HYDROGENSTASJONER

Stenger fyllestasjoner: Slik blir hydrogentilgangen i Norge etter 1. september


Onsdag ble det kjent at Hyop legger ned fire hydrogenstasjoner fra 1. september. Dermed gjenstår det kun én aktør i Norge. Illustrasjonsbilde.
Onsdag ble det kjent at Hyop legger ned fire hydrogenstasjoner fra 1. september. Dermed gjenstår det kun én aktør i Norge. Illustrasjonsbilde.
EKSTRA


Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Onsdag ble det kjent at Hyop legger ned etter drøyt seks år og stenger sine fire hydrogenstasjoner fra 1. september. Selskapet, som blant annet overtok Statoil-stasjonene i 2012, har ikke klart å finne kapital til å holde det gående lenger.

Dermed gjenstår det kun én aktør i Norge: Uno-X som per i dag har to fyllestasjoner i drift.

Også der går det saktere med utbygging av nye stasjoner enn det de hadde håpet. Men daglig leder i Uno-X Hydrogen, Roger Hertzenberg, understreker at det fortsatt er «fullt trøkk»:

– Det er stor optimisme i hydrogenleiren som vi jobber og vanker i. På kort sikt er det trist at det blir dårligere fylletilbud fram til vi er ferdig med arbeidet vi har satt oss fore. Men Hyop-nedleggelsen får ingen innvirkning på våre planer, sier Hertzenberg.

Tredje stasjon i år

Selskapet er eid av Uno-X (41 prosent), Praxair (20 prosent og NEL Hydrogen (39 prosent) - alle tre med arv fra Norsk Hydro i likhet med Hyop.

– NEL er i ferd med å skape 30-40 nye arbeidsplasser på Notodden for bygging av elektrolysører og i neste måned åpner de den nye fyllestasjonsfabrikken i Danmark med en kapasitet på 300 stasjoner i året. Så det er langt flere positive signaler i markedet enn det man kan få inntrykk av når man hører at Hyop legger ned, sier Hertzenberg.

– Ifølge Norsk Hydrogenforum har også dere finansieringsproblemer?

Fra åpningen av Uno-X-stasjonen i Bærum 22. november 2016. Bilde: Eirik Helland Urke

– Dette går på hvor mange stasjoner det offentlige kan bidra til på kort sikt og støttenivået. I andre land som Sør-Korea, Japan, USA og innenfor EU er stasjonene gjerne fullfinansiert av det offentlige i tillegg til at de mottar driftsstøtte. I Norge er det 40 prosent investeringsstøtte, ingen driftsstøtte. Da er det selvsagt tyngre å komme igang. Vi har ingen andre inntekter enn salg av hydrogen og støtteordninger. Et positivt unntak er Akershus fylkeskommune som yter en delvis underskuddsdekning, forteller Hertzenberg.

I november 2016 åpnet Uno-X sin første hydrogenstasjon. Den ligger ved E18 på Kjørbo i Sandvika i Bærum kommune. Siden har selskapet åpnet en stasjon på Åsane nord i Bergen.

På denne tida sa selskapet at de skulle bygge 20 stasjoner innen 2020. For å nå dette målet må det altså settes opp 18 nye stasjoner på 16 måneder. Det kommer ikke til å skje.

Foreløpig har de tilsagn om støtte til fem anlegg med frist om ferdigstillelse før 1. september 2019. I tillegg til dagens to stasjoner, er planene ytterligere to i Akershus, på Hvam og Ås, og ytterligere en i Bergen som alle skal være på plass i løpet av sommeren 2019. Det er stasjonen på Hvam ved Olavsgård ved E6 nord for Oslo som kommer først, i god tid før jul.

I overkant av ti millioner kroner per stasjon bidrar det offentlige med gjennom Enova, som krever at deres støtte skal være utløsende. Hertzenberg mener at det hadde vært mer fornuftig om Uno-X hadde fått tilsagn om støtte til alle sine 20 planlagte stasjoner på én gang og deretter kunne tatt utbyggingen på en mer effektiv måte med tanke på den byråkratiske prosessen på hvert sted det skal bygges og for bestilling av teknisk utstyr. 

Overtar neppe Hyop-stasjonene

Han ønsker ikke å tallfeste hvor mange hydrogenbiler som må være på norske veier før deres selskap kan stå på økonomisk godt funderte bein, men sier at det er langt færre enn dagens batterielektriske bilpark som i dag teller over 160.000 eksemplarer.

Da Uno-X åpnet sin første hydrogenstasjon var Toyota Mirai helt ny. Foto: Eirik Helland Urke

Det er nå en ny Enova-runde der Uno-X naturligvis vil søke. Ifølge Hertzenberg har de konkretisert planene mer nå enn de hadde for to-tre år siden, og det ligger i kortene at det kommer en satsing i Trondheim.

Uno-X Hydrogen-sjefen sier at de nå er i ferd med å ta hydrogen til transportsektoren inn i ei tid med stor skala og kommersialisering. Demofasen er over nå, sier han.

– Noen mener at det offentlige har brukt for mye penger på Hyop. Men sannheten er vel heller at det er blitt satset for lite nå i en introduksjonsfase. Vi hadde håpet at Hyop kunne være med og bidra til å øke tilbudet og utbre markedet og teknologien sammen med oss. Yten satsingen fra Hyop, lokale og fylkeskommuner, hadde vi ikke kommet så langt som vi har gjort i dag, sier han.

Hyop har hatt fire hydrogenstasjoner i drift og planene klare for en femte stasjon på Ryen i Oslo. Hertzenberg avviser ikke at det kan være aktuelt for dem å bidra med en løsning for disse stasjonene, men sier samtidig at det vil være en krevende oppgave å integrere allerede oppsatte Hyop-stasjoner inn i Uno-X-kjeden. 

Dårlig timing

Noen drivstoffkrise er det ikke nødvendigvis for de ytterst få som kjører hydrogenbil i dag. Uno-X-stasjonen i Sandvika har kapasitet til å alene forsyne alle landets HY-registrerte kjøretøy, det vil si 140-150 biler. Dette er den første av den nyeste generasjonen fyllestasjoner fra Nel, med en kapasitet på 200 kg om dagen. Den største Hyop-stasjonen ligger bare tre kilometer unna, på Høvik.

Norsk Hydrogenforum peker likevel på at det er meget uheldig at tilgangen på hydrogen for tidligbrukere nå reduseres:

Hyundai Nexo tilhører den nye generasjonen hydrogenbiler. Den kan kjørte 666 km mellom hver fylling (WLTP) og selges for cirka 600.000 kroner. Foto: Hyundai

– Det er svært beklagelig at en viktig aktør som Hyop må gi seg akkurat nå når hydrogeninteressen er på full fart oppover. Det er beskjedne politiske grep som skal til for at hydrogen for alvor skal kunne få fotfeste som et alternativt drivstoff i transportsektoren. Vi vil vil derfor utfordre og invitere politikerne og virkemiddelapparatet til dialog, og selv aktivt bidra til å finne en løsning, sier styreleder Steffen Møller-Holst i Norsk Hydrogenforum i ei pressemelding.

Generalsekretær Kristian E. Vik uttaler at det er et paradoks at det er svært høye politiske ambisjoner om nullutslipp i transportsektoren, samtidig som at virkemiddelapparatet ikke har ordninger som gjør at Hyop kan opprettholde driften.

De påpeker at hydrogenteknologi nå tas i bruk i lastebiler, i tog og etter hvert også i skip, og at økt tilgang på komponenter og redusert kostnadsnivå for hydrogenteknologi gjør det mulig å realisere utslippsfrie kjøretøyer og fartøyer med lang rekkevidde.

– Hydrogenteknologi blir avgjørende og vil sammen med batterier bidra til at vil kan lykkes med nullutslipp i vei- og sjøtransporten, skriver de.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå