Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
En samlet plan for havområdene ble torsdag lagt frem av EU-kommisjonen. Dette er et forsøk på å samle ulike deler av EUs havpolitikk. Det betyr politikk som regulerer havet som transportåre, som kilde til store ressurs og som har stor betydning for klima.
«Havet står overfor mange utfordringer, inkludert klimaendringer, forurensning og overutnyttelse av marine ressurser, som krever umiddelbare tiltak,» skriver kommisjonen i denne kommunikasjonen, som kan sammenlignes med en stortingsmelding.
Et viktig formål med planen er å samle en fragmentert politikk i en tid der havene blir viktigere. Det gjelder ikke minst ettersom spenningene øker. I den sammenheng har EU et blikk på Arktis.
Les hele Ocean Pact her.
Lover kommer
Kommisjonen varsler at den i 2027 vil følge opp denne planen med konkret lovgivning. Kommisjonen har nå sendt denne meldingen til Ministerrådet (medlemsstatene) og Europaparlamentet for å få tilbakemeldinger på de politiske signalene den gir.
Men foreløpig er dette en rekke fromme ønsker som må følges opp med lovvedtak og ikke minst med penger.
Nei til havbunnsmineraler
EU har i økende grad stilt seg skeptisk til utvinning av metaller fra havbunnen, noe Norge har åpnet for og gitt selskaper muligheter til å lete etter.
Forslaget kommisjonen lnå har lagt frem, følger de samme linjer som det lekkede dokumentet Energi og Klima tidligere har omtalt.
Kommisjonen fortsetter å støtte sin føre-var-holdning til dyphavsgruvedrift, og den understreker behovet for mer forskning på mulige konsekvenser knyttet til miljø, biologisk mangfold og sosioøkonomiske forhold.
«Inntil tilstrekkelig vitenskapelig bevis er tilgjengelig for å bekrefte at dyphavsgruvedrift ikke utgjør noen trussel mot marine økosystemer, ber kommisjonen om en føre-var-pause og oppfordrer Rådet (medlemslandene) til å bekrefte denne tilnærmingen.»
Dersom EUs medlemsland formelt bekrefter kommisjonens holdning, vil det være et kraftig signal til Norge.
Overvåke installasjoner
Kommisjonen vil styrke samarbeidet mellom EUs kystvakt og marinen, samt sikkerheten ved maritime grenser.
«Det vil bli investert i en europeisk droneflåte som utnytter teknologier som kunstig intelligens og avanserte sensorer for sanntidsovervåking av maritime aktiviteter og styrker EUs maritime overvåkingskapasitet», heter det.
I dokumentet skriver kommisjonen at «EU vil videre sikte på å styrke det operative samarbeidet med nordiske medlemsstater og likesinnede arktiske stater.» Konkret peker en på «maritim overvåking, søk og redning og beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur.»
Ikke del av EØS
Flere av EUs lover om havet er ikke omfattet av EØS-avtalen, fordi den blant annet ikke omfatter kontinentalsokkelen. Men Norge og EU har et tett samarbeid om Nordsjøen i «Greater North Sea Basin Initiativ».
I fjor høst ble det signert en avtale mellom nordsjølandene Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia. EU-kommisjonen vil at dette samarbeidet skal danne mønster for samarbeid med naboland i andre havområder som for eksempel Middelhavet.
Også havstrategien vil antakelig tangere politikkområder som er en del av EØS-avtalen.
Klar EU-beskjed: Ikke rør «sluttdatoen» for diesel- og bensinbiler
