Utslippsfrie byggeplasser

– Elektriske anleggsmaskiner går de dieseldrevne en høy gang. De største går allerede på strøm

Norconsult-rådgiver Bjørn Kummeneje leder arbeidet med en teknisk standard for utslippsfrie byggeplasser.

Nasta i Larvik bygger om gravemaskiner fra diesel til elektrisk drift.
Nasta i Larvik bygger om gravemaskiner fra diesel til elektrisk drift. (Foto: Nasta)

Norconsult-rådgiver Bjørn Kummeneje leder arbeidet med en teknisk standard for utslippsfrie byggeplasser.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Utslippsfrie gravemaskiner er foreløpig blitt testet ut på tre norske byggeplasser: Biri omsorgssenter, Oslo storbylegevakt og i Olav Vs gate i Oslo. Innen 2025 skal alle anleggsmaskinene på Oslo kommunes bygge- og anleggsplasser være utslippsfrie, og flere kommuner spisser nå klimakravene til byggnæringen, hvor det er stort potensial for klimagassreduksjon.

Årlig slippes det ut 340.000 tonn CO2 fra norske byggeplasser, ifølge Miljødirektoratet. Det tilsvarer utslippene fra alle personbiler og lettere kjøretøy i hovedstaden i løpet av ett år. Å erstatte diesel og med elektrisitet er imidlertid enklere sagt enn gjort, selv om Miljødirektoratet hadde oppskriften klar allerede i 2019:

«Kontakt nettselskapet i ditt geografiske område tidlig i planleggingsfasen for å tilrettelegge for nok strøm. [...] Før man starter arbeidet må nettselskapet ha lagt nødvendige kabler, montert transformatorstasjon og annet nødvendig utstyr tilpasset byggeplassens behov.»

To år senere har imidlertid rådgiver Bjørn Kummeneje i Norconsult fremdeles denne beskrivelsen av hverdagen på norske byggeplasser: Før spaden stikkes i jorda bestiller entreprenøren byggestrøm til brakkeriggen fra det lokale nettselskapet og en dieseltank til anleggsmaskinene. Dersom nettselskapet ikke kan levere nok strøm til de elektriske apparatene og verktøyene, rulles det inn et dieselaggregat.

– Altfor få byggherrer tenker gjennom energibehovet før entreprenøren kommer og setter opp riggen sin, sier Kummeneje.

Forvirrende anbud

Han understreker at Oslo kommune og andre byggherrer, primært i det offentlige, er hederlige unntak som går foran og viser vei. Ifølge en veileder om utslippsfrie byggeplasser som DNV GL har utformet, bør større bygge- og anleggsprosjekter lage en energiplan, men denne veilederen er det ikke alle byggherrer som har fått med seg.

Den inneholder heller ikke så mye konkret informasjon om hva man skal bestille til en utslippsfri byggeplass, for eksempel hvor høy spenning man må ha til elektriske gravemaskiner, og hva slags tilkoblinger de ulike maskinene bruker.

Dette er upløyd mark for både entreprenører og kraftleverandører. Ikke minst er det nytt for byggherrene, som får inn anbud som vanskelig lar seg sammenligne fordi leverandørene benytter ulike tekniske løsninger, ulike måleenheter og ulik terminologi.

For at flere byggherrer skal våge å ta skrittet bort fra det fossile og kjente, har en gruppe bransjeaktører nedsatt en komité som skal forsøke å lage en mer detaljert standard for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. En standard med konkrete og sammenlignbare tekniske beskrivelser.

– Problematiserer overgangen

Bjørn Kummenje er leder av komiteen, som er initiert av Standard Norge. Han forteller at rundt 35 aktører og alle sider av bransjen er representert i komiteen, fra leverandører av batteriløsninger og nettselskaper til offentlige etater som Statsbygg og Miljødirektoratet.

– Til nå har det vært entreprenørenes ansvar å løse energiforsyningen på byggeplassen. For å få til overgangen til elektrisitet må byggherrene og leverandørene sette opp en energiplan i god tid før byggingen starter, helst før entreprenøren er valgt, sier Kummeneje.

I Oslo kommune, som var verdens første byggherre med utslippsfri anleggsplass i Olav Vs gate i 2019, inngår krav til energibruk på bygge- og anleggsplassene i alle utlysninger av entrepriser.

– Det er mange som problematiserer overgangen til el. At det ikke finnes nok maskiner, at de ikke er kraftige nok og at de er for dyre, sier Kummeneje.

– Stemmer ikke det, da, elektriske gravemaskiner er ikke akkurat hyllevare?

– Til nå har vi vært avhengig av gravemaskiner som bygges om fra diesel til elektrisk, og flere norske importører gjør nå dette nærmest på løpende bånd. Ombygging i Norge er kostbart, men energikostnader og vedlikeholdskostnad er lavere, og Enova bidrar med støtte. For eier av maskinene er det levetidskostnaden som er viktigst, og da blir bildet litt bedre. Tilgangen til ombygde maskiner øker raskt, og i Kina har leverandørene vist fram flere større gravemaskiner, svarer Kummeneje.

Les også

– De største er allerede elektriske

Norconsult-rådgiveren ønsker å rette søkelyset mot effektgevinstene man oppnår ved å bruke el. Elektriske maskiner utnytter energien tre ganger så effektivt som dieseldrevne, fremholder han.

– I en elmotor utnyttes så å si all energien til oppgavene som skal utføres, fastslår Kummeneje.

Potensialet til å drive store maskiner er også større ved bruk av strøm. Mens «små» gravemaskiner på 8 til 25 tonn og mellomstore på 30 til 50 tonn går på diesel, har flere av de aller største maskinene en strømkabel på slep, ifølge Kummeneje. For eksempel de gigantiske hjullasterne som opererer i dagbrudd og gruver. De kan veie opptil 1500 tonn.

– De er ikke særlig mobile, men skulle de gått på diesel, måtte de hatt en vanvittig stor tank, bemerker Kummeneje.

Det finnes også elektriske grave- og anleggsmaskiner tilpasset bruk i tunnel og til sortering i gjenvinningsanlegg. Såkalt diesel-elektriske maskiner er blitt mer vanlig. Det vil si at de forflytter seg med fossil kraft, men gjør selve jobben på strøm. Entreprenøren Skanska har begynt å bruke en slik 70 tonns frontlaster til tunnelarbeid. Dersom den skulle gått utelukkende på diesel, ville den brukt 50 liter i timen:

Den nye frontlasteren til Skanska i arbeid på Nordøyvegen i Ålesund i 2020.

Batterier og hydrogen

Hva med hydrogen, da? Med norsk vannkraft som opphav og rent vann som utslipp ønsker komiteleder Kummeneje hydrogen velkommen som en del av løsningen for utslippsfrie byggeplasser. Men på grunn av den kraftkrevende fremstillingen av hydrogen kan heller ikke hydrogendrevne maskiner måle seg med energieffektiviteten til de elektriske. På de fleste norske bygge- og anleggsplasser vil hovedkilden være strøm, insisterer han, enten den kommer fra trafostasjoner eller fra batterier.

For avsidesliggende byggeplasser vil det som regel være enklere å bruke batterier enn å hente kraft fra nettet. Kummeneje sammenligner perifere byggeplasser med fergeleier, som også er i ferd med å elektrifiseres.

– De ligger ofte ytterst i kraftnettet, og der er det kanskje ikke nok effekt til å hurtiglade en ferge. Da kan løsningen være å lade et batteri på kaia mens båten er på sjøen i stedet, sier han.

Mal for beste praksis

Formålet med det pågående komitearbeidet er i første omgang å komme fram til et felles begrepsapparat slik at tilbydere blant annet bruker de samme tekniske enhetene.

Les også

– Det er vanskelig for byggherrer å sammenligne tilbud uten en terminologistandard. Det er vanskelig nok å vite hva man skal spørre etter i utlysningen av et anbud, sier June Munkejord, prosjektleder i Norsk Standard.

– Hva innebærer egentlig fossilfritt og nesten utslippsfritt? Hvor går grensa mellom byggeplass og transport? Hvilke protokoller og tilkoblingsstandarder skal man ha? eksemplifiserer Munkejord på vegne av byggherrene.

Hun kan bekrefte at begrepsforvirringen er stor, og for å senke terskelen for å bygge utslippsfritt, er første bud å få på plass felles standarder. Hun forteller at komiteen blant annet høster erfaringer fra de utslippsfrie byggeprosjektene som faktisk er gjennomført her i landet når de skal forsøke å komme fram til en mal for «best practice».

– Det er ingen tvil om at det arbeidet vi nå nedlegger, vil være til stor nytte for mange i årene som kommer. Det er litt av en omstilling bransjen står overfor, sier Munkejord.

Mindre søl, støv og støy

Verken hun eller Kummeneje ønsker tidfeste når vi kan vente å få se resultater fra komitearbeidet. Ifølge sistnevnte skal det i alle fall ikke stå på engasjementet til deltagerne.

– Jeg synes det er morsomt at alle så gjerne vil være med og bidra til dette, at alle i bransjen ser at det ikke bare klimaet som tjener på en overgang til el. De som jobber på utslippsfrie byggeplasser slipper både motorvibrasjoner, støy, svevestøv og dieselsøl, sier Bjørn Kummeneje.

Inntil Standard Norges nye veiledere for er på plass, kan byggherrer og entreprenører støtte seg til en huskeliste som sammenslutningen Zero Emission Digger har utformet:

Kjøreregler for elektrisk byggeplass

  • Hver byggeplass er unik – det bør utvikles tilpassede løsninger.
  • Ta tidlig kontakt med nett- og kraftleverandør for å planlegge elektrifisering av byggeplassen.
  • Velg ladbare maskiner og kjøretøy der det er tilgjengelig.
    Kartlegg effektbehov ved kritiske aktiviteter som for eksempel grunnarbeid.
  • Sørg for gode lademuligheter og planlegg lading i lunsjpausen.
  • Avklar om maskinene bruker 230, 400 eller 1 000 volt, AC eller DC i nattlading eller hurtiglading.
  • Det bør være en elektrisk sikkerhetsansvarlig/-leder på byggeplassen ved igangkjøring og bruk av store anleggsmaskiner.
  • Kabelløsninger til byggeplassen bør tilpasses på stedet.
  • Store anleggsmaskiner bør ha egen galvanisk skilletrafo i lokalnettet for å unngå elektrisk støy.
  • Byggeplassen må være lukket og kontrollert, alle førere må forstå oppsett av byggeplassen.
  • Førere av elektriske anleggsmaskiner skal ha HMS-opplæring i dette.
  • Bruk riktig stikkontakt og planlegg hvilke maskiner som skal brukes på byggeplassen. God merking av stikkontakt er viktig.

Zero Emission Digger (ZED) er et samarbeid mellom Sintef, Nasta, Bellona, Difi, Omsorgsbygg og Skanska.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå