Wisting – Ullrigg

En «krapp sving» skal få mest mulig olje ut av Wisting-feltet – men først må de løse noen problemer

Nå har de testet ny teknologi i det største boreprosjektet på Ullrigg på 20 år.

For første gang åpå 20 år ble det boret en helt ny brønn på testriggen Ullrigg i Stavanger. Det var en horisontal brønn, med svært brå vinkel. Målet var å teste teknologi som vurderes til Wisting-feltet i Barentshavet.
For første gang åpå 20 år ble det boret en helt ny brønn på testriggen Ullrigg i Stavanger. Det var en horisontal brønn, med svært brå vinkel. Målet var å teste teknologi som vurderes til Wisting-feltet i Barentshavet. (Foto: Øyvind Gravås, Woldcam/OMV)
EKSTRA

Nå har de testet ny teknologi i det største boreprosjektet på Ullrigg på 20 år.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Nylig ble det største boreprosjektet på 20 år gjennomført på testriggen Ullrigg. Det inkluderte blant annet 768 meter med horisontal brønnboring, like under motorveien i Stavanger. 

Testen besto i å bore med en svært brå vinkel, som er nødvendig for å få oljen mest effektivt ut av Wisting-feltet i Barentshavet. 

Men vanlige boremetoder strekker ikke til fordi de skaper for høyt trykk. Løsningen håper de nå at de har funnet i norsk teknologi.  

Fant flere utfordringer

Boreprosjektet er et samarbeid mellom OMV, som er operatør på Wisting-feltet, Halliburton, det norske teknologiselskapet Reelwell og forskningsinstituttet Iris, som eier testriggen. 

Målet var å teste teknologi som kan gjøre det mulig å bore brønner på Wisting-feltet i Barentshavet, som er svært grunt, bare om lag 250 meter under havbunnen.

Dette gjør at de må ta en «krapp sving», når brønnbanen går fra vertikal til horisontal. Jo raskere de får brønnen horisontal, jo mer effektivt vil de klare å få olje ut av feltet, fordi de dekker over en større del av reservoaret med én brønn. 

Slik så den kompliserte brønnen som ble boret på Wisting i 2016 ut. Foto: OMV

I 2016 boret selskapet brønnen Wisting Central II, den femte avgrensingsbrønnen på feltet. Men dette var langt fra en ordinær brønn – på forhånd var det mange som trodde de ikke ville klare å bore den. Det var nettopp en horisontal brønn med en slik brå vinkel. 

Boreoperasjonen var en suksess, men den gjorde det også klart at lisensen har flere utfordringer som må løses for at Wisting skal være et mest mulig robust prosjekt boreteknisk. 

– Utfordringene er i hovedsak tap av borevæske under boreoperasjonen. I nær sammenheng med disse tapene hadde vi også til tider ikke god nok hullrensing. Dette førte blant annet til forholdsvis høye friksjonsverdier som igjen gir problemer med å få vekt ned til borekronen, forklarer Dag Helge Breivik, boresjef OMV Norge, til Teknisk Ukeblad. 

Boresjef i OMV, Dag Helge Breivik. Foto:  OMV

Tapet av borevæske kommer av svake soner i reservoaret som de må bore gjennom. Rundt forkastningene er det også soner som er oppsprukket i forbindelse med at forkastningen har oppstått.

– Tap av borevæske betyr mindre effektiv boring, som fører til høyere kostnader. 

Dermed er det nødvendig med teknologi som kan bore med lavt overtrykk mot reservoaret, for å minimere denne risikoen. 

Del av arbeidet med Wisting-plan 

Boreprosjektet er et samarbeid mellom OMV, som er operatør på Wisting-feltet, Halliburton, det norske teknologiselskapet Reelwell og forskningsinstituttet Iris, som eier testriggen.  Foto: Halliburton

De fremtidige produksjonsbrønnene på Wisting vil ha tilsvarende geometri som avgrensningsbrønnen Wisting Central II. 

Testbrønnen på i Iris ble dermed designet med tanke på å simulere horisontale produksjonsbrønner, med de tilpasningene som var nødvendig av praktiske hensyn, ettersom brønnen ble boret på land i Stavanger.

Boremetoden de har testet kommer fra selskapet Reelwell, og er en av flere teknologier som vurderes for Wisting-utbyggingen.  

– Denne teknologien muliggjør at mindre energi overføres til formasjonen og gjør det mulig å holde et lavere og tilnærmet konstant nedihullstrykk under boring. Dette er viktig for å unngå å framprovosere store borevæsketap under boring. Vi ser også at med mer effektiv boreteknologi og kortere borekampanjer så vil vi få reduserte kostnader og risiko samt mindre påvirkning på ytre miljø, forklarer Breivik. 

Den endelige rapporten etter testen er under utarbeidelse. 

– Men vi kan si at denne teknologien gjør det mulig å bore med en vesentlig lavere væskestrøm og med lavere mekanisk overførte krefter enn ved konvensjonell boring. Neste steg nå er å gjøre grundige analyser av alle innsamlede data fra testen og evaluere om dette er den rette boreteknologien for Wisting, sier boresjefen.

OMV testet teknologi sammen med Halliburton og Reelwell, som kan gjøre det mulig å bore brønner på Wisting-feltet i Barentshavet, som er svært grunt. Foto: Halliburton

– Støvsuger

Utfordringen består i å kunne bore brønnen med lavt trykk, samtidig som de klarer å gjøre hullet rent.  

Teknologien til Reelwell styrer trykket i brønnen på en annen måte enn tradisjonelt boreutstyr, samtidig som de sørger for at det er mindre borekaks som ligger igjen. 

Teknologien til Reelwell styrer trykket i brønnen på en annen måte enn tradisjonelt boreutstyr, samtidig som de sørger for at det er mindre borekaks som ligger igjen.  Illustrasjon: Reelwell

Når du borer en tradisjonell brønn transporteres borekaksen ut via et ringrom rundt borestrengen, og en del blir liggende igjen. Det begrenser også farten du kan bore i.

Reelwells teknologi fungerer ved at de har en dobbel borestreng, en vanlig hul en, i tillegg til et innerrør. De sender borevæske ned i strengen som vanlig, men får returen, sammen med borekaksen, gjennom innerrøret. Det gir en støvsugereffekt nede i bunnen av brønnen, som gjør at mindre kaks blir liggende igjen.

– Med en litt krapp sving i brønnen, slik vi har her, så kan det legge seg igjen en del borekaks. Vi kan holde en høyere hastighet, samtidig som vi drar med oss all kaksen ut av brønnen, og renser hullet. Vi får støvsuget skikkelig der nede, sier Ola Vestvik, teknologidirektør i Reelwell til Teknisk Ukeblad.  

Samtidig gir denne sirkuleringsmetoden bedre trykkontroll, noe som gjør at de kan legge seg i et trykkvindu som passer formasjonen bedre. 

Boreutstyret som ble testet har en dobbel borestreng. Returen av borevæske går, sammen med borekaksen, gjennom innerrøret. Foto: OMV

– Og siden vi ikke har flow i selve brønnen, så kan vi fylle den med tung borevæske. Hvis vi da sirkulerer en lett borevæske i borestrengen, så får vi en oppdrift i selve røret. Det gir mindre motstand og reduserer dreiemomentet, som gjør det lettere å bore lange horisontale seksjoner, sier han.

Det er aktuelt for Barentshavet, siden det er en del grunne reservoar her.

– Men det vil også kunne være aktuelt for boring av lange horisontalseksjoner generelt, spesielt i områder hvor det er nødvendig å kunne styre trykket på en bedre måte. Dette er ikke teknologi som vil erstatte konvensjonell boring, men som kan brukes i mer kompliserte reservoar og lenger brønner, forklarer Morten Olav Meling, senioringeniør i Reelwell. 

Tretthetstesting

Det var Helge Rørvik i Halliburton som tok initiativ til prosjektet. Han kjente til utfordringene på Wisting-feltet, samtidig som han kjente til teknologien til Reelwell, og så at det var mulig den kunne være en løsning. Dermed koblet han sammen alle aktørene, hans egen arbeidsgiver inkludert, for å se nærmere på problemstillingen. 

Reelwell-teknologien er testet ut tidligere, men ikke i så stor skala at risikoen kan betraktes som lav nok til at en feltutbygging kan baseres på den.  

– Vi vet at den har egenskapene som skal til, men teknologien må også vise at den kan brukes over tid, en slags tretthetstesting av systemet, og få bekreftet boreegenskapene. Ved å bore på Ullandhaug i noen uker under tøffe forhold, får den virkelig prøvd seg, sier Rørvik til Teknisk Ukeblad. 

