EUs import av LNG gir CO2-sjokk

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Utslipp fra kullkraft ligger an til å sette ny rekord i 2022, skriver Climatewire med blant annet det internasjonale energibyrået IEA som kilde.

Bakgrunnen for dette er den energikrisen som Russland har skapt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Når EU dramatisk øker importen av LNG, bidrar det i seg til økte utslipp av CO₂. Grunnen er at produksjonen av den flytende nedkjølte gassen slipper ut mer CO₂ enn rørgass. Men det som er verre: EU sikrer seg LNG som skulle vært brukt i Asia, men der erstattes den i økende grad av kull. 

Forsvinner all russisk gass?

Russland leverte i fjor gassen til omkring 40 prosent av EUs forbruk. Nå er tallet nede i under 10 prosent. Frykten i mange EU-land er at president Vladimir Putin skal skru kranene helt igjen. Noe han truer med dersom EU vedtar den omstridte prismekanismen for gass.

Det kan bety en tøffere kamp om gassen i 2023 og dermed høyere priser, slik EU-kommisjonen frykter.

For å dekke opp for bortfallet av russisk gass, har EU lansert ambisiøse planer om å spare 15 prosent av gassforbruket og i tillegg investere massivt i fornybar energi. EU har lansert enklere konsesjonsregler for å vind- og solkraft for å fremskynde utbyggingen.

Men dette er ikke nok, og det går ikke raskt nok.

EU må øke importen av flytende nedkjølt gass (LNG) fra USA og Midtøsten. Dette er dyrt. I tillegg øker det utslippene av CO₂ på to måter:

• LNG-produksjon og -transport slipper ut mer CO₂ enn rørgass som den erstatter.
• De som taper i kampen om LNG, må dekke opp deler av energikonsumet med kull, som er verstingen når det gjelder klimautslipp.

En CO_2-bombe 

Ifølge Rystad Energy forventes det at LNG-forbruket i EU vil øke fra 95 milliarder kubikkmeter i 2021 til om lag 160 milliarder kubikkmeter (BCM) i 2022. Dette er gass som stort sett kommer på skip fra Midtøsten og USA. 

Beregninger som Rystad Energy har gjort, viser at den russiske rørgassen hadde et utslipp av CO₂ på rundt 0,175 kilo CO₂ per kubikkmeter ved gassproduksjonen og -transporten til kundene i EU.  

Direktør Tore Guldbrandsøy ved Rystad Energys kontor i Brussel sier at flytende gass (LNG) som fraktes på skip fra Midtøsten eller USA, i gjennomsnitt har et utslipp av CO₂ på 0,419 kilo per kubikkmeter gass. Det betyr rundt 16 millioner tonn i økte CO₂-utslipp som følge av at LNG erstatter rørgass – bare i år.

Verre neste år

Dette tallet vil trolig bli betydelig høyere neste år.

Dersom all russisk eksport via rør, blant annet gjennom Ukraina, stanser, vil dette kreve at 140 kubikkmeter må erstattes av LNG sammenlignet med 2021, noe som tilsvarer økte utslipp på 34 millioner tonn CO₂.

Dette vil være meget krevende på kort sikt på grunn av flaskehalser i leveransekjeden av LNG. Noe av dette må kompenseres med mindre forbruk i EU, økt fornybar eller mer kull.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

– Hvis en heller antar at 100 milliarder kubikkmeter russisk rørgass blir erstattet med LNG, vil dette gi økte utslipp på 25 millioner tonn ekstra i CO₂-utslipp i 2023 sammenlignet med 2021, forklarer Guldbrandsøy.

Mye av disse utslippene vil ikke synes i EUs CO₂-regnskap, fordi det vil skje i Midtøsten eller USA eller under transport.

Når LNG «tines» opp og brukes i kraftverk, industri eller husholdninger i EU, er utslippene de samme som for rørgass.

Brenner mer kull

Ettersom det bare er en svak økning i verdens produksjon av LNG, betyr det at den gassen EU-landene importerer, ville ha blitt brent andre steder. I første rekke i Asia, som har tapt kampen om LNG mot et mer betalingsvillig Europa.

Særlig i Asia har bortfallet av LNG ført til en drastisk økning i bruken av kull som slipper ut betydelig mer CO₂ enn naturgass. India økte kullforbruket med 9 prosent i september, skriver Climatwire.

Men selv i Europa økte kullforbruket i september med 8 prosent sammenlignet med samme måned året før. Det er ikke minst Tyskland som nå fyrer kraftverk med kull.

Les også

Slik må nettselskapene kvitte seg med den livsfarlige drivhusgassen SF6

Kan Norge hjelpe?

Den norske gassen har betydelig mindre CO» utslipp enn LNG og også lavere enn russisk rørgass.  

Norge vil i år eksportere 122 milliarder kubikkmeter gass til Europa, ifølge Olje- og energidepartementet. Dette er 8 prosent mer enn året før og betyr at norsk sokkel eksporterer det remmer og tøy kan holde. Det betyr at Norge hverken kan hjelpe med den akutte gasskrisen eller levere gass som er «mer klimavennlig».

Behovet for import av gass til EU vil være betydelig i de nærmeste årene, men unionen har planer for omfattende satsing på fornybar energi i tillegg til spareplaner. Målet for EU er en reduksjon i avhengigheten av importert energi, særlig gass, utover på 2030-tallet. Men frem til det vil LNG redde EU, og kull er «reserveenergien».

Men de nærmeste årene bygger EU-landene ut LNG-mottaksterminaler for å sikre seg mer gass.

Overinvestering i LNG?

Skyhøye energipriser, drevet i været av Russlands energikrig, har økt oppmerksomheten om EU-landenes importkapasitet for LNG. Det er en bekymring for at EU-landene skal investere for mye i LNG-kapasitet, noe kritikere mener kan forlenge fossilalderen.

Denne oversikten fra Global Energy Monitor viser de mange LNG-prosjektene i EU som er vedtatt eller planlagt.

Kommisjonen har slått fast at ingen langsiktige kontrakter som inngås nå skal vare utover 2050, da EU skal være klimanøytralt.

Les også

Sintef-direktør: – En nødvendig teknologi