Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
I pakken Repower EU, som ble presentert i Brussel i formiddag, går EU-kommisjonen inn for å endre fornybardirektivet. I det forslaget som nå behandles av Europaparlamentet og medlemslandene, har de satt et mål om en andel på 40 prosent fornybar energi av EUs totale energiforbruk innen 2030. Dette foreslås økt til 45 prosent.
Energisparing skal økes fra 9 til 13 prosent frem til 2030.
Økningen er i tråd med hva et flertall i Europaparlamentet ønsker, spørsmålet er heller om Kommisjonen får med seg alle medlemslandene. Men det var medlemslandene som ba Kommisjonen komme tilbake med konkretiserte forslag etter at den la frem rammene for Repower EU i mars.
Du kan lese hele planen her.
Fornybarmålet er på EU-nivå. Det er ikke bindende nasjonale fornybarmål, men medlemslandene må bidra med økt andel fornybar, og kommisjonen passer på at de ikke henger etter.
Det var kommisjonens visepresident Frans Timmermans, som har ansvaret for det grønne skiftet, som sammen med energikommissær Kadri Simson presenterte Repower EU. Pakken kommer til å bli et sentralt tema når EUs stats- og regjeringssjefer møtes i Brussel 30. og 31. mai.
Han understreket at Russlands angrep på Ukraina har skapt store forstyrrelser i verdens energimarked. Men sa også: –Det er enorme muligheter innenfor fornybar energi.
Nye prosedyrer
Forslaget legger opp til en helt ny prosedyre for behandling av tillatelser for å bygge ut fornybar energi.
Prosedyrene og reglene for å få konsesjon skal bli like i hele EU. I tillegg skal saksbehandlingen være raskere.
Men det er fortsatt opp til de enkelte landene å avgjøre hvilke former for fornybar energi de ønsker.
Forhåndsdefinerte områder
EU-kommisjonen foreslår at medlemsstatene oppretter spesielle områder (Go-to areas) til lands og til havs, der det er naturlige forutsetninger for fornybar energi. Det vil si for eksempel mye vind eller sol. I tillegg der det ikke vil være stor fare for konfrontasjon med miljøinteresser. Her kan en få byggetillatelser innen ett år.
Disse områdene må være så store at de sikrer at det enkelte medlemsland når sitt fornybarmål. Det vil si den andelen fornybar energi det skal ha innen 2030.
Endringen i fornybardirektivet er merket «EØS-relevant» fra EU-kommisjonen. Men det er først når det er endelig vedtatt at det formelt avgjøres om det innlemmes i EØS-avtalen.
I 2020 var andelen fornybar energi av det totale energiforbruket i EU på 22 prosent.
Naturhensyn må vike
I forslaget slås det også fast at siden dette vil være områder som er forhåndsdefinert, behøves ikke spesielle utredninger av de naturinngrep utbyggingen forutsetter. Kommisjonen er tydelig på at i mange tilfeller vil kampen mot klimaendringene være overordnet naturhensyn og lokale protester.
Denne pakken vil også være tema på toppmøtet om vindkraft i Nordsjøen som den danske statsminister Mette Frederiksen holder i Esbjerg i dag 18. mai.
Satse mye på sol
Kommisjonen slår fast at utbygging av solenergi er det som raskest kan gi mer fornybar energi og dempe virkninger av høye energipriser for husstander og bedrifter.
Kommisjonen legger frem en kommunikasjon (tilsvarer en stortingsmelding) der en setter opp et mål om 320 gigawatt (GW) med ny solkraft innen 2025 og et mål om 600 GW innen 2030. Dette skal skje ved at man fjerner en rekke hindringer for å investere og bygge ut solkraft. EU lanserer en egen strategi for solceller på hustak, der man innfører gradvis påbud om å ha solceller på taket. Det vil starte med offentlige bygg og næringsbygg som har tak på over 250 kvadratmeter.
I 2029 foreslår kommisjonen at også alle nye bolighus skal ha solpaneler.
Solceller på tak er ukontroversielt, fordi det ikke griper inn i naturen. I tillegg vil det bety at husstander kutter strømregningen og kan bli nettoselger av strøm, såkalte «prosumers». Her peker kommisjonen på at det vil være ekstra viktig å få med de økonomisk svake gruppene. Kommisjonen varsler at dette vil bli fulgt opp med lovforslag.
Det skal også dannes en egen «solkraftallianse» med berørte parter for å fremme utbygging av solenergi. For utbygging av solenergi vil også «Go to-areas» som nevnt under fornybardirektivet være viktig.
Mye å spare
Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste legger også frem en kommunikasjon (melding) om de utenrikspolitiske aspektene ved EUs energipolitikk.
Kommisjonen håper å spare 80 milliarder euro på import av mindre gass, 12 milliarder euro på import av mindre olje og 1,7 milliarder på kutt i kullimport. Det utgjør til sammen mer enn 900 milliarder kroner i året i lavere importregning som en virkning av Fit for 55-pakken og Repower EU.
Dette kommer godt med fordi denne pakken krever investeringer i størrelsen 210 milliarder euro innen 2027, økende til 300 milliarder euro frem til 2030. Og kommisjonen legger ikke skjul på at det vil bli tøft å finansiere dette. Noe av dette vil bli finansiert med inntekt fra kvotehandel (ETS) og også med penger innenfor mekanismen som er laget etter pandemien, RRF.
Partnere i hydrogen
EU søker langsiktig samarbeid med land utenfor unionen når det gjelder hydrogen og understreker behovet for å skape et marked for fornybart hydrogen.
For å gjøre det mulig å importere ytterligere 10 millioner tonn hydrogen til EU, vil Kommisjonen etablere tre «importkorridorer».
Det er fra Middelhavsområdet, Nordsjøen og når forholdene tillater det fra Ukraina. Slike grønt hydrogen-partnerskap vil bidra til dekarboniseringen.
Må ha karbonfangst og -lagring
Men omfattende fornybarsatsing og import av hydrogen er ikke nok for å nå EUs ambisiøse klimamål om 55 prosent kutt i utslippene innen 2030. I forslaget understrekes det at det er behov for å fjerne CO2.
Kommisjonen vil at EU skal binde seg til å bringe innovative løsninger som CCS (karbonfangst og -lagring) og CCU (karbonfangst og -utnyttelse) til verdensmarkedet. EU er opptatt av at deres strenge miljøkrav oppfylles for transport, infrastruktur og lagring av CO2.
Alle disse dokumentene skal nå behandles av medlemslandene (Rådet) og av Europaparlamentet. Slik behandler EU lovsakene.
.jpg)
CO2-lagring: Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring
