HVITT GULL: Intens snøproduksjon frem til påske gjør at Beitostølen kan garantere sesongstart for langrennsløperne i slutten av oktober. 20.000 m3 snø dekkes nå av flis for å kunne graves frem igjen til høsten. FOTO: Nicolay Flaaten

SNØLAGRING UNDER FLIS

Denne snøen skal brukes neste vinter

Urgammel teknikk forlenger skisesongen.

Beitostølen er tradisjonelt kjent som en snøsikker destinasjon på Østlandet, 900 meter over havet ved foten til Jotunheimen.

Men i 2011 måtte de avlyse Beitosprinten, som markerer den nasjonale åpningen av langrennssesongen.

Manglet snø

Skistedet hadde rett og slett ikke snø nok midt i november til å dekke skistadion og en sløyfe på 3,3 kilometer. Kulden lot vente på seg, og til og med verdenscupåpningen helgen etter måtte de si fra seg.

Det ble tredje gang de måtte avlyse Beitosprinten, og de skjønte at noe måtte gjøres.

Løsningen ble å ta i bruk en flere hundre år gammel teknikk som ble brukt for å bevare isblokker til kjøling av mat gjennom sommeren: Å dekke til snøen med sagflis.

– Dette er ikke rakettforskning, men noe vi rett og slett gjør for å kunne arrangere skirenn. Nå kan vi garantere sesongstart 25. oktober i år, og flere helger med fine forhold før Beitosprinten 22.-24. november, sier arrangementsansvarlig Erik Østli i Øystre Slidre idrettslag.

Les også: Verdens største snøsmelter redder svenskene fra togkaos

Systematiske målinger

Snølagringsprosjektet startet i fjor, og skal pågå i fire år. Det har en pris på cirka 2,5 millioner kroner, og er finansiert av Oppland fylkeskommune, Øystre Slidre kommune, Beitostølen stadion AS, Norges Skiforbund og Innovasjon Norge.

For å dokumentere og analysere effekten av snølagringen – særlig med tanke på kunnskapsformidling til andre skidestinasjoner – er Høgskolen i Gjøvik involvert.

Førsteamanuensis Rune Strand Ødegård forteller at de først hentet inn referansedata fra Finland, Sverige og Sveits, hvor de har drevet med lignende snølagring i noen år.

– Alle referansestedene hadde mye tørrere klima og mindre nedbør om sommeren enn Beitostølen, så det var veldig interessant å sammenligne mot vanlig høyfjellsklima i Sør-Norge. Det viste seg å absolutt ikke være det samme, sier Ødegård.

I fjor lagret de 13.000 kubikk snø under et 40 centimeter tykt flislag i april. Når oktober kom, var det fortsatt 10.000 kubikk igjen.

– Det smelter overraskende lite. I forhold til referanseverdiene antok vi at bortimot én meter ville smelte under flislaget, men vi opplevde en gjennomsnittssmelting på mellom 30 og 40 centimeter, sier Ødegård.

Les også: Slik vil de lage en ny øy i Oslofjorden

Snølagring på Beitostølen
FLISTOPP: Arrangementsansvarlig Erik Østli i Øystre Slidre idrettslag foran fjorårets snøhaug midt på sommeren: 13.000 kubikk snø lagret under 40 centimeter flis. FOTO: Nicolay Flaaten Nicolay Flaaten

Grunnvarme verre enn sol

Flislaget har vist seg å isolere bedre enn de trodde, og selv en våt sommer som fjorårets ga ikke ekstra snøsmelting:

– Den øverste flisa blir vannmettet. Dette øker varmeledningsevnen, men samtidig brukes mer av energien fra sola til å fordampe dette vannet. Temperaturen lenger ned i flislaget synker på grunn av fordampingsprosessen, og det smelter mindre snø, forklarer Ødegård.

Mens flisa isolerer godt mot solvarmens tæring på snøen, er det vanskelig å gjøre noe med grunnvarmen: Selv med et godt drenert lagringssted - som parkeringsplassen de bruker på Beitostølen - smelter faktisk mer snø i sålen enn på toppen av haugen.

– Det er mulig å isolere mot grunnen også, men det ville blitt uforholdsmessig dyrt. Med et godt drenert lagringssted holder vi grunnvannet så langt unna som mulig, og bevarer desto mer av snøen, sier Ødegård.

Les også: Lager strøm av vind uten en eneste bevegelig del

Forsøk med bioflis

For sagflis koster. Det trengs rundt 2000 m3 med flis for å dekke snøhaugen, og selv om noe av fjorårets flis kan gjenbrukes, må over 1000 m3 ny flis kjøpes fra sagbruk til markedspris (ca. 200 kr pr m3 tilkjørt) hvert år.

Øystre Slidre idrettslag ser på muligheten for å benytte bioflis isteden. Det lokale selskapet Stølslie Biovarme lager allerede slik flis fra lokal skog til et flisfyrt biobrenselanlegg i kommunen, og å bruke denne kunne også vært positivt av miljøhensyn for å hindre gjengroing av stølsområder.

Erik Østli forteller at de derfor har laget en parallell haug dekket med bioflis i år, for å teste hvordan dette fungerer. Den grovere flisa vil nok isolere dårligere, men prisen vil også være lavere.

– Kan man bruke grovere flis som produseres lokalt sparer man både flis- og transportkostnader, noe som igjen gjør at man kan bruke mer penger på snøproduksjon. Men svaret på om det fungerer får vi først neste vinter, sier Rune Strand Ødegård.

Les også: Denne skal redde togpendlerne fra snøkaos

Testes flere steder

Resultatene fra fjorårets snølagring viser ifølge Ødegård at lignende snølagring vil fungere ved de fleste vintersportsteder i Sør-Norge, men de har fortsatt ikke god nok kunnskap til å gjøre detaljerte beregninger.

Beitostølen har ingen planer om å holde sine erfaringer hemmelige, og gjennom Norges Skiforbund har de presentert resultatene på flere seminarer det siste året.

Det har blant annet resultert i at det på Lillehammer er produsert en snøhaug på 11.000 m3 for å sikre en god nok snøsåle til verdenscuprennet i langrenn 7.-8. desember. Haugen ble dekket til med flis i forrige uke:

– Etter mange runder for å finne ut hva vi skulle dekke snøen med, endte vi på flis som på Beitostølen, istedenfor plast eller duk, sier avdelingsleder Lars Nes ved Birkebeineren Skistadion.

Også Tromsø skiklubb tester snølagring i år. Der er natursnø fra måking av fotballbanene på Templarheimen samlet i en stor haug, som skal dekkes med flis for å sikre tidlig åpning av en to kilometer lang sløyfe til høsten.

På Beitostølen er det produsert 20.000 m3 snø i vinter. Den dekkes til med en kombinasjon av ny og gammel flis i disse dager. Dermed er neste års sesongstart sikret, noe som betyr enormt mye for et vintersportsted: Her er snømangel lik inntektstørke.

De to helgene Beitosprinten og verdenscupåpningen arrangeres, regnes en brutto omsetning lokalt på over 20 millioner kroner. I tillegg kommer markedsføringsverdien av flere timers TV-sendinger internasjonalt hver helg.

TEST: Denne gir deg kontroll på aktivitet og søvn

Vil forske mer

Rune Strand Ødegård ved Høgskolen i Gjøvik mener fortsatt det kan gjøres mye mer for å optimalisere snølagringsteknikkene.

Derfor håper han å få finansiert et større forskningsprosjekt – og da aller helst i samarbeid med aktuelle partnere i Norge og det sveitsiske skistedet Davos, som har testet ulike typer snølagring.

– I Davos har de gjort en test med lagring under flis tilsvarende det som er gjort på Beitostølen. De har også en del erfaring med fleecematter i alpinløypene for å sikre sommerskiløping. Et samarbeid med dem hadde vært perfekt, sier Ødegård.

Han ønsker å vite mer om hvordan klimatiske forhold påvirker snøproduksjon og -lagring, og hvor mye det har å si hvordan snøen legges i miljøet. Ikke minst er prisen interessant:

– Vi mangler fortsatt kunnskap om hvordan man kan lagre snø billig nok til at det kan gjøres flere steder. I dag ønsker alle vinterdestinasjoner lenger skisesong, men spørsmålet vil alltid være hvem som skal ta kostnaden. Er det kommunen, næringslivet eller noen andre? spør Ødegård.

– Er noen villige til å betale, så er det ikke noe problem å ha snø året rundt.

Ikke bare ski

Snø lagret under flis gjennom sommeren kan også brukes mer avansert. Om to år vil den magasinerte kulden fra lagret snø benyttes til kjøling av bygninger på Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL).

Nå designes et anlegg som etter planen skal lagre 50.000 m3 snø fra brøyting av taxe- og rullebaner. Byggingen av anlegget starter neste år, og prøvedrift for forsyning mot hovedflyplassens utvidede terminalbygg (T2) starter i 2015.

Her skal de benytte en grovere type treflis, siden det i motsetning til på Beitostølen er meningen at haugen skal smelte kontrollert gjennom sommeren, slik at all snøen er borte i slutten av august. I forsøk har de benyttet flis på 5x5 cm størrelse.

– Vi kjenner til snølagringen på Beitostølen, men formålet der og hos oss er nokså forskjellig. Vår inspirasjon har vi hentet fra Sundsvall sykehus i Sverige, som har et anlegg av samme type som det vi planlegger, sier Per Bjørnar Børresen, områdeleder VVS OSL-T2.

Les også: Gardermoen varmes med kloakk

90 prosent mindre energi

Det svenske sykehuset har lagret snø under flis og benyttet den til kjøling av bygningsmassen på hele 190.000 m2 siden 2000.

Systemet benytter pumper for å sirkulere smeltevannet fra et snølager som med årene har blitt utvidet til 70.000 m3.

Før vannet når sykehusets rørledninger filtreres det og passerer to varmevekslere, slik at kulden kan overføres til sykehusets kjølesystem.

Returvannet, som varmes av ventilasjonsluften, ledes deretter tilbake for å smelte mer snø. Og slik fortsetter det – kort fortalt.

Sundsvall sykehus reduserte sitt elforbruk med over 90 prosent etter snøkjølingsanlegget ble installert. Ved Gardermoen er de ikke like optimistiske, men de håper anlegget vil dekke 20-25 prosent av kjølebehovet på hovedflyplassen.

Finsk idé

Snølagring for forlenget skisesong ble første gang utprøvd i Vuokatti i Finland i 2004.

Suksessen derfra førte til lignende prosjekter i Muonio i Lappland: Selv om stedet er kjent som det området i Finland med lengst skisesong, har de også opplevd snømangel de siste årene.

I 2009 startet de med snølagring for første gang, og det var hit gjengen fra Beitostølen dro på sin første studietur for å lære kunsten å lagre snø gjennom sommeren.

De siste årene har også enkelte vintersportsteder i Sverige og Alpene hatt lignende snølagring, men Beitostølen var den første destinasjonen i Norge med et slikt prosjekt.

Les også:

Slik velger du rett snøfreser

Denne løsningen skal gi isfrie sykkelveier