Det nye nabolaget består av flytende hus som produserer sin egen strøm

I Amsterdam drømmer mange om å bo på vannet. Nytt prosjekt gjør husbåtdrømmen maks bærekraftig.

Det nye nabolaget består av flytende hus som produserer sin egen strøm
De flytende husene i Schoonship skal kunne produsere mer energi enn de bruker. Foto: Florijn DeGraaf

Ved et industriområde i utkanten av Amsterdam ligger et av byens mest ettertraktede boligprosjekter. Schoonschip («ren båt»), skal, når det er helt ferdig, bli et nabolag av energieffektive husbåter som er selvforsynte med energi.

Også kloakken skal utnyttes for sitt energipotensial. Schoonschip får vakuumtoaletter som bruker svært lite vann til spyling. Dermed blir avfallsproduktet såpass konsentrert at det kan fermenteres og brukes til utvanning av biogass i egne beholdere.

Ingeniør Florijn de Graaf har jobbet med bærekraft og plusshusinstallasjoner i en årrekke. Nå er han ansatt i Spectral, som skal levere et pilotprosjekt på smarte strømnett til Schoonschip.

Henter varme fra kanalen

Hvert hus får et batteri som kan lagre strøm og gi mer fleksibilitet i energibruken. Foto: Florijn DeGraaf

De Graaf sier at gassen fra kloakken vil stå for ti prosent av oppvarmingsbehovet i båtene. Det resterende skal dekkes av varmepumper som utvinner varme fra sjøvannet. I tillegg er det montert solcellepaneler på hver eneste båt. Båtene skal ikke kobles på det offentlige gassnettet, som de fleste nederlandske husstander bruker til matlaging og oppvarming.

De 30 båtene er alle tegnet av forskjellige arkitekter, og har hvert sitt uttrykk. Noen er eneboliger, mens andre er flerfamiliehus med opptil tre boenheter.

De Graaf forteller Teknisk Ukeblad at Schoonschip har fått dispensasjon fra EUs strømregelverk, slik at alle de 30 båtene kan ha én felles tilkobling til strømnettet. Det gjør det mulig for de enkelte husstandene å kjøpe strøm av hverandre ved behov. Naboene betaler ikke nettleie og strømavgifter når de kjøper strøm av hverandre.

Skal selge dyrt og kjøpe billig

Spectral har utviklet batteri- og styringsløsninger som skal gjøre det mer lønnsomt å produsere egen strøm. Med batteriene kan beboerne lagre solstrøm, men disse kan også brukes til lastfordeling i strømnettet, både internt i Schoonschip og eksternt for å avlaste kapasiteten i det offentlige strømnettet.Schoonschip

  • De flytende husene er isolert til passivhusstandard.
  • Husene vil varmes opp ved hjelp av varmepumper som henter varmer fra kanalvannet, sammen med optimal bruk av passiv solenergi.
  • Varmtvann varmes opp med solfangere og varmepumper. Alle dusjer utstyres med utstyr for varmegjenvinning.
  • Alle husene har solceller og et eget batteri som lagrer overskuddsenergi.
  • Alle de flytende husene knyttes til et felles, smart strømnett som gjør det mulig å dele den produserte energien mellom husholdningene. Nettet vil ha én felles tilkobling til det offentlige strømnettet.
  • Kloakken skal brukes til å produsere gass som igjen brukes til oppvarming. Faste avfallsstoffer utvinnes til nitrat og gjødsel.
  • Alle husene vil ha grønne tak dekket av planter, som dekker minst én tredel av takarealet.

Idéen er at Schoonschip skal selge strømmen når prisen er på det høyeste, og produsere for batterilagring når den er på det billigste. Det kan også bety at alle husene utstyres med et kontrollpanel som gir beskjed om når det er mest lønnsomt å støvsuge, lade bil og vaske klær. De Graaf ser for seg at naboene også kan konkurrere med hverandre om å produsere mest mulig overskudsstrøm.

– For oss er dette et pilotprosjekt. Derfor har vi utviklet batterier og løsninger selv. Dermed blir det også ganske dyrt, men når man produserer i større skala, kan det bli god økonomi i dette, sier han til Teknisk ukeblad.

I dag koster batteriene hver båt bruker et sted mellom 60 og 70.000 kroner inkludert inverter. De er to-tre ganger for mye, mener De Graaf, som sier de ikke vil lage batteriløsningen selv neste gang.

Florijn DeGraaf begynte med å bygge plusshus for sin egen far. Nå utvikler han systemer for nabolag som vil være selvforsynte med energi. Foto: Ida Oftebro/Teknisk ukeblad

Må finne gode forretningsmodeller

De Graaf sier en av utfordringene når det gjelder smarte nabolagsnett er å finne gode forretningsmodeller, og å få på plass regulering som gjør disse lovlige.

– Du ser i Nederland at alt blir elektrisk. Det gir en enorm belastning på strømnettet. Slike prosjekter kan hjelpe til med å ta forbrukstoppene i nettet, sier han.

Alle vil leve bærekraftig

Nabolaget ønsker å få til:

  • Bildeling.
  • Felles innkjøp av mat for å spare transport og støtte lokale, økologiske bønder.
  • Flytende hager der de kan dyrke urter og slappe av.
  • Et felleshus for yoga, filmkvelder og selskaper.
  • En flytende film- og matfestival.
  • Å være vertskap for skoleklasser og voksne som ønsker å lære om å bo bærekraftig på vannet.

Schoonschip skal etter planen stå ferdig i 2019. Allerede er 26 av de 30 båtene på plass. De siste fire kommer i løpet av sommeren.

Flere av beboerne er presentert på prosjektets hjemmesider. Alle har én ting til felles, og det er ønsket om å leve bærekraftig, og å etterlate et så lite klimafotavtrykk som mulig.

– Å leve bærekraftig kan være et utrolig kick. Bare tenk deg å kjøre elbil eller ta en deilig varm dusj, helt uten å betale for energien du bruker, sier en av beboerne til prosjektets nettsider.

De flytende husene i Schoonship skal kunne produsere mer energi enn de bruker. Foto: Florijn DeGraaf
Schoonschip ligger ved kanalen nord i Amsterdam. Foto: Florijn DeGraaf