Hydrogen

Dansk energiselskap skal produsere hydrogen med vindmølle-strøm

I dag befinner elektrolyseteknologien seg der hvor offshore vindkraft var for ti år siden, forklarer det danske energiselskapet Ørsteds nye hydrogensjef.

Den danske energiprodusenten Ørsted vil satse på produksjon av hydrogen ved hjelp av vindmøllestrøm.
Den danske energiprodusenten Ørsted vil satse på produksjon av hydrogen ved hjelp av vindmøllestrøm. (Foto: Ørsted)

I dag befinner elektrolyseteknologien seg der hvor offshore vindkraft var for ti år siden, forklarer det danske energiselskapet Ørsteds nye hydrogensjef.

  • energi
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I løpet av de siste årene har energiselskapet Ørsted kuttet ut forretningsområder for å konsentrere seg om offshore vindkraft. Her er bedriften til gjengjeld verdens største med knappe 5,6 GW havvind i drift, 4,2 GW vedtatt bygd eller under oppføring, og cirka 5 GW under utvikling, men ikke vedtatt. Alt dette er fordelt over hele verden.

Nå ser det ut til at det likevel kommer inn et nytt forretningsområde – et hydrogen-spor – hvor hydrogen produseres via elektrolyse som er drevet av vindmøllestrøm.

Bedriften har ennå ikke besluttet eller investert i de helt store hydrogenprosjektene. Men det har blitt utpekt en direktør for hydrogenområdet, Anders Christian Nordstrøm, som forteller om hvorfor Ørsted interesserer seg for hydrogen:

– Når vi ser på fremtidens energisystem uten fossile brensler fram mot 2050, må vi først og fremst elektrifisere direkte så mange steder som mulig. Det vil finnes områder som tungtransport og ditto industri hvor det blir bruk for grønt drivstoff. Her er hydrogen helt sentralt; enten som selvstendig energibærer eller som utgangspunkt for rent kjemisk å produsere metanol, ammoniakk og lignende, forklarer Anders Christian Nordstrøm.

Les også

Tror ikke på et totalt hydrogen-samfunn

Anders C. Nordstrøm legger til at det ennå er for tidlig å si hvor grensene kommer til å ligge mellom hydrogen som selvstendig energibærer og som molekyl til videre bearbeiding. Men Ørsted tror ikke på et dedikert «hydrogen-samfunn» hvor alt kjøres på hydrogen, fordi det er et stort energitap ved å produsere hydrogen.

WindEurope Offshore 2019

  • TU følger WindEurope Offshore 2019
  • IEA mener havvind vil bli Europas viktigste energikilde innen 2042.
  • 9000 delegater fra hele verden møtes nå i København.
  • Det nyeste innen turbin, og fundament-teknologi.
  • 250 toppledere og toppolitikere.
  • 400 paviljonger.

– Det er for eksempel allerede i dag et stort hydrogenforbruk i tungindustrien, basert på fossilt produsert hydrogen rundt om i Europa. Gjødselfabrikker, raffinerier og stålindustrien bruker i størrelsesordenen 4 millioner tonn hydrogen årlig i Europa. Bare å erstatte det med fornybart hydrogen, produsert på vindmøllestrøm, vil kreve 200 TWh strøm, noe som er seks–syv ganger dagens danske strømforbruk, sier Anders Christian Nordstrøm.

Når Ørsted interesserer seg for hydrogen, er det fordi det ifølge Nordstrøm er en naturlig forbindelse mellom offshore vindkraft og elektrolyse når man kommer opp i en viss skala.

– Offshore vindkraft er den grønne strømproduksjonsteknologien som har det største potensialet og den høyeste loadfaktoren (andel av tiden hvor vindmølleparken kjører med full kapasitet, red.), og det er viktig. Produksjon av hydrogen kan til en viss grad følge produksjonen fra vindmøllene, men prosessen må kjøre et stort antall timer. I praksis må den kjøre i denne størrelsesordenen halvparten av tiden hvis man skal få en lønnsom investering, sier han.

Der vindmøllene var for ti år siden

I tillegg må teknologien opp i skala og ned i pris før forretningsideen blir lønnsom. Den utviklingen mener Ørsted at nettopp de er de rette til å drive, siden den på mange måter ligner den utviklingen som offshore vindkraft har vært gjennom i løpet av de siste ti årene.

– I dag befinner elektrolyse-teknologien seg der hvor offshore vindkraft var for ti år siden. Vi tror på at det er de samme mulighetene for å få redusert prisen med 50 til 70 prosent, slik som vi har gjort det med vindmøllestrøm ved å begynne å industrialisere produksjonen og oppbyggingen av elektrolyse-anleggene, forklarer han.

Anders Christian Nordstrøm mener derfor at Ørsted allerede sitter med nettopp den kompetansen som må til for å drive denne prosessen, fordi de har prøvd det før med havvind.

– I dag blir elektrolyse-anlegg produsert veldig manuelt. Utstyret samles i én container om gangen, og slett ikke i en automatisert produksjonsprosess. Og det er ikke spesielt hensiktsmessig hvis man skal lage mange enheter, påpeker han.

Han legger til at man for eksempel kan spare mye ved at store anlegg bare trenger ett vannbehandlings-anlegg.

Les også

Første elektrolyseanlegg kommer på land

Er det Ørsted som kommer til eie og drive elektrolyse-anlegg?

– Ja, det kunne vi godt se for oss, men vi har ikke besluttet noe ennå, sier han.

I forbindelse med danske Energinets planer om en energi-øy i Nordsjøen har det vært nevnt at man kan føre i land hydrogen i stedet for strøm fra havmølleparkene. Hvordan ser du på det?

– Det ligger et godt stykke ut i fremtiden. Vi tror på at det er enklere å utvikle og skalere opp inne på land, for det viser all erfaring. Så det første storskala-anlegget kommer til å ligge på land. Om man deretter vil legge anleggene nært hydrogenforbruket, eller der hvor strømmen kommer inn, avhenger av det konkrete prosjektet, sier han.

Ørsted foretrekker per i dag ikke noen spesiell elektrolyse-teknologi. Både innen alkalisk elektrolyse og PEM-elektrolyse finnes det et bredt spekter av produsenter som kan levere varene. Faststoff-oksid-teknologien ligger litt lengre tilbake i utviklingsprosessen:

– Vi ser på alle de tre teknologiene, sier Ørsteds direktør for hydrogen-enheten.

To prosjekter i utlandet

Inntil videre har Ørsted nylig varslet om deltakelse i to hydrogen-prosjekter i utlandet i egenskap av å være utvikler av offshore vindkraft.

Det ene prosjektet heter Gigastack og foregår i England. Prosjektet satser i første omgang på å redusere kostnadene til produksjon av grønn hydrogen vesentlig ved å utvikle en ny konstruksjon av elektrolyse-stacker på 5 MW for å senke materialkostnadene.

Senere skal det undersøkes om de nye enhetene kan settes sammen til store, billige elektrolysesystemer på over 100 MW, og hvordan de store elektrolysecellene kan fungere sammen med fornybar energiproduksjon i stor skala.

I det andre prosjektet, tyske Westküste 100, skal man i første omgang produsere hydrogen på et 30 MW elektrolyseanlegg, og dermed erstatte fossil-basert hydrogen med fornybart hydrogen til et raffineri. Parallelt med dette undersøkes muligheten for å produsere grønt flydrivstoff.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå