– Denne gleder jeg meg kanskje aller mest til å ta bruk. En tjeneste som gir meg mulighet til å sove to timer til før jeg stiller meg kø, er en stor nyvinning, oppsummerte IKT-Norges Torgeir Waterhouse da han oppsummerte Statlig finansiering av gode ideer valg på en pressekonferanse i går.
137 søkere, 600 sider med prosjektsøknader med ønsker om til sammen 28 millioner kroner i statlig oppstartsstøtte skulle hos fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) i går snevres inn til 2,5 millioner kroner.
Les om idédugnaden her: Statlig finansiering av gode ideer
17 prosjekter ble belønnet med mellom 40 000 og 200 000 kroner.
Se hele listen over vinnere og korte prosjektbeskrivelser HER (anfebales)
Lang UDI-kø
Tanken bak tjenesten Torgeir Waterhouse gleder seg til – en mobilbasert applikasjon som muliggjør å trekke kølapp uten fysisk å være til stede – oppsto selvsagt i en kø.
– Ideen kom da jeg måtte stå i lang kø for å få fornyet arbeidstillatelsen min hos UDI. Jeg tenkte: Hvorfor finnes det ikke en tjeneste som gjør at jeg kan registrere meg i køen hjemmefra, få en beregning av ventetida – og heller sove en time ekstra? forklarte idéinnehaveren, kinesiske Daoshan Li.
Frivillighet i sentrum
Selv om kølappsystemet til Li kanskje var ideen som løser det mest dagligdagse irritasjonsmomentet, var det andre prosjekter som stakk av med de høyeste støttebeløpene.
Blant prosjektene som ble tildelt maksbeløpet på 200 000 kroner, kan vi nevne
Tomme hender fra Funkbit – en frivillighetsbasert wiki-portal med nyttige tips mot formelle fallgruver for gründerbedrifter.
Borgerkanalen fra Computas – mobilapp for brukergenerert innhold/rapportering av aktuelle hendelser i nærområdet.
Matematikknett fra systemutvikler Terje Kolderup – nettbasert pedagogisk verktøy, webapplikasjon for løsning av matematiske ligninger med fokus på deling.
Masterbloggen fra Forening for masterformidling – nettsted for å dele masteroppgaver og synliggjøre «bortgjemt» forskning gjort av masterstudenter.
Også et debattinnspill
Nettopp frivillighetselementet ble trukket fram av fornyingsminister Rigmor Aasrud.
– Felles for alle søkerne er at de har tatt utgangspunkt i Web 2.0-teknologi og samarbeidskultur. 90 av de 137 søkerne vil i tillegg basere tjenesten på offentlige data, mange av dem kart. Ideene, også mange av dem som ikke nådde opp, inspirerer til tjenester det offentlige aldri hadde tenkt på at vi trengte, sa Aasrud.
I EU anslår man at det ligger 200 milliarder kroner i urealisert verdiskapningsgevinst for offentlige data, minnet statsråden om.
Les også: Vil ha alle data ut til alle
– Vi ønsker å kartlegge hvor stort dette potensialet er også i Norge. Samarbeidskulturen på nettet er et område det satses på i blant annet Danmark, Nederland og Storbritannia. Vi ønsker at også Norge skal være i teten på dette feltet. Og disse søknadene gir gode innspill til hvilke offentlige data som burde gjøres tilgjengelige, sa Aasrud.
– Slipp innovasjonskraften løs
Dette må låte som musikk i ørene på IKT-Norges Torgeir Waterhouse, som utgjorde juryen sammen med NRK Betas Eirik Solheim og Hilde Lovett fra Telenor Corporate Development.
Waterhouse har lenge kjempet for å frigjøre flere offentlige data, spesielt kartdata.
– Det at det vært så bred innfallsvinkel – alt fra små, spesifikke løsninger til store tjenester – har vært spennende å se, til tross for at såpass få offentlige data er tilgjengelige. De mange ideene som er kommet fram her, er i seg selv et godt argument for å slippe innovasjonskraften løs, sier Waterhouse.
Hvis det kunne danne seg en kultur blant offentlige etater der man konkurrerer om de mest spennende nettbaserte tjenestene, har vi oppnådd mye, mener han.
– Vi skal huske at dette kan være grobunn til framtidige tjenester Norge kan eksportere til utlandet, ikke bare ha glede av her hjemme, sier Waterhouse.
Lover ikke fast opplegg
Fornyingsminister Rigmor Aasrud forteller til Teknisk Ukeblad at hun så for seg at det kanskje bare ville komme rundt 15 ålreite forslag, og regnet på forhånd 40 søknader som en suksess.
I stedet kom det altså 137.
– Er ikke 2,5 millioner i sammenhengen en fillesum, med tanke på den innovasjonslysten dette viser?
– Jo, men samtidig var dette et prøveprosjekt der vi ville se hvor landet lå. Responsen har bekreftet over all forventning at det norske nettsamfunnet preges av skaperevne- og vilje, kreativitet og kunnskap, sier Aasrud.
– Betyr det at vi vil se flere slike utlysinger, med større rammer?
– Kanskje, men også kanskje ikke. Vi skal være forsiktig med å la det gå «planøkonomi» i dette. Å byråkratisere en fra før spennende prosess gjennom et fast årlig virkemiddelapparat kan virke mot sin hensikt, sier Aasrud.
