Snart kommer den nye ordningen for deling av overskuddskraft i næringsområder. Det skulle man i alle fall tro, for den skal fastsettes før 1. juli og gjelde så fort som mulig etter det.
Ordningen har vært mye omtalt, spesielt av dem som er opptatt av utviklingen av solenergi i Norge. Selv om ordningen gjelder all fornybar kraft, er den mest relevant for solcelleanlegg. Dette skriver også regjeringen selv i en pressemelding 15. mai.
Ikke lov å dele
Omtalen er ofte i sammenheng med utspill som dette: «Man har for eksempel ikke lov til å dele strøm fra solceller produsert på et tak til naboen, noe som begrenser lønnsomheten».
Det er mulig det bare er unøyaktige påstander, men konsekvensielt er de villedende.
I 2022 skrev jeg en kommentar her i TU med ønske om en faktabasert solkraftdebatt. Poenget var, og er fremdeles, at påstander som den over sløver debatten.
Mens vi venter på Delingsordningen for fornybar kraft tilpasset næringsbygg, la oss se nærmere på de faktiske forholdene og hvordan ordningen vil virke på lønnsomheten i solcelleanlegg.
For andre del av påstanden er i alle fall riktig. Lønnsomheten kan ofte vurderes som begrenset, og delingsordningen har til hensikt å øke den.
Solcelleøkonomi fra toppen
Økonomien i et solcelleanlegg er som følger: Du bruker penger på kjøp og installasjon, og kanskje bittelitt på vedlikehold. En gang i løpet av levetiden må du regne med å måtte bytte vekselretteren som gjør om likestrømmen fra solcellene til vekselstrøm.
Du får inntjening på to måter. For det første ved å spare strømpris, nettleie og avgifter som du ellers ville betalt for strøm fra nettet. For det andre selger du overskuddsstrøm.
Det andre er mindre lønnsomt enn det første, og hensikten med delingsløsningen er å gi overskuddsstrømmen lik lønnsomhet som strømmen du bruker selv, hvis du har noen i nærheten du kan dele den med.
Nettselskapene betaler
I tilfellet med overskudd får du som regel samme strømpris som du ville kjøpt for, men også en interessant liten sak: energileddet på nettleien. Det vil jeg at du skal huske. Du får også betalt fra nettselskapet når du sender strøm inn i nettet deres.
Vi må en rask tur innom nettleiens ABC her. Ett avsnitt. Nettleien dekker nettselskapenes kostnader ved å bygge, drifte og frakte strømmen til nettkundene. Kostnadene drives av hvor mye nett de må bygge og drifte. Da–a. Men de har én kostnad til: Produsenter får betalt for all strømmen de forsyner til nettet, og forbrukere betaler kun strømleverandøren for strømmen de bruker.
Strømmen som tapes på veien fra produsenten til deg, må nettselskapet legge ut for, og de viderefakturerer deg. Derfor har nettleien et energiledd.
For hver kilowattime du bruker, går noe strøm tapt som varme i ledningene der ute. Heller ikke denne varmen er noen gratis lunsj.
Uansett. Hvis du leverer strøm inn i et område som netto forbruker strøm, reduserer du tapene i strømnettet. Strømmen du dytter inn, går til naboen, som slipper å få fraktet strøm langveisfra. Nettselskapet slipper da å legge ut for tapene, og du blir kompensert.
Spiller ingen trille
Min forståelse av utspill om at «det ikke er lov å dele strøm med naboen» er delvis at man mener det er urimelig å betale nettleie på strøm som bare går over gjerdet til naboen.
Hvorfor er det urimelig?
Jo, fordi man ikke benytter seg av det store strømnettet for å frakte strømmen dit den brukes.
Løsningen?
En delingsordning hvor man trekker den delte strømmen fra forbruket før nettleien beregnes.
Hva oppnår man?
At nettkunden som mottar strømmen, ikke betaler for frakten, tapene i nettet, energileddet på nettleien.
Men det er én ting til. Overskuddsstrømmen leveres jo nå (på papiret) ikke ut til nettet. Dermed får den som deler strømmen, heller ikke kompensert for å redusere tapene.
Resultatet?
De to nettkundene går fra å betale (netto) null i nettleie for å få frakte strømmen, til å betale null.
Bør omgå omfordeling
Med og uten delingsordning går strømmen minste motstands vei i nettet. Og også nettkunder som dytter strøm inn i nettet, men ikke er venner med naboen, er nyttige for nettet om området ellers henter strøm fra andre steder i landet.
For frakten av strømmens (og dermed nettleiens) del har ikke denne delingsordningen i utgangspunktet noen konsekvens. Dersom energileddet på nettleien derimot inneholder andre elementer enn kostnaden for tapene, kan det være penger å spare på en delingsløsning.
Disse sparte kostnadene gjenspeiler ikke nødvendigvis en besparelse for nettselskapet, og må i så fall dekkes av andre nettkunder.
Det ønsker stort sett alle å unngå. Heldigvis har næringsbygg som regel et energiledd som gjenspeiler de marginale tapene. Dermed vil det sjelden være noe å hente på nettleien gjennom en delingsordning for næringsbygg. Da står vi igjen med avgifter på strøm.
Essensen er avgiftsfritak
Det er her det reelle økonomiske insentivet ligger, og for meg er det dette delingsordningen handler om. Delingsordningen gir fritak fra elavgift på kortreist strøm. For et næringsbygg dreier det seg altså om avgiftsfritak på strøm som kommer innenfra et «sammenhengende næringsområde».
Elavgiften ser ut til å lande på 12,53 øre per kilowattime, ekskludert moms. For hver kilowattime som virtuelt deles innenfor delingsordningen, øker inntjeningen da med 12,53 øre.
Det vil absolutt ha betydning for lønnsomheten. Ifølge NVE ligger kostnaden per kilowattime produsert gjennom levetiden mellom 50 og 80 øre (gitt at man kan trekke fra momsen på solcelleanlegget). Å spare elavgiften betaler dermed tilbake mellom 15 og 25 prosent av kostnaden for en kilowattime. Om man deler halvparten av strømproduksjonen (og bruker halvparten selv), tilsvarer delingsordningen rundt regnet en støtte på 10 prosent av kostnadene.
Ordningen som kommer 1. juli, dreier seg om å øke lønnsomheten i lokal fornybarproduksjon ved avgiftsfritak på kortreist strøm. Ikke om lov eller ikke lov til å dele strøm med naboen.
Strømnettet er delingsordningen vår. Det er lov å dele med naboen både med og uten deltakelse i den nye ordningen. Det er Ohms og Kirchoffs lov.
Motargumenter strømmer inn mot norgespris
