.jpg)
Etter gjentatte forsinkelser på det koreanske verftet, var det et etterlengtet lyspunkt for Sjøforsvaret da de 16. november 2018 endelig kunne overta det nye logistikkfartøyet KNM Maud – for øvrig tre dager etter at fregatten KNM Helge Ingstad sank.
Fire måneder senere, i mars 2019, seilte Forsvarets største skip til sin hjemhavn Haakonsvern. Siden har det vist seg at problemene på verftet har fortsatt etter fartøyet kom til Norge.
Det er vesentlige mangler som må utbedres før «Maud» kan tas i operativ bruk, og nå varsles det om ytterligere forsinkelser.
Det kommer fram i Forsvarets årsrapport for 2019. Her går sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, gjennom fjoråret og hva som venter videre i 2020.
– Som følge av mangler ved leveransen og garantiarbeider, er Sjøforsvarets plan for operativ evaluering vesentlig forsinket. Fartøyet vil ikke oppnå «Full Operational Capability» (FOC) før i 2021, skriver Stensønes.
Da nærmer vi oss 20 år siden arbeidet med å anskaffe det nye logistikk- og støttefartøyet startet,
Dette er skipet Kongsberg tilbyr for å fylle hullet etter Helge Ingstad
Ikke ferdig
Situasjonen for logistikk- og støttefartøyet beskrives slik:
– KNM Maud ankom i 2019 og har vært i garantitid hele 2019. Status er at fartøyet ikke er ferdig, det er utestående vesentlige garantisaker, og fartøyet mangler sjødyktighetsdokument.
Når verftet har utbedret manglene på fartøyet, skal skipet gjennomføre «Flag Officer Sea Training» hos britiske Royal Navy før det oppnår full operativ evne.
– Vi vet ikke nøyaktig tidspunkt for gjennomføring av dette i 2021. Det var planlagt i år, men fartøyet fikk seilingsforbud, sier kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret til Forsvarets forum som først omtalte saken.
I februar i fjor, mens KNM Maud var på vei fra Sør-Korea til Bergen via San Diego, var det fortsatt slik at dette skipet var påtenkt en vesentlig rolle i de avbøtende tiltakene etter tapet av en fregatt, gjennom å seile med dobbel besetning på dette fartøyet samt en gjenværende fregatt.
Stensønes berører ikke akkurat dette i rapporten, men skriver derimot at Kystvaktens tidligere rapporterte volumutfordringer, det vil si evne til å være flere steder samtidig, i større grad også gjør seg gjeldende for Marinen. Strukturreduksjonen påvirker Sjøforsvarets helhetlige operative evne, både i overflate-, luft- og undervannsdomenet.
Hovedutfordringen i Sjøforsvaret relateres til bemanning, ammunisjonsbeholdninger, mangel på NH90-helikoptre og en aldrende struktur, oppsummerer kontreadmiralen.
Korona stopper ikke koreanske kanoner: Den store artilleri-leveransen starter nå
Pågått siden 2002
Arbeidet med å skaffe nytt logistikkfartøy har pågått siden 2002. Forsvarets logistikkorganisasjon startet planarbeidet i 2006 før «Prosjekt 2513» ble godkjent av Stortinget i 2009.
Det koreanske verftet Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering (DSME) vant anbudskonkurransen i 2013. Da ble det avtalt levering innen 30. september 2016.
Etter byggestarten i mai 2015 kom det mange negative meldinger fra DSME. Blant annet skal prosjektet i 2015 indirekte ha blitt rammet av to branner på verftet, som ligger på øya Geoje, en times biltur sør for Busan.
- Sommeren 2016 var det klart at prosjektet var flere måneder på etterskudd. Da fikk Stortinget beskjed om at fartøyet skulle bli levert tidlig i 2017.
- Da vi kom til januar 2017, var skipet blitt ytterligere rundt ni måneder forsinket. Da ble leveransen estimert til å finne sted «medio høsten 2017».
- I slutten av juni 2017 skrev Teknisk Ukeblad en ny sak om prosjektet. Da var budskapet fra Forsvarsmateriell at leveransen ville skje «i løpet av året».
Da Forsvarsdepartementet la fram enda en ny tidsplan i september 2017, forklarte de at forsinkelsene i hovedsak skyldtes verftets mildt sagt anstrengte økonomiske situasjon der den sørkoreanske regjeringen bidro med flere redningspakker.
Holdt tett om at de ikke får 21 viktige kampvogner til å virke: Her feirer de at leveransen er «ferdig»
Undervurderte kulturforskjeller
Når KNM Maud blir operativ, skal hun bidra til at Marinen og allierte flåtestyrker kan operere over lang tid både i hjemlige og internasjonale farvann. Oppdraget handler om å gi resten av kampsystemene økt tilgjengelighet og utholdenhet gjennom å utføre logistikkoperasjoner der fartøyene befinner seg. Dette er en etterspurt kapasitet i Nato.
Det kan være snakk om drivstoff, reservedeler, ammunisjon og sanitet. Skipet er konstruert for såkalt «Replenishment at Sea» (RAS), altså etterforsyning på åpent hav under fart. Det har hangarkapasitet til to NH90-helikoptre, og kan fungere som kommandofartøy.
Da Teknisk Ukeblad var med «Maud» inn til Haakonsvern for litt over et år siden, beskrev skipssjef Thorvald Dahll RAS-tårnene som skipets viktigste våpen:
– Det er avansert automasjon, styring og hydraulikk som skal til. Vi kan etterfylle via alle tre slanger og et skip på hver side samtidig. Det kan vi gjøre opp i maks 16 knop og sjøgang på 5–6 meter, fortalte han.
Han kommenterte også forsinkelsene med skipet fram til dette tidspunktet:
– Vi trodde vi var godt forberedt, men ser nå at vi undervurderte kulturforskjeller, og opplevde større kommunikasjonsproblemer. DSME er et topp verft, men det er noe annet å bygge ett spesialskip som dette, enn 10–20 like container- eller bulkskip i serier, sa skipssjefen.
.jpg)
Skylder på korona og produsenten: Nok en forsinkelse for nye AW101-redningshelikoptre
