Betong og armering

Denne undervurderte armeringen sparer tid og penger

Nå kommer veiledning om fiberarmering av betongkonstruksjoner. Betongforeningen venter økt bruk.

Illustrasjonen viser hvor fiberarmering har størst fordel. Der skjærkrefter kan føre til brudd bidrar fiberarmering til å øke styrken på konstruksjonen i betydelig grad. (Illustrasjon: Kjersti Magnussen)
Ferdig betong med armeringen inkludert. (Foto: Joachim Seehusen )
Her pumpes betongen inn i Gulskogen kjøpesenter, med fiberen blandet inn. Det er selvkomprimerende betong, vibratorer fører til at fiberen synker eller klimper seg, og ikke holder seg jevnt spredt i betongen (Foto: Joachim Seehusen )
Våt fiberarmert betong, fiberen stikker frem både her og der – tilsynelatende jevnt fordelt. Spennarmeringen, med plastbeskyttelse ville ligget betydelig tettere om dette hadde vært støpt uten fiber. (Foto: Joachim Seehusen )
Zahaara About Khalil, sitter her på et av pælehodene som dekkene flyter på. Khalil har beregnet dimensjonering og armering, og forsikrer at dekket vil holde hva det lover – uten å ta skade av setninger. (Foto: Joachim Seehusen )
Prosjektleder Per Kristian Hegg hos Betonmast forteller at når reparasjonsarbeidene er ferdige begynner de på et nybygg og et parkeringshus. P-huset får kombinasjonen fiber- og spennarmering i bærende konstruksjoner, også over bakkenivå. (Foto: Joachim Seehusen )
Setninger i grunnen lå bak behovet for å støpe nytt dekke. Disse setningene vil fortsette, rør som ligger i grunnen under betongplaten, er derfor festet i oppheng som blir støpt fast når betongen sprøytes inn. (Foto: Joachim Seehusen )
Hele den den delen av kjøpesenteret som nå repareres dekker 10.000 m2, Betonmast rekker å støpe 1000 m2 i løpet av en arbeidsdag. (Foto: Joachim Seehusen )

Nå kommer veiledning om fiberarmering av betongkonstruksjoner. Betongforeningen venter økt bruk.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

På Gulskogen kjøpesenter i Drammen støpes en ny bunnplate på 10.000 kvadratmeter, i eksisterende bygg. Da senteret ble oppført i 2007, ble det gjort en for dårlig jobb. Det flytende dekket som hvilte på pælehoder var for tynt og svakt. Grunnen under sank, og dekket fulgte med.

Betonmast har nå fjernet det gamle, og begynt støpingen av nytt dekke. I stedet for å bruke tradisjonell armering har de valgt å kombinere spennarmering med stålfiber.

– Dette er en uvanlig løsning i Norge, men vi mener flere bør vurdere den, sier prosjektleder Per Kristian Hegg hos Betonmast.

For Betonmast er det plassforhold og logistikk som utgjør den virkelig store fordelen med fiberarmering i kombinasjon med spennarmering. Siden gulvet støpes inne i et eksisterende bygg er det betydelig raskere og enklere å sprøyte armeringen inn sammen med betongen. Rett nok er det også tradisjonell spennarmering i dekket, men betydelig mindre ved bruk av fiber.

Zaharaa About Khalil fra CCL Norway som har prosjektert og beregnet dekket, sier fiber egner seg ypperlig for et prosjekt som et kjøpesenter.

– Det gir redusert tykkelse og samtidig muligheten til større avstand mellom søylene, sier Khalil.

Ved vanlig stangarmering er det meste av overdekningen korrosjonsbeskyttelse, den er ikke der for å gi styrke. Fiberarmering ligger spredt gjennom hele støpen, og de fibrene som ligger ytterst er derfor korrosjonsutsatte. Derfor tar ikke ingeniørene fibrene i de ytre delene med når de gjør sine beregninger. 

Les også

Ingen vibrator

Hun legger til at fiberarmering også gjør det mulig å støpe mer komplekse strukturer. Da fiberarmering var nytt, i moderne tid, fryktet mange at den skulle klumpe seg, og det var usikkerhet om fibrenes orientering. Det er ikke lenger et tema, ifølge Khalil.

– Med fiber bruker man selvkomprimerende betong. Da unngår man vibratorer. Dersom man bruker vibrator vil det føre til at fibrene sykner mot bunnen, eller klumper seg, sier hun.

Både Khalil og Per Martin Hynne, også han fra CCL Norway, forteller at fiberarmering i økende grad blir benyttet i en rekke konstruksjoner i blant annet Frankrike, og en rekke europeiske land. I Norge er bruken fortsatt lav.

– Vi var fire erfarne ingeniører, alle over 60 år, som aldri hadde gjort dette før, sier Hegg.

Forskjellige typer fibre har vært brukt siden oldtiden. Pantheon i Roma skal være armert med strå. Ellers er det kjent at både menneskehår og hestetagl har vært benyttet til armering.

Mangler regler og kunnskap

Sindre Sandbakk, hos Dr. Techn. Olav Olsen bekrefter at bruken er lav. Han forteller at de nå har et prosjekt i Sverige der fiber brukes i bærende konstruksjoner.

– Det er manglende kunnskap, og også manglende beregningsregler. Mulighetene er nok langt større enn den faktiske bruken, sier han.

Hegg forteller at de har brukt Sintef til å ettergå alle beregninger for prosjektet på Gulskogen.

Norsk Betongforening har nå avsluttet arbeidet med en veileder for bruk av fiberarmering, den får navnet NB38 Fiberarmert betong i bærende konstruksjoner og blir tilgjengelig om kort tid.

– Jeg regner med at bruken da vil øke, sier senioringeniør Åse Lyslo Døssland hos Multiconsult. Hun har sammen med professor Terje Kanstad fra NTNU ledet arbeidet med den nye veilederen for betongforeningen.

Hun forteller at et utkast har vært på høring hos både rådgivere, entreprenører og blandeverk før endelig versjon ble klar. Veilederen vil blant annet sette krav til forhåndsdokumentasjon i form av bjelkeprøving med relevant fibertype. Det må også utføres måling av fiber som en del av mottakskontrollen på byggeplass.

Les også

Anbefaler prøvestøp

– Man kan basere seg på relevante bjelkeprøver fra andre prosjekter, der resultatene eksempelvis kan angis av fiberleverandøren. Men man kan oppnå et lavere fiberinnhold dersom man foretar prøving på den betong og fiber som skal benyttes på prosjektet. For større prosjekter vil det derfor være mest lønnsomt å foreta egne prøvestøp av bjelker som belastes for å måle restbøyestrekkfastheten, sier Døssland.

Zaharaa Khalil har merket fraværet av et norsk regelsett i arbeidet med dekket på Gulskogen.

– Ja, det har vært mye manuelle beregninger siden dette er så nytt, bekrefter hun.

Det har ikke lyktes Teknisk Ukeblad å få noen troverdig oversikt over hvor utstrakt bruken av fiberarmering er i Norge. Hynne forteller at CCL Norway prosjekterer rundt 200.000 kvadratmeter hvert år og at om lag halvparten av det er med fiber. Hynne sitter med det samme inntrykket som både Døssland, Sandbakk og Hegg.

– Ja, bruken av fiber vil øke, sier han. 

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå