ARBEIDSLIV

Dypdykk med komplikasjoner

Leif Haaland
17. des. 2002 - 10:30

Under et testdykk ved Norsk Undervannsinstitutt (NUI) i oktobert ble konstatert og behandlet et tilfelle av trykkfallsyke - cerebral bends.

Hensikten med dykket var å vedlikeholde og demonstrere dykkerberedskapen som dykkerentreprenøren Stolt-Halliburton Joint Venture (SHJV) opprettholder for oljeselskapene.

Syv klokkedykkere og en forsker gjennomførte dette tørre, simulerte dykket som tilsvarte 250 meters dykk i sjøen. Statoil, Hydro og Esso var oppdragsgivere og SHJV var hovedansvarlig for dykket.

Det vitenskapelige hovedformålet var å studere forekomsten av venøse gassembolier (gassbobler i venene) når forsøkspersonene blir utsatt for trykkvandringer og når de dekomprimeres til overflaten. I tillegg var det en øvelse for NUIs beredskap for å kunne ta imot evakuerte dykkere.

Balansegang

Etter dype metningsdykk reduseres lungekapasiteten. Grunnen er dels oksygeninholdet i pustegassen. Men reduseres innholdet, øker faren for trykkfallsyke. Dykkerne i dette forsøksdykket hadde ikke redusert lungekapasitet etter dykket.

Men til tross for at dykket foregikk etter de dekomprimeringsprosedyrer som er utarbeidet for metningsdykking dypere enn 180 meter, ble det altså diagnostisert og behandlet et tilfelle av trykkfallsyke. Dessuten forekom det lette tilfeller av høytrykksnervesyndrom hos noen. Venøs gassemboli ble observert hos halvparten av dykkerne. Denne gangen var det bobler som kom og gikk. Bobler i blodet ønsker man å unngå helt.

I referatet fra dykket i Dykkenytt skriver Kåre Segadal fra NUI at forekomsten var beskjeden. Han skriver at "foreløpig kan vi si at innsamlingen av data har gått svært bra".

I Dykkenytts leder gratulerer ansvarlig redaktør NUI med et vellykket gjennomført dykk. Han slår fast at dykket viser "at de prosedyrene vi har for kompresjon, bunnfase og dekompresjon gir oss velfungerende dykkere som kan utføre en jobb på dypet samt komme til overflaten med humøret og helsen i behold."

Sterke reaksjoner

Dette reagerer talsmenn for Nordsjødykker Alliansen (NSDA) sterkt på. Før dykket advarte de mot testen, fordi de medisinske konsekvensene av slike dype dykk ikke er tilstrekkelig utredet. NSDA ville først ha dokumentert at dykket var medisinsk forsvarlig. Nå sier Rolf Guttorm Engebretsen i NSDA at hadde dette vært et arbeidsdykk i Nordsjøen med stress, kulde og slit, tyder resultatene på at alle kunne fått dykkersyke. Med bobler i blodet er du like ved å få trykkfallsyke.

- Konsekvensen av cerebral bends er at dykkeren kan være ferdig som dykker for alltid. Det var grunnen til vår advarsel mot dykket til både NUI og myndighetene. Da departementet vedtok å heve grensen for dype dykk fra 180 til 250 meter, skjedde det uten konferering med dykkermedisinsk kompetanse, sier Henning Haug i NSDA.

Ingen som var involvert i dykket fra Haukeland vil uttale seg før resultatene er gjennomgått. Det antydes at dette kan bli i januar 2003.

Uansvarlig

Tom Engh i NSDA sier resultatene de til nå kjenner fra prøvedykket er et bevis på at slike dype dykk er uansvarlige med dagens prosedyrer.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.