Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Mens alles øyne her i Brussel er rettet mot sanksjoner mot Russland, energikrise og høye priser, pågår det en tautrekking i Europaparlamentet. Den kan gi EU-kommisjonen et betydelig politisk nederlag.
Innen utgangen av juli skal Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene) si ja eller nei til om atomkraft og gasskraft kan bli en del av den såkalte taksonomien.
Det betyr at de to energiformene, i alle fall for en overgangsperiode, vil få merkelappen «bærekraftig investering».
Det er den svenske europaparlamentarikeren Jytte Guteland sterkt imot.
Guteland, som sitter i miljøkomiteen, er en av de tydeligste klimapolitiske stemmene i Europaparlamentet.
Hun har den sosialdemokratiske gruppen med seg i spørsmålet om gass og atomkraft skal «grønnmerkes». Det er fire andre partier fra sentrum mot venstre som har samme holdning. Men det er avhoppere i flere grupper både på ja og nei-siden, og derfor kan det være at saken ikke avgjøres før under selve avstemningen i juli.
Hva betyr Ukraina-krigen?
Et flertall av parlamentets 705 medlemmer må avvise forslaget om det skal stanses.
En ukjent faktor er hvordan debatten om energisikkerhet og krigen i Ukraina påvirker denne saken. Dette var også tema da Kommisjonen møtte til høring i parlamentet i mars. En tydelig indikasjon på hvordan det går får en når Finanskomiteen og Miljøkomiteen stemmer over saken trolig i juni.
Guteland på sin side er meget skeptisk fordi hun mener Kommisjonen med dette forslaget vil svekke taksonomien. Hun minner om at dette skal være et verktøy for investorer og at det er langsiktig.
– Det er ingenting som hindrer noen i å investere i atomkraft eller gasskraft, men det må ikke få stempel som bærekraftig, slår hun fast.
Krav til teknologisk utvikling
– Men Kommisjonens forslag setter opp strenge kriterier for utslipp fra for eksempel gasskraftverk, når gasskraft vil være der for lang tid, er det ikke da bedre å utvikle teknologien?
– Det er mange bransjer som ikke omfattes av taksonomien. Dette er et verktøy som ikke er til for alle. Vi har hatt en debatt om vannkraftens plass i taksonomien. Om den var bærekraftig fordi den kan gå utover naturmangfoldet. Hvordan kan vi forsvare at vi setter strenge grenser for vannkraft, men så skal slippe en fossil energikilde som gass inn i taksonomien? Eller atomkraft med sine problemer med avfallet? Dette vil undergrave tilliten til EUs egen merking av hva som er bærekraftige investeringer, understreker hun, og legger til:
– Jeg mener at Kommisjonen «gjør bort seg» med dette forslaget. De må jo vri og vrenge på oss for å forsøke å forsvare at vi skal gi gass og atomkraft merkelappen bærekraftig, det går ikke.
Kommisjonen har i sitt forslag koblet gass og atomkraft. En taktikk som synes å være vellykket overfor medlemslandene, der hestehandelen er i gang. Forslaget er en såkalt delegert lovgivning. Kommisjonens forslag kan parlamentet og Rådet bare si ja eller nei til. Blant medlemslandene må det være minst 20 land som til sammen representerer 65 prosent av befolkningen for å stanse Kommisjonens forslag, mens det holder med 353 parlamentarikere.
EU vil kutte fossil energi med 70 prosent innen 2040
Holde på de lange linjer
Mange har vært bekymret for at energikrisen og krigen i Ukraina skulle sette arbeidet med den store lovpakken «Fit for 55» på vent. Det er lite som tyder på det nå.
– Det er viktig at vi ikke mister det langsiktige av syne. De løsningene vil velger for klima er for lang tid fremover, forhåpentligvis er krigen i Ukraina snart over, sier hun.
Hun mener det vil være en ulykke om man lot vedtak som skal kutte utslipp frem til 2030 bli diktert av den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon. I tillegg er satsing på fornybar energi en del av den sikkerhetspolitiske løsningen, det vil redusere avhengigheten av import av energi.
Hun er opptatt av at kvotehandelssystemet skal videreutvikles, men å utvide det til bygg og transport er hun ikke begeistret for.
Nei til ETS for bil og bygg
– Det er akkurat nå ikke flertall for det forslaget som Kommisjonen fremmet. Grunnen er at det ikke tar de nødvendige sosiale hensyn. Hun mener en kan oppnå mye av det samme ved å forsterke utslippskravene og på den måten fase inn utslippsfrie biler.
Gyteland er opptatt av at Europarlamentets rolle må være å skjerpe og ikke vanne ut klimakravene. Derfor er hun veldig opptatt av kraftfulle tiltak for energiøkonomisering som et viktig tiltak. Det er både sosialt rettferdig ved at man renoverer den dårligste bygningsmassen, og det sparer energi en ofte må importere.
– Men kan det ikke være en fare for at den grønne omstillingen blir noe som middelklassen tjener på?
– Nei, jeg mener en nå ser dette som en helhet. Det er en rådende oppfatning i samfunnet, i de politiske gruppene på EU-nivå at vi parallelt med det grønne skifte skal ha en sosial utjevning. Det er en innsikt om at dette henger sammen, sier hun og er tydelig på at det er viktig å komme i gang med omstillingen. Fordi jo raskere en gjør det, jo mindre brå blir omstillingen.
Rødt reagerer kraftig på Freyr-krav: – Blir verre og verre
