MILJØ

Enighet om historisk naturmangfoldsavtale: – Et signal om håp

Forhandlerne på COP15 i Montreal i Canada ble mandag enige om en historisk naturavtale for å beskytte verdens land og hav fram til 2030.

– Pakken er vedtatt, sa den kinesiske miljøministeren Huang Runqiu, som leder naturtoppmøtet, til rungende og høy applaus fra salen.
– Pakken er vedtatt, sa den kinesiske miljøministeren Huang Runqiu, som leder naturtoppmøtet, til rungende og høy applaus fra salen. Foto: Paul Chiasson/AP/NTB

Avtalen er også viktig for å gi kritisk finansiering for å redde biologisk mangfold i utviklingsland.

– Dette er et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden. 193 land har klart å bli enige om tiltak som må til for å stoppe og reversere det dramatiske naturtapet vi har vært vitne til de siste tiårene, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i en e-post til NTB.

– Dette er både stort og nødvendig, og et signal om håp, tilføyer hun.

Gikk i protest

Målet med FNs naturtoppmøte var å vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold – en «Paris-avtale for naturen». 196 land har vært samlet til forhandlinger i to uker på naturtoppmøtet i Montreal i Canada, som avsluttes mandag.

Forhandlingene har vært preget av mye uenighet og flere forsøk på å vanne ut ambisjonene. Særlig spørsmålet om u-landenes krav om økonomisk støtte til et nytt fond for biologisk mangfold har vært et av de vanskeligste temaene.

Kongo sier at de ikke kan støtte avtalen. På et tidspunkt gikk flere utviklingsland fra forhandlingene i protest.

Må legge mer på bordet

I den endelige avtalen står det at 500 millioner dollar – 5 milliarder norske kroner – skal komme fra å flytte penger fra naturødeleggelse til positive tiltak. Ytterligere 200 millioner dollar skal komme i tillegg, hvorav halvparten fra utviklingsland.

Norge har blant annet lovet 120 millioner kroner til den nye avtalen, men det er fortsatt langt igjen.

– Det er stor bekymring knyttet til hvordan vi skal klare å tette finansieringsgapet, og de som har mest må også bidra mest. Vi har ikke råd til å ikke levere på finansieringen av denne avtalen, skriver Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (Forum), i en e-post til NTB.

Mål om 30 prosent

Den nye naturavtalen sier at minst 30 prosent av jordas land-, kyst- og havområder skal bevares innen 2030. Norge har vært blant forkjempere for å få dette på plass i avtalen. I dag er 17 prosent av landområder og 10 prosent av havområdene beskyttet.

– Det har aldri vært satt et mål om å bevare så mye globalt i denne skalaen, sier Brian O'Donnell, direktøren for bevaringsgruppen Campaign for Nature, til nyhetsbyrået AP.

Også menneskerettigheter og urfolksrettigheter har vært sentrale temaer under konferansen. Den endelige avtalen forplikter partene til å ha menneskerettighetene i fokus, i tillegg til urfolks rettigheter, kjønn- og ungdomsperspektiv.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.