Om Norcem:
Norcem utvikler, produserer, markedsfører og selger alle typer sement til bygg-, anleggs- og oljenæringen i Norge.
Norcem er den eneste norske produsenten av sement, og har to fabrikker, en i Brevik og en i Kjøpsvik. Til sammen produserer fabrikkene om lag 1,7 millioner tonn sement.
Norcem har om lag 450 ansatte og inngår i det tyske sement- og byggevarekonsernet HeidelbergCement. Norcem hadde i 2006 en omsetning på 1,2 milliarder norske kroner.
Slik produseres sement i Brevik
BRYTING AV KALKSTEIN: Kalkstein brytes både i dagbruddet ved Bjørntvedt i Porsgrunn og i Dalen gruve, som strekker seg utover under Eidangerfjorden. Dalen gruve er i dag Norges største gruve i drift. Her bores, testes og sprenges kalksteinen ut.
FRA STEIN TIL RÅMEL: Den utsprengte steinen transporteres til knuseriet, hvor knusingen skjer. Først en grovknusing, deretter en finknusing. Fra et lager føres stein over til en mølle hvor det males til et fint, tørt pulver (råmel). Her tilsettes korreksjonsmaterialer som kvarts, kisavbrand, gips, bauxitt og høyverdig kalkstein. I siloer blandes råmelet for å få størst mulig jevnhet, før det lagres på siloer for råmel.
FRA RÅMEL TIL KLINKER: Råmelet går så til avdelingen for brenning i en roterovn. I første del av prosessen blir materialene forvarmet opp til nesten 900 grader. Det er installert seriekoblede sykloner som fungerer som «varmevekslere». I oppvarmingen drives karbondioksid ut av råmelet, og tilbake har man brent kalk. Råmaterialet varmes så opp til 1450 grader, og det oppstår en delvis smeltefase. Partiklene sintrer sammen til små kuler, et halvfabrikat kalt klinker. De kjøles ned til ca. 100 grader, før transport til en lagersilo.
FRA KLINKER TIL FERDIG SEMENT: Klinkeren males så i sementmølle ned til sement med en spesifikk overflate under tilsetning av 3- 5 prosent gips. Etterpå bringes temperaturen ned. Til slutt tilsettes 0,5 prosent jernsulfat, før sementen med trykkluft pumpes til siloer for pakking og skiping.
KILDE: Norcem
Sementprodusenter får tildelt flere kvoter enn de har utslipp fordi de har allerede gjort en jobb for å få ned utslippene.
- Vi ønsker å belønne disse bedriftene, sa finansminister Kristin Halvorsen da regjeringens forslag til kvotehandelssystem 2008–2012 ble presentert.
Eksempel
Finansministeren trakk spesielt frem Norcem:
– Hvis vi ikke hadde tatt hensyn til sementprodusentene, kunne det fått en dramatisk virkning for blant annet Norcem. Miljøpolitikken må ikke få skylden for at vi mister mange hundre arbeidsplasser.
Har vært bekymret
Dette gleder fabrikkdirektør for Norcem Brevik, Kjell Skjeggerud. Tidligere har SV tatt til orde for at norsk industri skal betale mer for CO 2-kvotene enn sine europeiske konkurrenter, og det har skapt engstelse.
– Vi har vært bekymret for regjeringens forslag. Nå ser det ut som om vi får gjennomslag for hovedtrekkene i våre ønsker. Vi får også gjennomslag for tidligere tiltak, sier fabrikkdirektøren, som understreker at dette fremdeles kun er et forslag fra regjeringen.
Subsidier?
Adm. direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen frykter derimot at EU ikke vil godkjenne regjeringens forslag for sementprodusentene:
– Sementprodusentene får tildelt over hundre prosent av kvotene. Det kan av EU bli oppfattet som statsstøtte, men det gjenstår å se.
Gylne tider, men...
Selv om det er gylne tider i byggenæringen og etterspørselen etter sement for tiden nærmest er umettelig, tviler Skjeggerud på at Norcem på sikt ville ha overlevd med en norsk særavgift.
– Det ville blitt uholdbart. Sement er altfor billig. Vi har for liten inntjening per tonn CO 2 vi produserer og ville tapt kampen om kvoter mot enhver annen industri.
Utestengt?
Norcem har allerede merket at Norge står utenfor EUs kvoteregime i prøveperioden 2005–2008, og at Norge i stedet har valgt en egen ordning.
– Siden vi har gjennomført flere tiltak, har vi kvoter til overs. De kunne vi ha solgt på det europeiske markedet, hvis vi ikke hadde stått utenfor. Det norske miljøet er for lite til at det fungerer. Vi er derfor glade for at regjeringen nå går inn for at vi skal tilsluttes EUs kvotehandelsystem.
Brenner restavfall
I mange år har sementprodusenten jobbet for å få ned klimagassutslippene. Fabrikken ligger fortsatt på utslippstoppen i Grenland, men en målrettet innsats gir resultater. I Brevik har CO 2-utslippene blitt kuttet med 15 prosent de siste fem årene.
– I stedet for 110 000 tonn kull, klarer vi oss nå med 55 000 tonn. Store deler av den alternative energien som vi bruker kommer fra restavfall som trevirke, papir og biobaserte produkter. Det regnes som fornybar energi, sier Skjeggerud.
Kan kutte mer
I 2005 utgjorde alternative energikilder 51 prosent av Norcems totale energiforbruk. Nielsen mener at det fortsatt er mulig å øke bruken av alternative energikilder i produksjonen. Problemet er at hele 60 prosent av CO 2-utslippene kommer fra råmaterialet kalkstein.
– Vi driver CO 2 ut fra steinen. Forbrenningsprosessen utgjør kun 40 prosent av våre totale CO 2-utslipp, sier Nielsen. Det er det ennå vanskelig å gjøre noe med.
Rent og pent
Norcem har tre forskjellige mottaksanlegg for alternativt brensel basert på avfall. Ett for foredlet avfallsbrensel fra husholdningsavfall (FAB), ett for beinmel og et for spesialavfall. Og lastebilene kommer kontinuerlig:
– Her leveres 110 000 tonn avfall hvert år, forteller Skjeggerud.
Det er det derimot ikke enkelt å se. Utenfor portene er det gullende rent.
– Det skal ikke se ut som et avfallsanlegg. Vi ligger tross alt i Brevik sentrum. Jeg mener at Norcem er Norges beste miljøprosjekt i praksis. Vi forbrenner årlig FAB fra 400.000 menneskers søppel. Vi har heller ikke askeproblemer, for den går rett inn i sementproduksjonen og ender til slutt i en stabil betongkonstruksjon.
x
Har halvert No -utslippene
– Virkningsgraden er 100 prosent og mange av avgassene absorberes i produktet. Vi har også et svært godt renseanlegg, forsikrer prosess- og miljøsjef ved Norcem, Knut Erik Nielsen. Biobrensel har også vært positivt for NO x-utslippene.
– De er halvert på fem til seks år.
– Selv om vi slutter å produsere sement i Norge, vil ikke Ola Dunk slutte å bruke sement. Den vil bli produsert et annet sted, noe som nødvendigvis ikke er et godt miljøtiltak, mener fabrikkdirektør Skjeggerud, som er derfor er glad for at regjeringen ikke vil pålegge fabrikken en særnorsk avgift.
