Ombordstigning på fly

Einsteins tidrom har talt: De langsomme passasjerene må inn i flyet først

Et fly blir raskest klar til avgang hvis småbarnsforeldre, bevegelseshemmede og andre trege passasjerer setter seg først. Norske fysikere har prøvd å optimere boarding-tiden ved hjelp av geometrien bak Einsteins tidrom

Fysikere har brukt Einsteins tidrom for å få svar på hva som gir den raskeste ombordstigningen på fly.
Fysikere har brukt Einsteins tidrom for å få svar på hva som gir den raskeste ombordstigningen på fly. (Foto: Matej Kastelic, Colourbox)

Et fly blir raskest klar til avgang hvis småbarnsforeldre, bevegelseshemmede og andre trege passasjerer setter seg først. Norske fysikere har prøvd å optimere boarding-tiden ved hjelp av geometrien bak Einsteins tidrom

  • Fly

En eldre dame må ha hjelp til å få løftet håndbagasjen sin opp over setet sitt. En far må løse hvem av de to barna hans som skal sitte først på vindusplassen. Alt dette skjer mens en forretningsreisende utålmodig står i køen bak dem, få rekker fra setet sitt, og venter.

Hvordan flyselskaper over hele verden best får optimert tiden som det tar å få samtlige passasjerer til å finne plassene sine i et fly, har engasjert både forskere og flypersonale i mange år.

I årevis har flyselskapene antatt at en plassering av de raskeste først var mest effektivt. Men nå har en gruppe fysikere vist hvordan boarding-tiden kan optimeres ved å la de langsomste reisende ta plass først. Det skriver gruppen i en vitenskapelig artikkel utgitt av Physical Review E med forsker Sveinung Erland fra Høgskulen på Vestlandet som førsteforfatter.

Og det er mye tid å hente hvis for eksempel reisende med barn eller bevegelseshemmede kommer inn i flyet først. Det er opp mot 28 prosent mer tidseffektivt å la de tregeste sette seg først, framfor å begynne med å få de raskeste passasjerene plassert.

Les også

Som å fylle et glass med sand og stein

En av de første til å optimere dette problemet var ifølge Ars Technica fysikeren Jason Steffen, som tidligere har påvist at et vesentlig trinn i optimeringen er å få folk til å sette seg i parallelle prosesser. Dermed skal altså ikke flyet fylles bakfra og framover, men langs hele gangen med bølger av passasjerer.

Jason Steffen beskriver overfor Ars Technica hvordan de nye forskningsresultatene igjen er uttrykk for optimering ved hjelp av parallellisering, siden flere passasjerer setter seg samtidig eller parallelt. Han sammenligner resultatet med den mest optimale måten å fylle et glass med sand og stein.

Heller du i sanden først og deretter steinene, vil du slite med å finne plass. Plasserer du derimot steinene i glasset før sanden, vil de små sandkornene lett fordele seg i hulrommene mellom steinene, og det vil bli plass til begge deler.

Les også

Geometrien bak den generelle relativitetsteorien

Men forskerne bak de nye resultatene har ikke studert syltetøyglass med sand og stein for å komme fram til konklusjonen. I stedet har de benyttet seg av samme geometri som beskriver tidrommet i Einsteins generelle relativitetsteori.

Slik har fysikerne, som i tillegg til den norske førsteforfatteren omfatter enda en nordmann, en forsker fra Litauen og to fra Israel, analysert boarding-problemet ved å se på det i et (1+1)-dimensjonal tidrom med en flat Lorentz-metrikk.

I tidrommet kan rekkefølgen av to hendelser være atskilt i rom, men ikke i tid. Det er snakk om en romlig atskillelse, noe som med boarding-problemet tilsvarer at to passasjerer kan sette seg samtidig, fordi plasseringen deres i en passasjer-kø er optimal i forhold til plasseringen av setet deres.

På den andre siden kan hendelsene også være atskilt i tid, men ikke i rom, hvor det er snakk om en tidsmessig atskilling. I forhold til optimeringen av boardingen tilsvarer dette to passasjerer der den ene blokkerer for at den andre kan komme fram til plassen sin.

Hvor mye passasjerene forsinker hverandre og dermed flyets avgang under boarding, kan dermed optimeres i tidrommet, og her viser det seg som nevnt at det er viktig å få de langsomste på plass først.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (24)

Kommentarer (24)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå