Hydrogen har vært siste mote flere ganger allerede, uten at det har tatt av.
I dag utgjør hydrogen mindre enn 2 prosent av EUs samlede energiforbruk, og hydrogenet produseres i stor grad ved hjelp av naturgass eller kull, noe som fører til utslipp på 70–100 millioner tonn CO2 i året.
Men nå mener EU-kommisjonen at hydrogen nærmer seg et vendepunkt.
– Den nye hydrogenøkonomien kan bli en vekstmaskin, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.
Han varsler at EU nå skal ta globalt lederskap i utvikling av utslippsfritt hydrogen.
Ser stort potensial
I en ny hydrogenstrategi som ble publisert onsdag, viser EU-kommisjonen til prognoser som tyder på at hydrogen innen 2050 kan dekke hele 24 prosent av verdens totale etterspørsel etter energi. Skjer det, kan det bli snakk om en årlig omsetning på 630 milliarder euro.
EU-kommisjonen ser for seg at hydrogen kan sysselsette én million mennesker i EU direkte eller indirekte.
Hydrogen kan blant annet tas i bruk som drivstoff i tungtransport, som innsats i stålproduksjon og annen industri og til lagring av energi.
På den måten kan hydrogen bli en avgjørende brikke i det teknologiske puslespillet som skal sikre klimanøytralitet innen 2050.
I Norge la regjeringen fram sin hydrogenstrategi tidligere i år, uten å være like konkret som EU nå er.
Høy kostnad
EU-kommisjonen ser for seg en satsing i tre faser:
- Den første fasen går fra 2020 til 2024. I denne fasen er målet å få på plass elektrolysekapasitet på 6 gigawatt for produksjon av fornybart hydrogen. Dette skal sikre produksjon av 1 million tonn hydrogen.
- Annen fase går fra 2025 til 2030. I denne fasen er målet 40 gigawatt kapasitet og samlet produksjon av 10 millioner tonn fornybart hydrogen i EU.
- Tredje fase går til 2050. I denne fasen skal hydrogen tas i bruk i stor skala.
Men satsingen koster.
Bare fram til 2030 kan det bli snakk om investeringer på mellom 320 og 458 milliarder euro, ifølge EU-kommisjonens beregninger.
Forsker advarer Norge: – Kull er lagt for hat. Naturgass er neste
Prioriterer grønt
EU-kommisjonen gjør det samtidig klart at fornybart hydrogen – såkalt grønt hydrogen – vil bli prioritert.
Det blir dermed begrenset rom for såkalt blått hydrogen, det vil si hydrogen som er framstilt fra naturgass, men der man fanger og lagrer det meste av CO2-en som frigjøres i produksjonen.
Hydrogen fra naturgass vil bli tålt i en overgangsfase, men etter hvert må fornybart hydrogen ta over, kommer det fram.
For å lære mer om hydrogen, kan du høre på TUs podkaster om emnet, som er samlet i denne artikkelen.
Vil fase ut naturgass
I den nye strategien er det likevel utvetydig at det er fornybart hydrogen, såkalt grønt hydrogen, som vil bli prioritert. Disse signalene har den siste tida har skapt uro i den norske oljelobbyen.
Parallelt med hydrogenstrategien er det utarbeidet en plan for utviklingen av energisystemene i EU. Den viser at fossil naturgass gradvis vil bli erstattet.
– Der hvor elektrifisering ikke er mulig, eller simpelthen er for dyrt, trenger vi rene gasser og drivstoff som hydrogen, biodrivstoff og biogass. Og på den måten vil vi gradvis fase ut naturgass, sier EUs energikommissær Kadri Simson.
Innen 2050 er det ifølge EU-kommisjonens nye plan ventet at fossil naturgass vil utgjøre bare 20 prosent av gassen som forbrukes i EU.
Rester av uttørket innsjø er funnet på Mars
