Vi har hørt om smarthus siden 1980-tallet, foreløpig har det vært mest snakk. I boliger er automatisering knapt tatt i bruk, med unntak av enkle termostatløsninger. Så er det noen som kan slå på lys og varme fra mobilen på vei til hytta. I næringsbygg er det SD-anlegg, som sjelden virker som de skal det første året.
Tidligere var det kostbare løsninger og utbredt bruk av proprietære standarder. Det er ikke lenger tilfelle. Nå skapes det et bilde av at rådgivere og entreprenører er bremseklossene, kanskje sammen med kontraktsformene som brukes. Totalentrepriser nærmest umuliggjør fremtidsrettet byggautomatisering.
Men mer enn noe annet er det nok, som Bjørn Antonsen fra Undervisningsbygg sa det: Vi har et modningsproblem.
Bransjen fraværende
Det ble blant annet synliggjort gjennom deltakelsen på konferansen. Med unntak av et par som holdt foredrag eller satt i kommiteen var det kun én bedrift med én deltaker som representerte mer enn 10 500 ansatte i 185 bedrifter i Rådgivende Ingeniøres forening. Praktisk talt samtlige av disse prosjekterer bygg. Entreprenørene var også fraværende.
Vi tror modningsproblemet gjelder hele verdikjeden. Byggenæringen er kjent for sin konservatisme og motvilje mot å ta nye løsninger i bruk. Det holder ikke å klage over rådgivere og entreprenører så lenge byggherrer knapt stiller krav eller automasjonsleverandørene knapt forteller om hva de kan tilby.
Her hjelper det lite å kritisere andre. Leverandørene av byggautomasjonmå komme på banen. De må fortelle hva de kan levere, hvordan produktene og tjenestene skal brukes og hvilke gevinster man kan få. Og de må nå de potensielle brukerne. Hittil har de ikke klart det, det kom også tydelig frem i deltakerlisten på NFA-konferansen: De som trengte konferansen mest var ikke der.
