MARITIM

Drivstoffet til verdens første hydrogenferge hentes med lastebil fra Tyskland

Flytende hydrogen blir ikke produsert i Norge. Drivstoffet til nullutslippsfergen, MF Hydra, skal fraktes med lastebil hver tredje uke langs 1335 kilometer fra Tyskland.

Linde Gas skal levere hydrogen til MF Hydra. Hver tankbil skal kunne ta med seg tre tonn med flytende hydrogen fra Leipzig i Tyskland.
Linde Gas skal levere hydrogen til MF Hydra. Hver tankbil skal kunne ta med seg tre tonn med flytende hydrogen fra Leipzig i Tyskland. Foto: Linde Gas
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Linde Gas skal levere hydrogen som drivstoff til fergen via det nye påfyllingstårnet som skal bygges på Viganeset i Hjelmeland. Hver tankbil skal kunne ta med seg tre tonn med flytende hydrogen, som skal brukes til produksjon av strøm i brenselcellene om bord i fergen.

Det er kostbare tyske dråper som skal komme landveien til fergedrift i Ryfylkefjordene. Ifølge Sigvald Breivik, teknisk direktør i fergeselskapet Norled blir kiloprisen 140 kroner. I normaldrift vil MF Hydra benytte ca. 150 kilo flytende hydrogen hvert døgn i brenselcellene.

Kostnadene til hydrogen er tatt med i anbudet som Norled leverte for drift av MF Hydra i sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik for ti år framover.

Dieselferge har ti ganger høyere utslipp

Anlegget i Leuna, som ligger 30 kilometer vest for Leipzig i Tyskland, produserer flytende hydrogen med naturgass som råstoff. Linde Gas ferdigstiller i år ett nytt anlegg slik at produksjonskapasiteten i Leuna skal komme opp i 10 tonn per døgn. Dette blir Europas største for framstilling av flytende hydrogen.

Så kan det være grunn til å spørre om hvor nær verdens første hydrogendrevne passasjerferge vil komme en ønsket null-utslippsløsning?

Ifølge Steffen Møller-Holst, markedsdirektør i Sintef og styreleder i Norsk Hydrogenforum, vil driften av MF Hydra redusere klimagassutslippene til tross for at drivstoffet kommer langveis fra. Han viser til at for hver transport, tur-retur, med tankbil, vil det bli sluppet ut 3,2 tonn CO2. Men mellom hver tankfylling vil den hydrogendrevne fergen slippe ut 32 tonn færre tonn CO2 enn dersom fergen gikk på diesel og batteri.

I dette regnestykket er det imidlertid ikke tatt med CO2-utslipp som oppstår i Tyskland under framstilling av hydrogen fra naturgass.

Tre anlegg i Europa

I Norge ble det produsert hydrogen ved Norsk Hydro sine anlegg, blant annet i Rjukan helt siden slutten av 1920-tallet. Norsk Hydro, som trengte hydrogen til gjødselproduksjon, framstilte hydrogen gjennom elektrolyse av vann og benyttet ren fossekraft til dette.

Komprimert eller såkalt trykksatt hydrogen er en vanlig handelsvare i Norge i dag. Men produksjonen skjer stort sett i utlandet og er basert på naturgass som råstoff. Dette fordi denne metoden skal være billigst.

Ifølge Møller-Holst, markedsdirektør i Sintef og styreleder i Norsk Hydrogenforum, krever framstilling av flytende hydrogen svært kompliserte anlegg.

– Det finnes bare tre slike anlegg i hele Europa og de er relativt små, sier Møller-Holst.

Han legger til at dersom et slikt anlegg skal bygges i Norge, bør det kunne produsere flytende hydrogen i stor skala, mellom 20 og 50 tonn per døgn, for at enhetsprisen skal bli lav.

– Men da må etterspørselen økes kraftig i Norge, sier han.

Møller-Holst legger til at det nå blir tatt flere initiativ langs hele kysten med tanke på å starte produksjon av hydrogen i flytende form.

– Med hydrogendrevne ferjer på lengre strekninger som over Vestfjorden i Nordland, vil markedsgrunnlaget utvides betraktelig. Men det vil trolig ta noen år å få bygget en fabrikk. Jeg forventer at vi vil ha innenlandsk produksjon av flytende hydrogen på plass rundt 2025, sier lederen av Norsk Hydrogenforum.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin, 1/2021.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.