Datoen er 6. august 2016. Mellom klokken 05 om morgenen og 15 på ettermiddagen oppstår det 800 skader som meldes inn til IF-skadeforsikring.
Skadene er størst i Asker, Bærum og Oslo Vest. Deriblant Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
På museet har vann trengt inn i kjellerne til de gamle, ærverdige byggene. Flere kulturskatter er skadet, og enn så lenge er det uvisst hvorfor skadene ble så store av dette ene regnværet.
Skadeforebygging
9. august 2017, når skadene endelig er reparert, skjer det samme igjen.
– Vi hadde brukt et helt år på å reparere skadene etter de 70 centimeterne med vann vi fikk ned i kjellerne på flere bygg året før, og hadde akkurat hatt en ferdigbefaring da det samme skjedde igjen, forteller Tom Andreassen, seksjonsleder for drift i Norsk Folkemuseum.
Folkemuseet er ikke alene om å ha store utfordringer med det økende ekstremregnet vi ser her i landet.
– Vi ser stadig flere tilbakevendende vannproblemer ettersom klimaet blir våtere og våtere, og jobber nå, mer enn noen gang tidligere, med skadeforebygging, forteller Sigmund Clementz.
Clementz er pressetalsperson i IF, selskapet som har forsikret Norsk Folkemuseum.
31. august møtte derfor Clementz og kollegene Cathrin Fjeld Ytreberg, Johan Lunde Wilmann og Tor Andre Brevikås opp på Norsk Folkemuseum lenge før åpningstid sammen med Tom Andreassen.
Allerede klokken 06 var dronen oppe i lufta over museet, og tre timer senere dro de fire tilbake til hovedkontoret på Vækerø med over 1000 bilder av museumstomten.
- Andre traseer, høyere bruer og dypere grøfter: Slik vil ekspertene bygge veier som tåler det nye våte klimaet
Ser årsakssammenhenger
Droneprosjektet i IF er et pilotprosjekt som ble startet opp i januar i år.
– Vi hadde leid inn droner tidligere, men ønsker å lære oss mer og se om det var mulig å få mer ut av droner i forsikringssammenheng, forteller lederen av dronegruppa, Cathrin Fjeld Ytreberg.
Sammen med de to dronepilotene Johan Lunde Wilmann og Tor Andre Brevikås viser hun frem en 3D-modell av Norsk Folkemuseum på en storskjerm.
– I motsetning til Google maps gir dette bildet oss et sanntidsbilde av hvordan museet var på en gitt dag, forklarer hun.
Brevikås endrer bildet fra 3D til en elevasjonsmodell, som viser høydeforskjellene i terrenget med ulike farger. Det er dette gruppen var ute etter da de dro opp til museet den tidlige augustmorgenen.
– Norsk Folkemuseum hadde behov for å finne årsaken til overvannsproblematikken i de to ekstremregntilfellene. En av de tingene vi har sett etter i modellen er kummene på tomten, om de er lagt på riktig sted, eller om de er noe av årsaken til den dårlige overvannshåndteringen, forteller han.
- Våtere klima stiller strengere krav til hus: – Dette er det viktigere å ta hensyn til når det bygges nå enn før
For dårlig avløpsnett
Dronebildene viser at kummene ved Norsk Folkemuseum ligger akkurat der de bør. Det har altså ingen hensikt å verken flytte, eller bygge inn nye kummer.
– Det forteller oss at problemet ikke er kummene, men det som ligger under bakken, forteller Ytreberg.
Skylden ligger altså i avløpsnettet under museet, og i de verste tilfellene fører det underdimensjonerte vannettet til at vannet kommer opp av kummene og fyller museumstomten, i stedet for å drenere den.
– Da er det ikke noe poeng i at museet bruker penger på tiltak som for eksempel flere kummer, påpeker hun.
- I norske bygg: Denne enkle løsningen kan bidra til å løse milliardproblem
Trenger bedre avløpsnett
Driftsleder Andressen ved Folkemuseet sier dronebildene har gitt museet en langt bedre oversikt over hvor problemene ligger på museumstomten.
– Bildene har gitt oss en god oversikt over hvilke tiltak det faktisk er verdt å gjøre, sier han.
Av enkle tiltak har museet løftet en del organisk materiale i kjellerne høyere opp, og montert elektriske ovner høyere på veggen enn tidligere. I tillegg har de søkt om midler til bedre beredskapsutstyr.
– Søknaden ble innvilget, men dessverre hadde vi ikke rukket å kjøpe inn det nye utstyret da runde nummer to skjedde i år, sier han.
Nå som museet vet at det ikke er noen hensikt i å bygge flere kummer på tomten, håper de et møte med kommunen kan føre til planlegging av bedre avløpsnett på Bygdøy.
– Frem til det ser vi at det er kjellere i museumsbygget vi rett og slett ikke kan ta sjansen på å bruke, men vi trenger virkelig alle arealene vi har, så vi håper på å komme i dialog med kommunen så vi kan komme frem til en løsning for fremtiden, sier Andreassen.
- Gjenåpning av bekker og etablering av grønne tak: Slik skal kommunene takle ekstremregnet
Gir bedre oversikt
Det er ikke bare kulturskatter droneteamet stiller opp for å ta bilder av. Dronepilot Brevikås forteller at bruken av droner egner seg like godt i forbindelse med risikovurdering av store forsikringsobjekter som industribygg og jord- og leireras der man prøver å kartlegge situasjonen.
– Skal vi forsikre et stort industribygg mot brann er vi nødt til å danne oss et godt bildet av risikoen, og hva som kan bli maksimal forsikringsutbetaling om det skulle oppstå brann. Ved å benytte oss av dronebilder får vi en helt annen mulighet til å vurdere risiko enn når man står på bakken mellom industribyggene og skal prøve å få oversikt, sier han.
I tillegg kan dronebilder gjøre det enklere å få oversikt over hva som faktisk skjedde under en bilulykke eller utforkjøring.
– Det er et fint verktøy for oss, som gjør det enklere å se om forklaringen fra kunden faktisk stemmer eller ikke i en forsikringstvist, sier han.
Til vurdering
I oktober avsluttes forsikringsselskapets dronepilotprosjekt. Om det har vært vellykket nok til å kunne bli en permanent løsning, er ikke de tre i dronegruppen sikre på.
– Det blir opp til ledelsen å avgjøre, sier Ytreberg.
At selskapet kommer til å fortsette å bruke droner, er de derimot sikre på.
– Spørsmålet er jo om vi skal drive med det selv, eller leie det inn som en tjeneste. Uansett hva utfallet blir har vi lært ekstremt mye om bruken av det, og hva det egner seg best til i løpet av det året vi har hatt prosjektet, sier hun.
- Det norske vann- og avløpsnettet: Ikke dimensjonert for fremtidens nedbør
