Sommerintervju: Harald V. Nikolaisen

Energistyring gjennom skyen vil gi 70 millioner sparte kroner hvert år

Statsbygg har inngått rammeavtale på 180 millioner med GK. De skal levere hyllevare med åpne standarder, og noen tilpasninger. Statsbygg venter enorme besparelser.

Harald V. Nikolaisen venter at digitale tvillinger blir tatt i bruk i stor skala i løpet av de neste tre årene. Likevel advarer han mot å digitalisere seg ut i meningsløshet.
Harald V. Nikolaisen venter at digitale tvillinger blir tatt i bruk i stor skala i løpet av de neste tre årene. Likevel advarer han mot å digitalisere seg ut i meningsløshet. (Foto: Joachim Seehusen )

Statsbygg har inngått rammeavtale på 180 millioner med GK. De skal levere hyllevare med åpne standarder, og noen tilpasninger. Statsbygg venter enorme besparelser.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Harald Nikolaisen, administrerende direktør for Statsbygg forteller at organisasjonen er med i stort internasjonalt prosjekt for å se hvordan koronapandemien vil påvirke bygg. Målet er å få mer fakta og mindre synsing på bordet.

– Hvordan venter du at koronapandemien vil påvirke norsk byggenæring, over tid, etter at krisen er over?

– Rigide bestemmelser om arbeidstid og kjernetid vil forsvinne. Vi vil helt sikkert se mer fleksibilitet med tanke på hvor man jobber fra. Det blir mer akseptert å møtes via web. Digitaliseringen øker og vi kommer til å reise mindre.

Så peker Nikolaisen på at det fortsatt ikke er noen som vet hva vi faktisk vil lære av pandemien.

– Vi jobber nå sammen med 20 søsterorganisasjoner i mange europeiske land, samt Canada for å finne ut av dette. Det første webinaret var i mai, og den første rapporten kommer i august.

Samarbeidet kalles Purenet, Public real estate network. Nikolaisen forteller at det er et stort prosjekt. Målet er så se hva vi kan lære og ta med oss videre, hva har vi gjort som ikke er så lurt, og arbeidsplasser og pendling.

– Det er opplagt at man tenker annerledes i London enn i Kristiansand. Vårt mål er å søke et felles kunnskapsgrunnlag. Nå jobber vi med dette alle sammen, både med egne ressurser, med innleide konsulenter og vi trekker også inn forskningsmiljøer. Det kommer white-papers. Det er mye synsing, vi må ha forskningsbasert, systematisk og anvendbar informasjon.

Les også

Trangere kår gir færre bygg

– Hva ser du på som største utfordring i din bransje og for din bedrift/organisasjon nå?

– Tre ting. Det er de kortsiktige konsekvensene av Covid-19, så kommer det en økonomisk nedgang, deretter er det klima.

Nikolaisen har som utgangspunkt at krisen vil gi trangere økonomi også for Norge.

– Det betyr at Statsbygg, og også andre aktører, må få mer bygg for pengene. Det billigste er de vi slipper å bygge, så vi må klare oss med mindre. For byggenæringen er det to konkrete utfordringer, vi må ta eksisterende teknologi i bruk – og tenke klima og digitalisering.

– Hva tror du kan bli den største teknologiske nyvinningen i bransjen de
neste tre årene, som kan bli tatt i bruk i stor skala?

– Digitale tvillinger, de vil vi ha på plass innen tre år. Så skal vi ha et felles system for energistyring, dette skal løftes opp i skyen. Dette har det vært snakket om i mange år, nå skal vi ta ut effektene. Statsbygg har inngått en rammeavtale med GK om leveranser, den er på rundt 180 millioner kroner. Svært konservative beregninger sier at vi vil spare 60-70 millioner hvert år på dette.

Gol sambruksstasjon.
Gol sambruksstasjon er det første bygget til Statsbygg der all informasjon ligger i skyen. Målet er at skylagring skal bli standarden. Illustrasjon: Statsbygg

For Statsbygg er det helt avgjørende at et slikt system bruker åpne standarder. Nikolaisen sier at nå er det på plass, og GK skal levere hyllevare med noen tilpasninger. For ingeniøren og teknologientusiasten Nikolaisen har det også vært et poeng å holde seg i skinnet.

