KOMMENTAR: Båtskam

Det er på tide å snakke om båtskam. Motorbåten er en versting

Å forflytte seg med motorkraft på sjøen er å bruke en miljøversting av en teknologi, skriver sjefredaktør og båteier Jan M. Moberg.

En moderne hurtiggående båt med for eksempel 250 eller 300 hestekrefter bruker fort 10 til 15 ganger mer drivstoff på å tilbakelegge samme distanse som en diesel- eller bensindrevet bil.
En moderne hurtiggående båt med for eksempel 250 eller 300 hestekrefter bruker fort 10 til 15 ganger mer drivstoff på å tilbakelegge samme distanse som en diesel- eller bensindrevet bil. (Bilde: Princess)

Å forflytte seg med motorkraft på sjøen er å bruke en miljøversting av en teknologi, skriver sjefredaktør og båteier Jan M. Moberg.

Diskusjonen går høylytt i sommer. Miljødirektoratet har beregnet at flåten av norske bensin- og dieseldrevne fritidsbåter er verre for klimaregnskapet enn vår samlede fiskeflåte. Eller fergeflåte. Velg selv. Nasjonens 500.000 til 600.000 motoriserte fritidsbåter er verstinger. Ifølge DN er tallet fra Miljødirektoratet et utslipp på 531.000 tonn CO2 (2017).

Ikke uventet tar båtimportørene og bransjeorganisasjonen Norboat til motmæle. De reagerer på at Miljødirektoratet har basert seg på et effektuttak på fra 90 prosent for de minste motorene til 40 prosent for de største motorene. Importøren av Suzuki utenbordsmotorer mener, igjen ifølge DN at utslippene i verste fall er halvparten.

Og trolig har Miljødirektoratet tatt litt mye Møllers tran. Nye motorer forbrenner mindre enn gamle. Og gjennomsnittlig pådrag er trolig lavere enn hva de har beregnet.

Importørene og serviceapparatet kan lese av det meste via sine digitale systemer, og mener at gjennomsnittlig effektuttak i hver fall er lavere enn 30 prosent. Det vil, som vi skjønner, påvirke sluttresultatet betraktelig.

Men det finnes mer enn 900.000 fritidsbåter i Norge, og nær 60 prosent av disse er motorbåter som går på fossilt drivstoff, ifølge Båtlivsundersøkelsen 2018.

Norsk elbåtforening mener veldig mange av disse båtene kan elektrifiseres.

– Det er viktig å løfte frem mulighetsrommet fritidsbåtene har til å bidra inn i Norges klimabudsjett. Det er en flåte med ganske mye utslipp, men hvor det oftest kjører korte avstander så det ikke er behov for veldig stor kapasitet. Med god ladeinfrastruktur, riktige incentiver og litt nytenking er elektrifisering av denne flåten fullt gjennomførbart, sa styreleder Birgit M. Liodden til TU tidligere i år.

Forbruket til en motorisert (fritids)båt er avhengig av både båtstørrelse, motorstørrelse, gasspådrag (effektuttak) og antall timer båten brukes. Gjennomsnittlig timebruk for en norsk fritidsbåt skal ifølge bransjen være mellom 30 og 35 timer. Det høres ikke så mye ut.

Les også

Og gitt at nye og moderne motorer – både diesel og spesielt to- og firetakters bensinmotorer – har blitt mer effektive de siste årene, er det på sin plass at Miljødirektoratet går gjennom sine regnestykker på nytt.

Når det er sagt, er det ikke til å komme fra at det å forflytte seg med motorkraft på sjøen er en miljøversting.

I dag kan de fleste forflytte seg med bil en mil (10 kilometer) langs landeveien med et forbruk på høyst 0,75 liter bensin eller diesel.

Forbruket på sjøen varierer selvsagt voldsomt. Fra snekke, via jolle til raske daycruisere og større bobåter. Og det selges flere store utenbordsmotorer enn noen gang.

Nettopp derfor kan det være på sin plass å fortelle sannheten. Og den er ikke pen.

Selv om tallene til Miljødirektoratet bør oppdateres, har direktoratet et poeng. Forbruket er skyhøyt

En moderne planende (hurtiggående) båt mellom 24 og 28 fot – som det selges mye av – med for eksempel 250 eller 300 hestekrefter – som heller ikke lenger er uvanlig – bruker fort 10 til 15 ganger mer drivstoff på samme milen (ca. fem nautiske mil). Det skal faktisk godt gjøres å komme under et par liter pr. sjømil i marsjfart med en slik båt med (moderne) bensinmotor. Diesel vil ligge litt under, og i så måte være «snillere».  

To (2) liter drivstoff for å kjøre 1852 meter er mye. Det tilsvarer ti (10!) liter pr. landeveismil. Noe som trolig er betraktelig mer enn mange båteiere tenker over.

Selv om båtbransjen har et poeng med at tallene til Miljødirektoratet bør oppdateres, har altså direktoratet et poeng. Forbruket er skyhøyt – både pr. time og per sjømil.

Vi ser frem til oppdaterte tall fra direktoratet – og en spennende dialog med båtbransjen om nye løsninger. 

Les også

Kommentarer (124)

Kommentarer (124)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå