Birdview

Droner med ekkolodd gjør det mulig å søke etter fisk i større områder

Kan spare store letekostnader.

FISKEDRONE: Fartøysjef og gründer Pouyan Hamidiasl og pilot Henning Pedersen på tokt i Nordsjøen. Dronen har et ekkolodd hengende i en kabel under seg.
FISKEDRONE: Fartøysjef og gründer Pouyan Hamidiasl og pilot Henning Pedersen på tokt i Nordsjøen. Dronen har et ekkolodd hengende i en kabel under seg. (Foto: Havforskningsinstituttet)
EKSTRA

Kan spare store letekostnader.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kunsten å finne fisk til havs har utviklet seg en hel del gjennom årene. Fortsatt er det likevel vanligst å bare dra ut med et skip og lete til man finner noe. Moderne ekkolodd kan nå avsløre fiskestimer flere kilometer unna, og har blitt et uvurderlig verktøy i jakten på fisk.

Nå mener det norske firmaet Birdview å ha funnet en mer effektiv måte å finne fisken på - ved hjelp av flyvende droner. Løsningen bruker droner med underhengende ekkolodd som sendes ut fra båtene. Da kan skipet seile rett fram, mens dronen utfører systematiske søk i et langt større område. 

SØKER: Dronen kan sendes ut fra fiskefartøyene og utvide leteområdet betraktelig. Foto: Havforskningsinstituttet

Det var oppfinner og gründer Pouyan Hamidiasl som begynte å utvikle ideen i 2015. Utviklingsprosjektet startet i 2016, og nå er de første testene unnagjort i Horten og Nordsjøen.

– Ved å sende ut droner med ekkolodd kan vi både utvide søkeområdene og typebestemme fisk på en helt annen måte enn i dag, sier Pouyan Hamidiasl til Teknisk Ukeblad.

Testet i felt

Metoden blir testet i felt sammen med Simrad og Havforskningsinstituttet.

De første testene ble gjort fra land i Horten, etterfulgt av et fullverdig tokt fra Bergen med fiskefartøyet Eros. Skipet er innleid fra Norsk Havforskningsinstitutt og gjort tilgjengelig for prosjektet.

Et lite ekkolodd av typen Simrad WBT Mini blir hengt i en ni meter lang kabel under dronen, som er modifisert med flyteelementer for å kunne takle en uforutsett sjølanding. Ekkoloddet har en rekkevidde på 200-300 meter med sju graders åpning. Skipene har naturlig nok kraftigere systemer, ved siste tokt hadde sonarene en rekkevidde på rundt 2000 meter.

– Det er ved å sende ut dronene til ytterkanten av dette at vi får den beste effekten. Samtidig får vi høyere kvalitet på signalene og kan lettere typebestemme fisken, sier Pouyan Hamidiasl.

De hittil siste testene ble gjort ved Osebergfeltet og
langs fiskebankene i nærheten av Viking og Austtampen.

Data i sanntid

Dronen flyr ut etter anvisning fra skipskapteinen, før ekkoloddet blir senket under vann og sender verdifulle data i sanntid til skipet. Det er også mulig å laste ned mer detaljerte data i etterkant.

I full drift skal denne metoden kunne spare betydelig tid, drivstoff og kostnader i letefasen. Selv opererer Birdview med drivstoffbesparelser på mellom 20-40 prosent. Likevel er det type- og mengdebestemmelsen som hittil har vist seg som den viktigste suksessfaktoren.

Forskning

EKKOLODD: Fiskestimen kan sees nederst på ekkogrammet, som sendes i sanntid fra dronen til skipet. Den øverste delen ligger på ca 45 meters dyp. Skjermdump: Havforskningsinstituttets programvare

For forskere kan metoden være interessant for å kartlegge fiskenes atferd. Med avanserte sensorer er det mulig å få informasjon om fiskeart, størrelse på stimen og bevegelsesmønstre. Dette er viktig informasjon for bestands- og fiskeriforskning. Med flyvende droner er det også enklere å måle fiskestimer nær overflaten uten å skremme fisken.

Dronesystemet tar høyde for ulike typer sensorer ombord, som LIDAR eller varmekamera. Noen ganger kan et helt vanlig kamera være nyttig, spesielt for å oppdage såkalte sekundære indikatorer. Dette kan være andre dyr som hval og fugler som selv oppsøker fiskestimer.

Videre utvikling

De første testene har foregått med modifisert hyllevare, men behovet for å utvikle egne systemer har meldt seg under testingen. Det er noen spesielle krav til dronedrift til havs, spesielt når det gjelder nøyaktighet på GPS og forstyrrelser på det interne kompasset, spesielt når dronene opererer sammen med større skip.

Dette har gjort at Birdview vurderer å involvere seg enda mer i selve maskinvareproduksjonen enn de hittil har sett for seg. Likevel er det aktuelt å samarbeide med ulike droneprodusenter, og Griff aviation på Sykkylven skal være blant alternativene som diskuteres.

Idé ved oppvaskbenken

Ideen om å bruke droner i fiskeleting kom til Pouyan Hamidiasl en sen kveld ved oppvaskbenken, forteller oppfinneren selv.

NORSK OPPFINNELSE: Et ekkolodd ble første gang presentert i Teknisk Ugeblad i 1904. Faksimile: Teknisk Ugeblad

– Jeg sto i mine egne tanker da jeg studerte gjennomsiktige glass og ugjennomsiktige kopper i vannet. Plutselig dukket ideen opp, jeg lot oppvasken stå og jobbet hele natta. På morgenen var grunnkonseptet klart. Prosessen har snudd livet mitt helt, forteller Pouyan Hamidiasl. Han har bakgrunn innenfor fiskeri og finans, og en interesse for droner som var med på å drive fram produktutviklingen. 

Norsk oppfinnelse

Ekkoloddet i seg selv har for øvrig en lang historie i Norge. Selv om patentet formelt er tysk, har Teknisk Ukeblad dokumentert at oppfinnelsen egentlig er norsk. En artikkel vi skrev 4. september 1904 viser de originale tegningene. 

De nye systemene er selvsagt langt mer avanserte. De mindre og dronebårne systemene bruker høyfrekvente signaler, noe som gir lav vekt og tilsvarende rekkevidde. På de største skipene finnes langt kraftigere systemer.

 

I AKSJON: Her kan fiskedronen sees under testing i Horten. Ekkoloddet henger i en ni meter lang kabel, og senkes ned i sjøen.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå