F-35

Fra i dag er det F-35 som passer på Natos nordflanke

Offisiell overtakelse av QRA-beredskapen.

To norske F-35A over Island i forbindelse med Nato-oppdraget «Iceland Air Policing» (IAP) i mars i fjor.
To norske F-35A over Island i forbindelse med Nato-oppdraget «Iceland Air Policing» (IAP) i mars i fjor. (332skvadron/Forsvaret)

Offisiell overtakelse av QRA-beredskapen.

40 år etter at F-16 overtok Nato-beredskapen fra F/CF-104 Starfighter, sendes stafettpinnen videre.

Torsdag er det F-35A stasjonert på Evenes flystasjon som går på skarp beredskapsvakt og blir Natos nye spydspiss i nord.

Den formelle overtakelsen markeres med en seremoni på den framskutte basen torsdag.

– Dette er en stor milepæl for oss som nasjon. Det at vi nå er først i Europa til å bringe F-35 på kontinuerlig femtenminutters beredskap, er også et stort steg for Nato. Vi må ha evne til tilstedeværelse i vår egen bakgård i nord, og det at det nå skjer med et moderne femtegenerasjons kampfly, er viktig, sier generalmajor Rolf Folland, som er sjef for Luftforsvaret, til Teknisk Ukeblad.

Les også

Ekstra kvalitet

QRA («Quick Reaction Alert») er et oppdrag Luftforsvaret gjør for Nato. 24 timer i døgnet, året rundt, skal to F-35A på Evenes kunne være på vingene i løpet av 15 minutter. Det handler om å rykke ut dersom det er noe Nato har behov for å reagere på eller se nærmere på, eksempelvis identifisere russiske fly.

Oppdraget har eksistert siden 1960 og ble gjennomført med F-86K Sabre i perioden 1960-67, med F/CF-104 Starfighter fra 1967-82 og de siste 40 årene med F-16. 

Sjef Luftforsvaret generalmajor Rolf Folland og sjef 132 luftving oberst Øivind Gunnerud under øvelsen Falcon Deploy på Evenes i fjor høst. Dette var den siste testen for å sikre at QRA-oppdraget kan løses med F-35A. Foto: Ronja Natalie Røe Nilsen / Forsvaret

– Dette er et oppdrag vi kjenner godt, og det er løst på høyt nivå fra Bodø. Vi tar med oss all den erfaringa videre. Det som endrer seg, er kapabiliteten, sensorkapasiteten og samvirkeevnen i F-35 som vil tilføre oppdraget en ekstra kvalitet, sier Folland.

Han understreker at det er mange folk, både på Ørland, Evenes og Bodø, som har gjort veldig mye godt arbeid over flere år for å nå denne milepælen:

Fire års forberedelser i Norge

Fra de første flyene kom til Norge høsten 2017 til første operative evne (IOC) ble oppnådd to år senere.

Deretter har det vært to deployeringer til Island, for å uføre Nato-oppdraget «Iceland Air Policing» (IAP) og mye testing på Evenes i fjor. Blant annet stresstesting av hele systemet, inkludert flystasjonen, med åtte F-35 deployert til den framskutte basen.

– Vi er virkelig tidlig ute i partnerskapet med operative leveranser med F-35, noe jeg er veldig stolt av. Det er mange som fortjener en stor takk for arbeidet som er lagt ned, sier generalen.

Det er fortsatt slik at de norske F-35-flyene ikke har full operativ evne (FOC), det ligger fortsatt cirka tre år fram i tid. Da vil flyene blant annet ha integrert Joint Strike Missile (JSM) som kan bæres internt i våpenrommet.

Les også

Det blir en kraftig økning av aktivitetsnivået på den nye framskutte basen. Det er snakk om få uker til det startes testing med Orion-erstatteren P-8A Poseidon, der målet er å oppnå første operative evne om halvannet år og full operativ evne omtrent samtidig med F-35A.

Luftforsvaret har i dag 34 F-35A: 24 i Norge og 10 i USA der de brukes til trening på flybasen Luke i Arizona.

F-16 fortsetter for Nato 

QRA-beredskapen er et oppdrag som har eksistert siden 1960. Nordflanken har lenge vært ansett som det travleste i Natos kommandokjede, men etter det TU kjenner til, er det mye som tyder på at Østersjøen har overtatt denne posisjonen den siste tida.

I fjor ble beredskapsflyene fra Bodø, altså F-16, «scramblet» totalt 34 ganger. Det er fem år siden sist alarmen gikk så sjelden. Til sammenligning var norske F-16 fra 331 og 334 skvadron oppe og identifiserte hele 544 sovjetiske fly fordelt på 200 scrambles i toppåret 1984.

Storparten av de norske F-16-flyene er langt fra ferdig i tjeneste for Nato. 32 av dem skal i løpet av 2023-2024 tas i bruk av Romania der de er forventet å operere i ytterligere ti år.

– Det er kjempebra at de kan benyttes videre til forsvar av natoterritorium. Flyene har fortsatt veldig mye god kapasitet igjen som nå kommer til nytte for alliansen og fellesskapet. Det sier også en del om kvaliteten på det som gjøres av teknisk arbeid her til lands, sier Folland.

Les også

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå