Ekspert på brannsikring, Arne Leknes, mener at byggenæringen er gjennomsyret av mangelfull kunnskap om krav og rutiner vedrørende gjennomføringer i brannskiller.
Han hevder at myndighetenes kontrollformer ikke avdekker avvikene, og at det blir gitt brukstillatelse på feilaktig grunnlag.
– Det finnes visse kriterier vi må forholde oss til for at ikke vegger detter ned, eller at grunnen raser ut. Men får man en brannteknisk feil, merker man det ikke før det brenner. En brannteknisk konsulent skal passe på at bygget har nok rømningsveier, og hver leilighet skal bygges på en slik måte at dersom det begynner å brenne, skal brannen være innestengt i et bestemt antall minutter. Hvis dette ikke utføres riktig, er det stor fare for hurtig brannspredning.
Konsulenten lager et overordnet brannkonsept som viser inndelingen av bygget, rømningsveier, branntekniske krav til vegger, tak og gulv. Dette leveres deretter til ansvarlig prosjekterende som detaljprosjekterer og lager arbeidstegninger og beskrivelser for utførende.
– Denne branntekniske prosjekteringen blir normalt ikke laget, sier Leknes.
Kjøreregler finnes ikke
– Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) oppgave er å lage et lovverk, samt «i samhandling med de som bygger, myndigheter og fagmiljøer utvikle kunnskap, byggeregler og prosesser som fremmer kvalitet». Her har DiBK et stort forbedringspotensial, sier Leknes, og understreker at den som skal oppføre et stort bygg har ansvar for at det oppføres på en forskriftsmessig måte.
Ifølge Leknes har ansvarlig søker ofte ikke forstått hvordan arbeidene skal ansvarslegges og samordnes.
– Derfor har næringen laget sin egen kjøreplan som bryter med forskriftskravene i alle ledd, feilprosenten blir normalt svært høy, kommunenes dokumenttilsyn avdekker ikke avvikene, og det blir gitt midlertidig brukstillatelse på grunnlag av feilaktig dokumentasjon. Det er uhørt at myndighetene mener kontroll av detaljprosjektering og utførelse skal være opp til den enkelte kommune å forlange. Så lenge denne problematikken gjelder tilnærmet alle større bygge-
prosjekter i landet, er dette et nasjonalt problem, og det er DiBKs ansvar å utarbeide kontrollrutiner som avdekker avvikene, slik at minimumskravene for brannsikkerhet blir ivaretatt.
Leknes mener det er altfor lett å bli godkjent av DiBK.
– Selv om vi i Norge har 800 firmaer som er godkjent for prosjektering og kontroll, er kunnskap og rutiner om brannkravene ofte svært mangelfulle.
Les også:
Dette gjør du når det brenner i tunnelen
Oksygenfattig luft hindrer brann
Oppdages for sent
Leknes forteller at han hadde et oppdrag på et boligkompleks i nærheten av Oslo med 100 leiligheter, der man hadde dokumentert at alt var gjort riktig, men så merket beboerne at matlukt gikk mellom boenheter og rømningsveier.
– Hvis det hadde vært brann, ville røyken gått samme vei. Utbedringene kostet over 10 millioner. I likhet med mange andre bygg i Norge var dette et hulldekkbygg. De kan transportere røyk horisontalt og vertikalt. Ved brann blir det et veldig trykk, og røyken vil gå gjennom hulldekket. Det var gjort mange feil i rømningsveiene, der det var gips som skulle branntettes fra begge sider. På badet i leiligheter der det bodde folk måtte man inn med sag og slegge for å utbedre feilene.
Leknes påpeker at vesentlige feil ikke blir avdekket ved kontroller fordi de ofte er kosmetisk tildekket.
– Inntil myndighetene bestemmer seg for å innføre uavhengig kontroll som omfatter detaljprosjektering, aksepterer de at skoler, barnehager og sykehus bygges som brannfeller. Jeg tror ikke myndighetene kan være klar over hvor mye galt som foregår på byggeplassene.
Les også:
Ingen kontroll med kontroll av bygg
Krever klarere regler for byggkontroll
Tegningene finnes ikke
Etter intervjuet gjør vi et overraskelsesbesøk på anleggskontoret til en stor byggeplass i Oslo sentrum.
Vi vil teste påstandene til Leknes om at detaljprosjekteringen med arbeidstegninger som ifølge norsk lov skal finnes på byggeplassen, aldri finnes.
– Jeg har aldri sett sånne tegninger, sier anleggssjefen, som har en av bøkene til Leknes i hylla.
– Er det et problem at disse tegningene ikke finnes?
– Kunnskapen er vi ikke sikre på, fordi vi stadig støter på situasjoner som for eksempel at en rørlegger merker et hull så de får igjennom isolasjonen sin som er godkjent, men utenfor isolasjonen skal du ha den centimeteren for å kunne fuge, og den er ikke med. Deretter skal du dra igjennom alt sammen, og så skal det være tett. Sånt må vi lære.
På tonefallet til anleggssjefen virker det som han nå går opp til muntlig eksamen i detaljprosjektering, med Arne Leknes som sensor.
– Jeg har aldri sett prosjekteringsunderlaget. Jeg har sett utsparingstegninger som forteller hvor stor utsparingen skal være, og hvor den skal være. Men om den utsparingen tar hensyn til brannprosjekteringen, er ikke sikkert, for det konsulenten tenker på er hvor stort dette hullet kan være for at bygget ikke skal dette ned. Du kan gå til flere byggeplasser, og de vil si det samme, sier anleggssjefen, som krever å ikke bli nevnt ved navn.
Les også: Alvorlige brudd på brannsikkerheten
Sintef-advarsel i 2004
Forskningsdirektør ved Sintef Byggforsk, Atle William Heskestad, mener at Arne Leknes har belegg for det han sier om brannteknisk oppdeling og bærende konstruksjoner.
– Leknes påpeker en svakhet i detaljprosjekteringen, og at denne ofte overlates til de utførende. Dermed må de utførende gjøre dette etter beste evne, avhengig av hvilken opplæring og kompetanse de har, sier Heskestad.
Han legger til at Sintef-rapporten «Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen», fra 2004, gjennomgikk forholdene Leknes beskriver.
– Denne rapporten er i stor grad fortsatt gjeldende og sammenfaller med påstandene til Leknes. Problemet er at det ikke er mulig å kontrollere den branntekniske oppdelingen fordi den er innebygget. Kontroll må derfor gjøres i forbindelse med byggeprosessen og lar seg ikke uten videre fange opp av dokumenttilsyn.
Ifølge Heskestad viser det seg gjerne under kontroll at den branntekniske oppdelingen, i form av branncellebegrensende konstruksjoner og brannseksjoner, er feilaktig utført.
– Leknes har derfor rett i at det er svakheter på viktige kontrollområder, og det er da opp til de enkelte byggherrer og bygningseiere å sørge for at dette blir bra nok, fordi dagens kontrollregimer ikke uten videre ivaretar det.
Ketil Krogstad, avdelingsdirektør i DiBK, sier at de har dokumentert at det skjer feil både i prosjektering og utførelse på brannområdet.
– Dette er noe av bakgrunnen for nye krav om uavhengig kontroll innenfor brannsikkerhet som trer i kraft 01.01.2013. Hensikten med den nye kontrollen er å avdekke om utarbeidet brannkonsept, som beskriver den branntekniske hovedutformingen, gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering.
Uavhengig kontroll blir imidlertid ikke en kontroll av detaljprosjektering, bare av konsept og dokumenter.
– DiBK oppfordrer kommunene til å bruke muligheten til å kreve uavhengig kontroll av detaljprosjektering og utførelse på brannområdet der de mener det er nødvendig. Denne type kontroll er derfor ikke utelatt, den er bare ikke obligatorisk, sier Krogstad.
Les også:
Omdiskutert rekordbygg brant ned
Millionskader etter togbrannen på Hallingskeid
