(Bilde: Ingrid Holm Finseth / Nexans)

UTENLANDSKABLER

– For sent å bygge kabler til Tyskland

Tyskland skaffer seg fleksibel kraft på annen måte, sier Eon-direktør Stein Dale.

TYSKLANDSKABELEN

Skal eies 50 prosent av Statnett og 50 prosent av en konstellasjon bestående av nettselskapet Tennet og den tyske investeringsbanken KfW.

Kabelen vil ha en kapasitet på 1400 MW og gå mellom Tonstad i Vest-Agder og Schleswig-Holstein i Tyskland.

Statnetts mål er å ta en investeringsbeslutning i midten av 2014 og at kabelen skal stå i drift i 2018.

BERLIN: På Energi Norges vinterkonferanse i Berlin onsdag ettermiddag var konserndirektør Stein Dale i Eon skeptisk til planene om å bygge kraftkabler mellom Norge og Tyskland for å løse Tysklands behov for fleksibel kraft når sol- og vindkraften ikke leverer.

– Hvor mye kabler tror dere da at man trenger, om Norge skal være så vennlig å være denne flotte backup-kapasiteten. Jo, tallet ligger opp mot 70 GW (=70.000 MW). Så da må dere jammen sette i gang å bygge, sa Dale.

– Toget er gått

Statnett arbeider med å få på plass én kabel på 1400 MW til Tyskland i 2018, mens har sagt at det også er aktuelt med enda en kabel lengre fram i tid. Men Dale hadde ingen tro på bygging av kabler fra Norge til Tyskland.

For jeg tror de kommer til å lete etter andre løsninger. Planleggingstiden er for lang, toget er gått. Det kan være at det kommer en og annen kabel, men jeg tror ikke det blir løsningen, sa Dale.

Ingen kabeltro

Etter sin tale utdypet Dale sin kabelskepsis overfor Teknisk Ukeblad. Han understreker at utbyggingsplanenes skjebne avhenger av hvordan kraftmarkedene utvikler seg framover.

– Slik jeg ser det, tror jeg ikke det blir tatt store beslutninger om bygging av kabler i nær framtid.

– Så du tror ikke på en eneste kabel mellom Norge og Tyskland?

– Jeg tror det vil være utfordrende å få til de beslutningene basert på hvordan markedssituasjonen ser ut nå.

Les også:  Europas solkraft-boom gjør utenlandskablene mindre lønnsomme

Klar til avgang

Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge er uenig med Dale i at kabeltoget er gått.

Tvert imot har han god tro på at den planlagte kabelen til Tyskland blir bygget.

– Men det er klart at tyske kraftleverandører og andre deler av tysk næringsliv også ser muligheter for å levere fleksibilitet fra andre kilder. Vi må forvente at kampen om fleksibilitet er en markedsplass der mange mener de kan levere ulike produkter. Og så kan vi tilby fleksibilitet gjennom kabel, sier han til Teknisk Ukeblad.

I tillegg til snakke om kabler, fortalte Dale i sin tale også om hvor vanskelig det er blitt å planlegge kraftutbygginger sammenlignet med hva det var før. Fra 2005 til 2011 satt Dale i Statkrafts konsernledelse, fra 2008 som finansdirektør.

– I Statkraft-tiden kunne vi se tjue, tredve, førti, femti år fram i tid og så bygge vannkraft fordi vi hadde så god visibilitet. I dag vet vi ikke hvor kapitalen går, vi vet ikke hvor politikerne går, vi er usikre på markedene, og vi ser at visibiliteten for investorene og beslutningstagerne blir kortere og kortere. Konsekvensen er at det tas fryktelig få investeringsbeslutninger på større kraftanlegg i det hele tatt i Europa, sa Dale.

Les også: 173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem

Ingen hemmelige penger

Eon-direktøren viste til at både de og andre kraftselskaper i Tyskland har tatt mange gasskraftverk ut av drift fordi gasskraften ikke er konkurransedyktig.

Isteden subsidieres det inn fornybar kraft inn i systemet, samtidig som det produseres mye kullkraft fordi kullet er så billig.

– Det er veldig lite sol i deler av Tyskland. Noen har brukt det morsomme begrepet at det er omtrent som å bygge vannkraft der det ikke er vann. Men det gjør tyskerne, sa Dale.

Han anslo subsidieringen til å dreie seg om hele 150-180 milliarder euro, og mente dette svekker Tysklands konkurransekraft. For det er bedrifter og privatpersoner som må betale.

– Det er ikke hemmelige penger som de har funnet opp et eller annet sted som kan brukes til dette, pengene må hentes fra et eller annet sted, understreket han.

Marginalisert gass

I sitt foredrag nevnte han at krisen på Krim kan få negative følger for norsk gasseksport.

– Hvis europeiske og amerikanske politikere kommer med sanksjoner på energiområdet mot Russland, og det medfører mindre gasstilførsel, så vil Europa lete etter andre energikilder, uitdyper han overfor Teknisk Ukeblad.

Men europeerne ville vel da vende seg til Norge for mer gass?

– De ville sikkert gå til Norge og spørre der, og så ville de begynne å se etter hvilke andre muligheter de har.

Så på sikt vil det ikke være bra for norsk gasseksport?

Jeg har ikke lyst til å spekulere på hva det betyr for Norge, men jeg tror at norske politikere og ledere av norske energiselskaper må tenke over den strategiske betydningen av norsk gass i Europa når de ser at gassen ikke er konkurransedyktig, sier Dale.

Les også:

Mer fornybar energi vil øke risikoen for kollaps i kraftnettet

75 prosent av Europas kraftmarked er nå koblet sammen

Sverige installerte 30 ganger mer solkraft enn Norge i fjor