Halliburton er en av de store leverandørene av boreutstyr. De har tilpasset sitt utstyr slik at det skal fungere sammen med Reelwells verktøy.  

Halliburton har tilpasset sitt boreutstyr, slik at det fungerer sammen med teknologien til Reelwell. Foto: Halliburton

– Det handler om å være den som limer sammen de ulike bitene som i kombinasjon kan løse et problem. Nå er vi inne i prosjektet med alle produktlinjene våre, forklarer han.  

Målet til Halliburton er å være en partner i et prosjekt som kan bidra til å kvalifisere ny teknologi for low energy-boring. 

– I denne bransjen er det verdifullt å være først med å finne nye løsninger. Og dette er noe det vil være bruk for mange steder i verden. Det finnes flere store reservoarer med lavt trykk, som kan dra nytte av en slik teknologi. Og det som blir kvalifisert i Norge, blir ofte en standard i resten av verden også, understreker Rørvik. 

Brå vending

Brønnen på Ullandhaug er boret i to faser. Før sommeren ble den konvensjonelle delen boret fra vertikalt til horisontalt med den «krappe svingen», og den horisontale delen med utstyret fra Halliburton og Reelwell, ble boret i løpet av fem uker i august og september. 

Boretesten på Ulrigg ble ferdig 10 september, og alle objektivene for testen ble gjennomført.

For å reflektere det grunneste alternativet, ble det gjort med en enda bråere vinkel enn den i Wisting Central II. 

– Vi har aldri boret med så høye byggerater i Norge før, påpeker Rørvik. 

Brønnbanen går altså fra null til 90 grader, fra rett nedover til rett bortover. Vanligvis gjøres dette med en byggerate på 3-4 grader per 30 meter. Denne brønnen er har en byggerate på +12 grader per 30 meter. Det blir med andre ord en langt krappere sving i brønnen enn normalt. 

– Vi testet i sann geometri, akkurat slik det vil måtte være på feltet. Og det er veldig utfordrende, understreker han. 

Ullrigg er testriggen til forskningsinstituttet Iris. Den er plassert på Ullandhaug i Stavanger. Foto: Øyvind Gravås, Woldcam/OMV

20 år siden sist

Det er omkring 20 år siden sist testriggen på Ullandhaug i Stavanger fikk bryne seg på et så stort boreprosjekt som dette. Totalt er det nå syv brønner i ulike lengder og sammensetninger under Ullrigg. 

– Det begynner å bli noen hull i bakken her. Men det er 20 år siden sist vi boret en helt ny brønn, slik som nå. Til vanlig bores det gjerne bare litt, i en fortsettelse på en av de eksisterende brønnene, sier Per Simensen, senior prosjektleder i Iris, til Teknisk Ukeblad. 

Den nyeste brønnen måler 768 meter og strekker seg under motorveien mellom Stavanger og Sandnes. 

Vanligvis er det gjerne konkrete verktøy som testes på Ullrigg, hvor utstyret utsettes for vibrasjoner og belastninger som det vil måtte tåle i en vanlig brønn. Da bruker de gjerne et par uker på en test.

Prosjektet var såpass stort at Ullrigg måtte hyre inn ekstra personell til boreoperasjonen. Foto: Øyvind Gravås, Woldcam/OMV

– At bare fase to varer i fem uker, viser jo at dette er et betydelig prosjekt for oss, forklarer Simensen. 

En ekstra utfordring var dessuten at testen ble gjennomført med døgndrift i enkelte deler, noe som gjorde at Ullrigg var nødt til å få ekstra borepersonell fra Odfjell Drilling, for å få det til å gå rundt.  

– Det var masse mennesker involvert, mye koordinering og mye arbeid rundt sikkerhet, forklarer Simensen. 

Testbrønn for barentsreservoar

Samtidig har Ullrigg nå en ganske spesiell brønn, som de håper kan brukes til videre testing. 

– Barentshavet er jo et høyaktuelt område, der er det mange grunne reservoar, som krever en krapp sving, slik vi har her. Så vi håper vi kan få nytte av brønnen videre også, for å teste annen teknologi som kan være aktuell for Wisting-feltet, eller andre relevante felt med tilsvarende forhold i samme område, sier han.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå