Vi skriver den 26. desember 1942 og Norge er som kjent under tysk okkupasjon.
Et sjøfly av typen Heinkel 115B, tilhørende Küstenfliegergruppe 906 med base på Sola, skal lande på Hafrsfjord da det går galt.
2-3 km fra museet
Den ene flottøren rives av, slik at flyet kantrer. Mannskapet berges sammen med den ene av motorene. He 115-maskinen synker imidlertid til bunns.
Ved Prestøya blir vraket liggende og glemt. Helt til det ved en tilfeldighet blir oppdaget i september 2005 da Sjøkartverket tester ut nytt sonarutstyr.
Og som en liten skjebnens ironi: Vraket av flyet, som er så sjeldent at det ikke finnes noen utstilt noe sted i verden i dag, blir oppdaget under tre kilometer i luftlinje fra lokalene til Flyhistorisk museum Sola.
– Det er jo aldeles utrolig at vi har et slikt klenodium rett utenfor museet, sier driftsleder Egil Endresen til Teknisk Ukeblad.
Heves 2. juni
Dersom alt går etter planen, vil flyet med kjennetegn 8L+FH igjen komme til syne om halvannen måned.
Dette blir en slags hjemkomst for Luftwaffe-maskinen. Lokalene til Flymuseet rett nord for rullebanen på Sola ble bygget av tyskerne for sjøflyoperasjoner.
– Klokka 08.00 lørdag 2. juni starter vi bergingsaksjonen. Målet er at flyet skal være trygt plassert i ferskvannstanken og kunne vises fram til Sola airshow som arrangeres helga etter, forteller Helge Nyhus som sitter i styret i venneforeningen.
Les mer om flystevnet: Viggen tilbake til Sola
Hafrsfjord er en terskelfjord. Indre del av fjorden, hvor vraket ligger, har lave oksygenverdier. Økologisk ubalanse er uheldig fra et miljøståsted, men gunstig for bevaring av det 70 år gamle flyet. Det gjør at korrosjonen er mindre enn man ellers kunne vente.
Dessuten er det lite bevegelse i bunnvannet, slik at vraket har fått ligget i ro. Flyet ligger opp ned på bunnen og ser ut til å være svært lite skadet.
– Men det er like mye salt i dette vannet. Så når flyet heves, må det umiddelbart demonteres og spyles rent, sier Helge Nyhus som sitter i museumsstyret.
Noen år i ferskvannskar
Flyet skal opp fra bunnen ved hjelp av ballonger og vinsj og slepes inn til land like ved museet mens det fortsatt befinner seg like under overflaten. Derfra skal det løftes svært sakte ut av vannet med en mobilkran.
Flyet var lastet med to bomber da det sank i 1942, men disse er for lengst uskadeliggjort av norske minedykkere.
Selv etter demontering og grundig rengjøring vil det være saltvann mellom metallplatene som ikke lar seg fjerne. For å hindre at dette krystalliserer og sprenger platene fra hverandre, må flyet ligge minst et par år i et ferskvannskar for å trekke ut saltet.
Betongtanken måler 10x15x2,4 meter.
– Husk, dette er et stort fly, det er omtrent som en DC-3-er! Planen er å belyse tanken og lage tre vinduer slik at det går an å se inn for besøkende, forteller Nyhus.
Det er registrert noen flere slike heinkelvrak i norske farvann, men de er både mer komplisert å heve og antakeligvis i vesentlig dårligere forfatning.
– Et tysk fly som både det norske og svenske forsvaret har operert. Det er spesielt, påpeker Nyhus.
Det mener også Forsvaret.
Les også:
Denne båten kan dykke 50 meter
Disse kjemper om å erstatte Sea King
– Historisk meget interessant
I februar 2006 fikk Flyhistorisk museum Sola hevingstillatelse og disposisjonsrett til flyet fra Forsvarsmuseet (FMU).
I vedtaket beskriver Forsvaret flyet som historisk meget interessant i og med at Marinens flyvåpen hadde flytypen i operativ tjeneste i aprildagene 1940.
På slutten av 1930-tallet hadde det norske forsvaret behov for moderne sjøfly og bestilte seks He 115 fra Heinkel. Disse ble levert Marinens Flyvevåpen i perioden juli-november 1939.
I desember 1939 ble det bestilt ytterligere seks fly som naturlig nok aldri ble levert.
Da Tyskland angrep Norge var tre av flyene stasjonert i Tromsø, to i Bergen og ett på Sola sjø. Sistnevnte, F 60, ble tatt av tyske styrker 9. april, men de øvrige flyene kjempet på norsk side under kampene i Norge.
Omtrent samtidig med den norske bestillingen, anskaffet Sverige tolv He 115. Disse ble brukt i nøytralitetsovervåkingen gjennom krigen og var i tjeneste til begynnelsen av 1950-tallet.
Arado, Caproni og Messershcmitt
– Det er ingen tvil om at He 115 blir et stort løft for flymuseet vårt sammen med tre andre restaureringsprosjekter fra nyere tid, sier Endresen.
De tre flyene han sikter til er et tysk treningsfly av typen Arado 96. Den finnes det kun ett annet eksemplar av, i Berlin, som er i dårlig stand.
Det norske eksemplaret, en Ar 96 B-1, ble hevet i relativt god tilstand fra Storavatnet ved Bremnes i 1992. Skroget er ferdigrestaurert, men det gjenstår noe arbeid på vingene.
I tillegg kommer en italiensk Caproni Ca 310 lett rekognoserings- og bombefly. Også dette unikt på verdensbasis.
Et tredje pågående restaureringsarbeid er en Messerschmitt Bf 109. Med unntak av spanskbygde eksemplarer, er heller ikke dette fly det florerer av på utstillinger rundt omkring.
– Vårt eksemplar er en Gustav, G-versjon. Det vil si; det ser ut som det er en form for bastard ved at det er utført en del feltendringer på den, forteller Endresen.
Har motor fra før
Den ene av motorene på He 115 rakk altså tyskerne å berge før flyet sank.
– Heinkel 115 benyttet BMW 132-motorer som jo også ble brukt på Junkers 52, slik at det finnes en del av dem. Vi har en selv som vi er i ferd med å restaurere, forteller Endresen.
Det ligger i kortene at denne motoren vil få en ny tilværelse på vingen på He 115-en om noen år. Stiftelsen er også i besittelse av flottører identisk med dem som satt på He 115-maskinen og som ble fjernet før det sank.
Men nøyaktig på hvilken måte flyet skal restaureres har flymuseet vedtatt å vente med å avgjøre.
– Alle slike beslutninger venter vi med til flyet befinner seg i ferskvannskaret. En slik prosess ville kommet i veien for det primære målet som jo er å heve flyet og få det helberget på land, påpeker Endresen.
Venneforeningen har knyttet til seg mange bidragsytere og en del sponsorer til hevingsaksjonen og det påfølgende arbeidet med restaurering, preservering og dokumentasjon. Men de legger ikke skjul på at de fortsatt trenger mer hjelp.
Selv om ildsjelene bak museet i snart 30 år har opparbeidet mye erfaring og kompetanse på området, ligger det an til at mye av restaureringsarbeidet blir satt bort til utenlandsk ekspertise.
Les også:
Dette huset er en resirkulert Boeing 747
Slik skjerpes kontrollen i luftrommet
Noen av verdens fremste jetakrobater kommer til Norge
Se hvordan flygere blendes av lasere
