegvesen er nå i gang med å finne ut hvilke teknologiske krav som skal stilles i neste runde med fergeanbud. Det er allerede klart at det skal ha med digitalisering og automatisering å gjøre. I slutten av juni ble fagmiljøene bedt om å komme med innspill til hvordan anbudene kan utformes for å få mest mulig ut av utviklingen. 

Ørnulf Jan Rødseth, seniorforsker og medlem i Sintefs ekspertgruppe som ga råd til Vegvesenet, mener man bør lære av de første elfergeanbudene.

Ampere ble bygget uten aggregat som reserveløsning til batterier. I de neste fergene ble reserveløsninger standard. 

– Det kan være en fordel å starte med både bukseseler og belte, sier Rødseth.

Billigere drift

Nasjonal transportplan legger til grunn at riksveifergene skal bli billigere og bedre.

Ørnulf Jan Rødseth, seniorforsker i Sintef Ocean. Foto: Tore Stensvold

En rekke aktører påpeker at fergene kan spare utgifter ved å kutte ned på bemanning når fergene kjører seg selv. 

I tillegg til Sintef har Norwegian electric system, Inmarsat, DNV, HtreN fuel systems, Norsk offisersforbund, Det norske maskinistforbundet, Fjord 1, Hav design, Norconsult og en hemmelig avsender gitt sine innspill til Vegvesenet.

Driftssjef i Fjord 1, Andre Høyset, trekker fram at teknisk personell kan flyttes til land eller til et «moderskip» som en framtidig løsning. Sentraliseringen av mannskapet kan bidra til mer effektiv fergedrift, mener han. 

Til TU sier han at det er for tidlig å utdype det, men at Fjord 1 allerede har begynt å se på flere automatiseringsløsninger. 

– Vi har såkalt autocrossing, der fergen følger en fastsatt rute som mannskapet eventuelt kan overstyre. Vi vurderer også autodocking. Det blir eventuelt neste steg, sier Høyset. 

Unngår brobygging

Det er likevel usikkert om selvkjørende ferger kutter kostnader ettersom man uansett må ha folk om bord for å ta vare på sikkerheten. 

– Det blir i hvert fall ikke billigere om man må ha et minimumsmannskap og investeringene blir større. Men det viktigste er å gi et bedre tilbud til folk. Når man får opp frekvensen har det mye å si for folks oppfatning av tilbudet. Og det spiller en rolle at man sparer 40 til 50 milliarder kroner ved å ikke bygge bro, sier Rødseth.

Sintefs undersøkelser viser at folk foretrekker tunnel og bro foran ferge. Høyset tror ikke fergemannskapene blir overflødige med det første. 

– Jeg tenker at en ting i hvert fall er sikkert: Vi kommer fortsatt til å ha behov for sjøfolk også i framtiden, sier Høyset.

Sikkerhetstrene øyfolk

På Bastø Fosens ferge mellom Moss og Horten er det allerede testet ut autonom overfart. Likevel er det et stykke igjen til fergene kan bli ubemannede. Unntaket kan bli strekninger i mer grisgrendte strøk.

– Personlig tror jeg det er vanskelig å se for seg at fergene kjører helt ubemannet. Unntaket kan være ferger til små øyer med 15-16 fastboende. Det finnes noen av dem, blant annet her i Trøndelag. Der kan det være like fornuftig å trene opp folk på øyene til å operere sikkerhetssystemene, og så kan man få en on-demand-ferge, sier Rødseth.

Han nevner fergestrekningen til Ytterøy i Trondheimsfjorden, som skal ut på anbud i 2024. Der kan det bli aktuelt med flere avganger, men med sovende mannskaper.

Les også

Smartere ferger

De aller fleste innspillene trekker fram at det bør stilles krav om 4G eller 5G på overfartene. I tillegg kommer det innspill om at kjøretøy bør plasseres mer rasjonelt, så ikke halvfulle ferger har all vekten i én ende og motstanden i sjøen blir unødvendig stor.

Standardiserte ladeløsninger trekkes også fram av flere. Norsk elektroteknisk komite (NEK) sitt landstrømutvalg har allerede satt i gang et prosjekt som skal komme fram til en mulig standardløsning for ferger. 

DNV påpeker at Vegvesenet bør kreve at dataene fra de automatiske fergene skal deles åpent, slik at andre kan bruke det til ny teknologiutvikling.

Høyset mener utviklingen mot mer automatisering og digitalisering bør komme som opsjoner i anbudene fra myndighetene, ikke som direkte krav.

– Da vil man få dekket kostnadene ved å teste og utvikle nye løsninger. Det er bedre å ta det steg for steg enn i ett stort jafs.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.