Kartlegger tareskogen

Forskere slepte kamera langs Møre-kysten for å filme tareskogen 

Skal kartlegge Norges tareressurser.

Forskere kartlegger tareskogen langs kysten for å finne ut hvor mye tare som fins. Foto: Jonas Thormar/Havforskningsinstituttet.
Forskere kartlegger tareskogen langs kysten for å finne ut hvor mye tare som fins. Foto: Jonas Thormar/Havforskningsinstituttet.
EKSTRA

Skal kartlegge Norges tareressurser.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tareskogen langs kysten er oppvekstområde for flere fiskearter i tillegg til å være en ressurs i seg selv. Den binder også CO2 og har en viktig rolle i klimaregnskapet. 

Problemet er at det finnes lite data om hvor mye tare det er langs Norskekysten. En gruppe forskere har derfor samlet inn data i et testområde på 1150 kvadratkilometer på Sunnmøre for å lage en modell som skal oppskaleres til å gjelde resten av landet.

For å kartlegge tareveksten, har de rett og slett slept et kamera etter en småbåt langs kysten og filmet plantene.

– Vi har fått tilgang til veldig gode data i testområdet. Modellen har vist seg 84 prosent sikker, noe som er veldig bra, sier Kjell Magnus Norderhaug i Havforskningsinstituttet. 

Ekkolodd og bølgemåling

I tillegg har de brukt ekkolodd for å se på bunnforholdene, og fått bølgedata fra Meteorologisk institutt. I tillegg har dykkere samlet inn prøver av taren. De har hentet inn dybdedata i 20 ganger 20 meters oppløsning. 

Til sammen gir det et bilde av hvor mye tare det er i området; hvor den befinner seg og tettheten. 

– Modellen gir et øyeblikksbilde av hvordan tilstanden ser ut nå. Tilstanden er ganske konstant over tid, så når man vet hvor mye det er der nå, kan man gå inn og ta nye prøver neste år for å se hvordan dette har endret seg, sier Norderhaug.

Slik ser kartet over tareforekomstene i testområdet på Sunnmøre ut. I de røde feltene er det mer enn 30 kilo tare per kvadratmeter. Kart: Havforskningsinstituttet/OpenTopomap

Binder CO2

Ifølge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) binder også stortarebestanden om lag 29 millioner tonn CO2 ved å pumpe gassen ned i vannet, og har dermed stor betydning for klimaregnskapet. 

Det er Fiskeridirektoratet som regulerer hvor det kan og ikke kan høstes tare, og kartleggingen av tare skal brukes av forvaltningen.

De siste årene har stadig nye områder i Trøndelag og Nordland blitt åpnet for taretråling. Kysten av Nordland og deler av Trøndelag har ligget brakk for tare i en periode etter 1970-tallet da store mengder kråkeboller beitet ned taren. Ettersom havet er blitt varmere, har kråkebollene forsvunnet og taren vokst tilbake.

Hvis alle tareskoger vokser tilbake, vil de binde 65 millioner tonn CO2, ifølge Miljødirektoratet.

Voksende industri

Selskapet FMC Biopolymer har nærmest monopol på taretråling i Norge. Det er også en av partnerne i kartleggingsprosjektet. Selskapet utvinner alginat fra taren, og bruker det blant annet som ingrediens i kosttilskudd. 

Årlig høster selskapet 160.000 tonn stortare, og dagens beste estimater antyder at det står mellom 50 og 60 millioner tonn stortare langs kysten.

– Estimatet er basert på en hel del antagelser, og vi ønsker en mer vitenskapelig tilnærming til dette. Vi vet at det er store mengder tare der ute, men vi er avhengig av å høste bærekraftig, sier Trond Helgerud, teknologisjef i FMC Biopolymer. 

Tarekartlegging

Biomassemodellen for stortare er utviklet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og FMC Biopolymer. Modellen for bølger og undervannsstrøm er utviklet av Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt. 

Modellen er testet opp mot uavhengige data, som viste et samsvar på 84 prosent. 

Totalt ble det målt 470.000 tonn stortare i testområdet på 1150 kvadratkilometer.

Han viser til regjeringens mål om å hente mer verdier fra marine ressurser, og sier taretrålingen er et ledd i å nå det målet. 

– Dette er en næring i vekst. Salget av alginat øker jevnt hvert år, sier Helgerud.

Høstingen foregår ved at en båt trekker en trål etter seg og tar opp taren i et gitt område. Deretter tråler de andre områder før de kommer tilbake til det samme stedet fem år senere, når taren har vokst tilbake.

Fiskerorganisasjonene er kritiske til taretrålingen, også når det tråles for å forske på taren, fordi tareskogen også er oppvekst- og gyteområde for fisk. De mener det er for lite kunnskap om hvordan tarehøstingen påvirker fisken. 

Forenkler modellen

Stortaren er størst på Sunnmøre. Jo lenger nord og sør man kommer fra Sunnmøre, jo mindre blir plantene. Felles for områdene med mye tare er at havbunnen er fast slik at plantene kan feste seg. I tillegg trives de på grunna der mye lys slipper til, og bølgene er aktive. 

Forskerne tar sikte på å lage en forenklet modell der de kun samler inn data om bølger og bunnforhold. Så vil de sammenligne den med den mer detaljerte modellen, og se om avviket er stort. 

– Nå har vi en supermodell med veldig gode data fra et lite område. Målet er å si noe om taren langs hele kysten. Vi skal først kjøre den enkle modellen i testområdet og sammenligne den med den gode modellen. Hvis de samsvarer skal vi begynne å samle inn data til en enklere modell langs resten av kysten til neste år, sier Norderhaug.

Modellen beregner at det er 470.000 tonn tare i testområdet på Sunnmøre.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå