UTDANNING

Dinosaurer, insekter, stjerner og planeter skal gi barnehagebarn bedre språk

Det er ikke vanskelig å få barn interessert i naturfaglige temaer. Kan man bruke denne nysgjerrigheten til å bedre språket?

Skal man bli god i språk, gjelder det å ha noe å snakke om. Naturfaglige temaer er tingen, mener forskere ved Universitetet i Oslo.
Skal man bli god i språk, gjelder det å ha noe å snakke om. Naturfaglige temaer er tingen, mener forskere ved Universitetet i Oslo. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skal du bli god i et språk, må du bruke det. Du må ha noe å snakke om. Det gjelder også barnehagebarn.

– 80 prosent av de gode, vedvarende samtalene der voksne og barn snakker om det samme, kommer fra realfaglige spørsmål, hevder førstelektor Guri Langholm ved Naturfagsenteret, som er et nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.

– Naturfaglig snakk gir et veldig rikt språk, sier professor Merethe Frøyland, som er leder for senteret.

Derfor er de nå i gang med et forskningsprosjekt som skal legge til rette for slike samtaler i barnehagene. De samarbeider med Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og med Oslo kommune.

Fem bydeler med mange flerspråklige barnehager får materiale og veiledning, samtidig som forskerne kan studere hva som fungerer best for å starte og holde gående de gode samtalene.

– Det vi først og fremst ønsker, er å gi de voksne trygghet og vilje til å snakke om naturfag med barna og invitere dem til samtaler om naturfag. Og at de voksne skal bli engasjerte, for barna er ofte engasjerte fra før, sier Langholm.

Målet er først og fremst å styrke språkopplæringen ved å fremme gode samspill og samtaler generelt.

– Men også å styrke naturfagenes posisjon i barnehagene, sier Frøyland.

Husker du de fem hovedtypene av leddyr?

Forskerne tar gjerne utgangspunkt i noe de vet at barn er nysgjerrige på, for eksempel dinosaurer og verdensrommet. Men også insekter og andre småkryp.

– Alle barnehageansatte og alle foreldre har opplevd at barn kommer til dem med et lite kryp i hånda, sier universitetslektor Asbjørn Magnar Hov ved Naturfagsenteret.

Men så er det ikke sikkert at den voksne vet nok eller føler seg i stand til å bidra til at denne nysgjerrigheten skal gli over i en lengre samtale. Derfor har forskerne i dette tilfellet laget en egen bok barnehagene kan bruke. Det faglige innholdet går ut på å skille mellom de fem hovedtypene av leddyr.

– Det er en enkel sortering som går på utseendet, å kunne beskrive sammen hvordan det ser ut, hvor mange bein det har og så videre. Det er en fin inngang til en samtale, sier Hov.

Sammen kan barn og voksne lære seg å skille mellom tusenbein, skolopendere, krepsdyr, edderkopper og insekter.

Språksterk

Språksterk er et utviklings- og forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Oslo (UiO), der man skal undersøke hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bidra til en god språkutvikling for alle barn.

Prosjektet er finansiert av Områdesatsingene i Oslo og Norges forskningsråd. 

Her kan du lese mer om Språksterk-prosjektet

Forskerne legger også til rette for at de barnehageansatte skal se an publikummet sitt. Mens barna ser et bilde av et tusenbein, kan de lese den enkle teksten som forteller at tusenbein har veldig mange bein, eller de kan gå for den utvidede versjonen som også tar med at 234 er det høyeste antallet på et tusenbein i Norge og at verdensrekorden er 1306 bein.

– De skal ikke nødvendigvis lese boka helt slavisk. De skal lese den med forståelse og kunnskap om ungene de leser for, sier Langholm.

Les også

Æsj er ikke lov

En barnehageansatt med edderkoppfobi vil kanskje ha problemer med å snakke med barna særlig lenge om nettopp edderkopper. Det er fare for at det dukker opp et lite «Æsj!».

– Det er ikke lov. De voksne må ha strategier for å håndtere det, og de må være tålmodige med ungene og hjelpe dem til ikke å være engstelige. For mange var det ganske ny tenkning, og de har blitt overrasket over hvor nysgjerrige ungene har vært, sier Langholm.

For forskerne er ikke det viktigste at barn og voksne husker forskjellen på tusenbein, skolopendere, krepsdyr, edderkopper og insekter resten av livet.

– Det er de voksne som glemmer først. Ungene husker dette, og det sitter lenge, sier Hov.

– Det viktigste de voksne skal huske, er gleden hos ungene. Samtaler og samspill er det viktigste, selv om vi også er opptatt av at de skal lære seg naturfag, sier Langholm.

Et godt ekteskap

De tre forskerne er mer opptatt av utforskning og nysgjerrighet enn av konkrete fakta. Det gjelder ikke bare i barnehagen, men også i skolen.

– Særlig i skolen har naturfaget ofte vært faktakunnskap med to streker under svaret. Vi vil ha inn mer av den utforskende siden av naturfaget så tidlig som mulig. Vi vil bevare nysgjerrigheten og engasjementet. Det er også en veldig viktig kunnskap å ha senere i livet, sier Frøyland.

Det er også viktig i utviklingen av språk.

– Når du skal lære noe, er det veldig viktig at du er motivert for det. Hvis du skal lærer deg et språk, lærer ord, lærer deg å bygge setninger, så er det en veldig god drivkraft å ha noe du lar deg engasjere i. Dermed er språk og naturfag et veldig godt ekteskap.

– Vi ser at det ikke bare er i barnehagene det fungerer. Vi ser at det har stor effekt på skolen også når du kombinerer de to, sier Frøyland.

Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.