Avtalen er også viktig for å gi kritisk finansiering for å redde biologisk mangfold i utviklingsland.
– Dette er et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden. 193 land har klart å bli enige om tiltak som må til for å stoppe og reversere det dramatiske naturtapet vi har vært vitne til de siste tiårene, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i en e-post til NTB.
– Dette er både stort og nødvendig, og et signal om håp, tilføyer hun.
Gikk i protest
Målet med FNs naturtoppmøte var å vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold – en «Paris-avtale for naturen». 196 land har vært samlet til forhandlinger i to uker på naturtoppmøtet i Montreal i Canada, som avsluttes mandag.
Forhandlingene har vært preget av mye uenighet og flere forsøk på å vanne ut ambisjonene. Særlig spørsmålet om u-landenes krav om økonomisk støtte til et nytt fond for biologisk mangfold har vært et av de vanskeligste temaene.
Kongo sier at de ikke kan støtte avtalen. På et tidspunkt gikk flere utviklingsland fra forhandlingene i protest.
Må legge mer på bordet
I den endelige avtalen står det at 500 millioner dollar – 5 milliarder norske kroner – skal komme fra å flytte penger fra naturødeleggelse til positive tiltak. Ytterligere 200 millioner dollar skal komme i tillegg, hvorav halvparten fra utviklingsland.
Norge har blant annet lovet 120 millioner kroner til den nye avtalen, men det er fortsatt langt igjen.
– Det er stor bekymring knyttet til hvordan vi skal klare å tette finansieringsgapet, og de som har mest må også bidra mest. Vi har ikke råd til å ikke levere på finansieringen av denne avtalen, skriver Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (Forum), i en e-post til NTB.
Mål om 30 prosent
Den nye naturavtalen sier at minst 30 prosent av jordas land-, kyst- og havområder skal bevares innen 2030. Norge har vært blant forkjempere for å få dette på plass i avtalen. I dag er 17 prosent av landområder og 10 prosent av havområdene beskyttet.
– Det har aldri vært satt et mål om å bevare så mye globalt i denne skalaen, sier Brian O'Donnell, direktøren for bevaringsgruppen Campaign for Nature, til nyhetsbyrået AP.
Også menneskerettigheter og urfolksrettigheter har vært sentrale temaer under konferansen. Den endelige avtalen forplikter partene til å ha menneskerettighetene i fokus, i tillegg til urfolks rettigheter, kjønn- og ungdomsperspektiv.
Arealinngrep er vår tids største hinder mot å redde jordas helse