Meningsløs digitalisering

– Du kan fort digitalisere og sensorere deg ut i meningsløshet. Teknikken er nå moden, den største utfordringen er å vite hva man trenger og har nytte av. Vi må skille mellom nice to have og need to have med et stramt konsept.

– Hvilket teknologi-buzz-ord er du mest lei av å høre – og hvorfor?

– Jeg er glad i teknologi-buzz-ord, jeg liker dem, jeg er ikke lei av noen. Men, jeg tror at nå har vi nok veikart for både det ene og det andre. Nå handler det mer om å gå veien, og ta det i bruk.

– Hvilken klimateknologi er den viktigste å satse på nå?

– Det er jo et veldig stort spørsmål. For vår del, i Statsbygg, er det tre ting. Energistyring, lokal energiproduksjon og sirkulærøkonomi.

Nikolaisen ser også muligheter til å utnytte eksisterende lokaler bedre.

– For mange av dagens bygg har 50 prosent utnyttelsesgrad når de er i full drift mellom klokken 9 og 15, så står de tomme resten av døgnet. Jeg tror kontor vil bli mer en tjeneste man kjøper enn nødvendigvis et helt bygg man leier slik det er i dag.

Krav til energibruk

– Regjeringen utvides med en teknologi-minister, og du blir utnevnt. Hva blir
din første ministergjerning?

– Jeg vil stille krav til energibruk i offentlig sektor. Når vi presenterer tekniske løsninger får vi ofte høre at «Nei, vi vil kun ha minimumskravene i TEK17 oppfylt, vi måles ikke på energibruk, vi måles på kostnad.»

– Det er mye som tyder på at det ikke er lønnsomt i et livsløpsperspektiv å bygge etter minimumskrav så jeg vill definitivt innført krav. Et slikt krav vil også gi industriutvikling, vil ville fått både bedre styringssystemer og ny materialteknologi. 

–  Offentlige byggherrer er dominerende i Norge - hvilket ansvar og rolle har de for utvikling av næringen som skiller dem fra private byggherrer?

– Statsbygg har fått klare ansvar ut over de rent bedriftsøkonomiske. Vi skal bidra til seriøsitet i næringen, sikkerhet og ivareta klimaet. Både i kraft av størrelsen og mandatet så har offentlige byggherrer et ansvar for å utvikle en bærekraftig bransje. Det skjer gjennom økt bruk av samhandlingskontrakter og næringsutvikling. Det er høy risiko i mange byggeprosjekter, både økonomisk og teknisk risiko, der vil samhandling være nyttig.

–  Byggenæringen er svært fragmentert med et stort antall små aktører. Er det en god struktur eller vil næringen tjene på færre og større bedrifter?

– Næringen skal bygge alt fra enkle hytter til kompliserte laboratoriebygg, og det skal skje over hele landet. Vi kommer ikke unna at næringen er fragmentert, jeg tror det er bra. Det er viktig at det offentlige har kontraktsstrategier som gir forutsigbarhet og som er enkle å forholde seg til.

Datautveksling mot kriminelle

– Kampen mot svart arbeid og useriøse aktører later til å være en never ending story. Hvorfor er det så vanskelig, hva bør og kan gjøres?

– Antagelig er det vanskelig fordi bransjen er så stor. Terskelen for å komme inn er ganske lav, det gjør det fristende for enkelte kriminelle å prøve seg. Vi må få bedre kontroll i sanntid og utveksle digital informasjon.

Her peker Statsbygg-direktøren på at det kan oppstå utfordringer med GDPR og personvern.

– Likevel må vi legge til rette for utveksling av data mellom byggherrer, skattetat, politi og arbeidstilsyn. I tillegg trenger vi raskere respons og tydeligere mandat. Statsbygg skal ikke være verken etterforsker eller politi, derfor er samarbeid og respons så viktig. Der er vi ikke i dag.

– Har du et forslag til en kandidat til Norwegian Tech Awards, som TU deler
ut i høst, og hvorfor foreslår du den?

– Autonome droner og kanskje maskinlæring. Jeg er ikke tett nok på våre leverandører til å komme med noe navn på bedrift. Av de pålagte sjekkepunktene vi har for å drifte bygg kan ti prosent fjernes med en autonom drone. For bare få år siden ville en driftsansvarlig ledd om noen foreslo å bruke et leketøy som en drone til slikt. Nå er de der, det er anvendt teknologi.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå