Equinor fikk milliardstøtte for å utvikle havvind-teknologi. Nå kan den bli vraket

Equinor har fått milliarder av kroner i støtte for å utvikle Hywind. Nå kan de ende med å vrake teknologien.

Equinor fikk milliardstøtte for å utvikle havvind-teknologi. Nå kan den bli vraket
Hywind Tampen bygger på en sparebøye-teknologi. Montasje: Equinor

Milliarder av kroner har blitt brukt for å utvikle Equinors såkalte Hywind-teknologi. Men når flytende havvind nå skal kommersialiseres på Trollvind, kan Equinor ende opp med et helt annet konsept:

– Generelt ser vi på mange ulike konsepter, ikke bare Hywind-teknologien, sier Kjetil Hove til Teknisk Ukeblad (TU).

Hove er konserndirektør for utvikling og produksjon i Equinor. Han sier planen deres i utgangspunktet er å oppskalere Hywind-teknologien for Troll-området. Men avviser ikke at de kan ta i bruk en helt annen teknologi.

– Vi vurderer kontinuerlig ulike konsepter innenfor flytende avhengig av hvilket land vi er i og hva som er best for den enkelte lokasjon, sier han.

Hywind stikker dypt

Hywind var den første flytende havvindturbunen som ble bygd. Konseptet er en vertikal sparebøye-teknologi med et tungt understell som balanserer tårn og turbin. Jo tyngre turbin den bærer, jo dypere må bøyen stikke i sjøen. Dette er blitt omtalt som en av Hywind-teknologiens svakhet.

Størrelsen på havvind-turbiner har vokst enormt de siste årene.

Da Hywind først ble utviklet var den en turbin på 2,3 megawatt (MW). På Tampen bruker Equinor turbiner på 8,3 MW og bøyen stikker 90 meter ned i sjøen. Den samlede vekten på blader og turbin, antas å ligge på over 100 tonn.

Men på Trollvind kan det bli tale om å bruke turbiner som er mer enn dobbelt så store som på Tampen. 

Turbinene på Hywind Tampen stikker 90 meter ned i sjøen. Foto: Ill. Equinor

– På Trollvind vil vi gå i markedet for å hente de største turbinene som fins. Det kan bli alt mellom 15 og 20 megawatt turbiner, sier Equinors Kjetil Hove til TU.

Den største turbinen som produseres i dag, er GEs Haliade X på 12 MW. Denne vil Equinor ta i bruk på Doggerbank i England. GE arbeider med å oppgradere størrelsen til 14 MW. Den samlede vekten på naselle og turbinblader for denne massive konstruksjonen er estimert til over 800 tonn. Hvor dypt en sparebøye som skal bære en slik konstruksjon må stikke, er uvisst.

Odefjell kan levere flytere

Alternativet til en sparebøye, er halvt nedsenkbare moduler. Dette en pongtong-basert flyteteknologi, med plattformer som senkes ned i sjøen. Flere norske operatører jobber med å utvikle slike flytere. En av dem er Odfjell Oceanwind.

­– Vi tenker å sette de første havvindmøllene i bestilling i 2022 og ha dem klar på feltet i 2024, uttalte administrerende direktør Per Lund til TU i november. 

Odfjell Oceanwind har urtviklet en flytebøye som kan bære tunge turbiner Foto: Ill. Odfjell Oceanwind

Riggselskapet har levert rigger til offshorebransjen i 50 år og ser nå for seg å levere flytende turbiner i tillegg. Modulen har tre bein som stabiliserer tårn og turbin (se illustrasjon over).´

Lund har tidligere fortalt TU at selskapet er i dialog med flere operatører på norsk sokkel som kan være interessert i å leie inn de flytende turbinene for å levere kraft til plattformene.

– Vi skal bygge oss opp som en reder som eier og drifter en flåte av flytende turbiner, Mobile Offshore Wind Units (MOWUs), for utleie, uttalte Lund til TU den 22. mars i år.

De flytende enhetene kan settes sammen i serier for å dekke kraftbehovet på  ulike felt. Målet er storskala produksjon av flyteren i Norge. 

OO-Star Wind Floater

Amerikanske Principle Power, der Aker Offshore Wind (AOW) eier 47 prosent av aksjene, jobber med samme løsning som Odfjell. AOW ser på muligheten for å installere slike flyter blant annet i USA.

– Vi har en strategi som går på dyphavsvind, dypere enn 60 meter. Vi mener det er et attraktivt område som vi ser stort vekstpotensial i, uttalte utviklingsdirektør Leif Holst i Aker Offshore Wind til TU i fjor.

Men om det blir aktuelt for Equinor å benytte seg av teknologien til konkurrenten, er uvisst.

En annen leverandør som jobber med halt nedsenkbare moduler, er den norske OO-Star Wind Floater. Konseptet er utviklet av Dr.techn. Olav Olsen og bruker halvt nedsenkbare pongtonger i betong. Ved produksjon og forflytning fylles pongtongene med luft. Dermed unngår man et dypt understell, og man får et design som er lett å flytte og ta på slep. 

OO Star Wind Floater er utviklet av Dr.techn. Olav Olsen og er konstruert for å kunne bære turbiner helt opp mot 20 MW i størrelse. Foto: Ill. Dr.Techn Olav Olsen

– Det er en ny og spennende fase for oss å se det bli realisert, uttale Olav Weider, som er administrerende direktør i Dr.techn. Olav Olsen, til TU i november. Da hadde Aker Solutions fått 124 millioner kroner i støtte fra Enova for å bygge en fullskala versjon av flyteren.

Prosjektleder Trond Landbø, hos Dr.techn. Olav Olsen, har tidligere uttalt til TU at Equinor kjenner konsepter deres godt.

– Equinor har støttet oss hele veien. De kjenner OO Star så godt at de har den inne i sitt begrensede utvalg av kvalifiserte konsepter, uttalte han.

Høsten 2020 ble Dr.techn. Olav Olsen AS (Olav Olsen) en del av Artelia Group, et fransk ingeniørselskap med 6000 ansattye i ulike 40 land.

Testes nå i vinter

Byggingen av den første fullskala OO Star Wind Floater er nå på gang, under det såkalte Flagship-prosjektet.

Ifølge Aker Solutions kan havturbinen være ferdig bygd og klar for testing allerede i tredje kvartal 2022. Deretter er målet å lage en strømlinjeformet produksjonslinje.

– En av oppgavene vi har fått fra Enova og EU, er å se på mulighetene for serieproduksjon av OO Star Wind Floater, med en produksjon av 50 enheter. Da vil vi vurdere byggesteder både i Norge og ellers i Europa, uttalte prosjektleder Ellen Grete Andersen i Aker Solutions, til TU i november.

Til forskjell fra Hywind trenger ikke OO Star Wind Floater dypt vann for montering. Turbiner kan monteres på flyteren ved kai, på 10 meters dyp.

Bruken av betong i understellet gjør det mulig å bygge flyteren mange steder i verden ved hjelp av lokale råvarer. Det gir teknologien større spredningspotensial.  

Det eksisterer ulike konsept for flytende havvind. Illustrasjon: IRENA
Les også