Næringsbygg i massivtre

Bygger Bergens største massivtrebygg

I Bergen bygges nå et stort næringsbygg i massivtre fra plan 1. Det er nytt i Norge.

Illustrasjon av næringsbygget "Skipet".
Illustrasjon av næringsbygget "Skipet". (Illustrasjon: Arkitekt Paal J. Kaahrs og Arkitekter og MIR AS)
EKSTRA

I Bergen bygges nå et stort næringsbygg i massivtre fra plan 1. Det er nytt i Norge.

  • Bygg
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Sammenliknet med de andre massivtreprosjektene, er dette prosjektet så vidt vi vet det eneste der vi fra og med gulvet i plan 1 og oppover benytter hundre prosent massivtre. Heissjakter og kjerner er i massivtre, og vi har ingen betong i dekkene.

Det sier prosjektdirektør Gunnar Hernborg i GC Rieber Eiendom om «Skipet», som skal være Bergens første og største næringsbygg i massivtre. Eiendomsutvikleren utførte en mulighetsstudie om bruk av det populære byggematerialet. Studien ga et tydelig bilde på at massivtre som konstruksjonsmateriale vil vokse kraftig.

Les også

Ekstra søylerad

– Vi er en byggherre som bygger for å eie og har et langt perspektiv i vår virksomhet. Om ti og tyve år skal vi leie ut til nye leietakere og konkurrere med andre nyoppførte bygg. Da må vi ligge frempå, sier selskapets administrerende direktør Tor Instanes til TU Bygg.

Prosjektdirektør Hernborg ramser opp andre fordeler med å bruke massivtre, som bedre innemiljø, raskere byggetid, større muligheter for eksponering av flater, redusert støy i byggefasen og ved ombygginger, samt gjenbruk etter endt levetid.

– Og så er jo dette innovasjon på mange måter, som er interessant i seg selv.  

Prosjektdirektør Gunnar Hernborg tror de vil bygge mer i massivtre fremover. Foto: GC Rieber

– Skiller massivtre seg ut rent byggteknisk å føre opp fra et vanlig betongbygg?

– Absolutt, svarer Hernborg.

– Vi måtte tidlig i prosessen få avklart tetthet av søyler opp mot våre krav til fleksibilitet. I dette bygget med en bredde som varierer mellom 16 og 18 meter, ble det en ekstra søylerad på grunn av lavere spennvidder for massivtre. Vi ligger på cirka seks meter mellom søylene i byggets bredderetning, sier han. I tillegg kommer det søyler for hver 5,4 meter i lengderetning, og ikke hver 7,2 meter som er vanlig i betongbygg.

Les også

GC Rieber Eiendom og administrende direktør Tor Instanes vil ligge i forkant. Foto: Camilla Waage C Foto

Oppmerksom på brann

– Men vi fant gode løsninger for innredning og fleksibilitet. I tillegg må vi inn med bjelker i limtre som tar en del høyde, og tekniske føringer må planlegges nøye ut fra deres plassering. Vi har brukt litt tid på avstivning og forsøker å få til en løsning med vindkryss av limtre eksponert innvendig, forteller Hernborg.

«Skipet» er langt lettere som følge av den relativt lave vekten i forhold til betong. Vindkreftene ble derfor dimensjonerende, som har påvirket fundamenteringen. Forhold som lyd og brann har også krevd større oppmerksomhet i detaljeringen og følges opp tett i byggeperioden. 

Når det gjelder utvendig vedlikehold, benytter selskapet en konvensjonell «curtain wall»-fasade i glass. Det er en påhengsfasade som overfører belastninger fra fasaden over til bygningsstrukturen og som festes i trekonstruksjonen.

Gav arkitekten spillerom

– Vi gikk noen runder i prosjektgruppen om vi skulle gå for en trefasade, men vi fulgte arkitektens råd. Samtidig ønsker vi å vise at et bygg i massivtre ikke nødvendigvis trenger å ha en fasade i samme materiale. Men vi skal ikke skjule at det er et massivtrebygg, tvert om, forteller Hernborg.  

Han sier arkitekten Paal J. Kahrs har fått godt med spillerom i utformingen av bygget. Selve formen av bygget med sin bue, og ikke minst den utoverlente fasaden, er med å skape portalen inn i Solheimsviken. Selv om fasadematerialet er i glass, vil fargen, elementer fra konstruksjonen, og detaljene fremheve at det er et massivtrebygg.

Massivtre og «Skipet» 

  • Massivtre består av sammenkoblede lag av treplanker, der hvert lag er snudd vinkelrett på det underliggende. Vanligvis festes lagene til hverandre med lim, men spiker og treplugger kan også brukes.
  • Det nye massivtrehuset «Skipet» til GC Rieber Eiedom i Solheimsviken i Bergen får et totalt areal på 14.270 m2 over fem etasjer, grunnflate på cirka 2400 m2.
  • 1. etasje er tilrettelagt for utadrettet virksomhet og fellesarealer med personalrestaurant.
  • Det kommer 110 sykkelparkeringsplasser i bygget, og det er tilrettelagt for lading av elbil.
  • Byggestart er høsten 2018, og forventet ferdigstillelse er november 2020.

Kilde: GC Rieber

Norskprodusert

– Så vil vi være et av de første prosjektene som benytter norskprodusert massivtre fra Splitkons nye fabrikk på Åmot. Det gir reduserte utslipp til transport enn om vi hadde kjøpt fra andre steder i Europa, sier prosjektdirektøren.

Innvendig vil i alle etasjer massivtredekkene eksponeres de siste 5-6 meterne ut mot fasaden. Det blir ingen himling i disse sonene. I personalrestauranten og inngangspartiet er også veggene og dekkene i massivtre godt eksponert.     

Miljøaspektet er viktig i det nye flaggskipet. Eiendomsbransjen må som andre bransjer bidra i arbeidet for å redusere klimautslippene, og leietakerne etterspør i økende grad bærekraft. Bergens første og største kontorbygg i massivtre bygges etter klassifiseringen «BREEAM Excellent».

Les også

Passivhus

– Vi BREEAM-sertifiserer alle våre nybygg og er i gang med sertifisering av våre eksisterende bygg. Dette er spesielt viktig, ettersom byggene våre blir stående i mange tiår, og lite tyder på en utvikling med mindre oppmerksomhet rundt bærekraft, sier Hernborg.

«Skipet» oppføres etter passivhusstandarden og vil også få et solcelleanlegg, som bidrar til å oppnå energiklasse A. I tillegg har GC Rieber fått Enova-støtte til et batterianlegg, der de skal benytte brukte elbilbatterier for å jevne ut effektuttaket fra el-nettet.    

Ved å bytte ut betong med massivtre reduseres CO2-avtrykket med cirka 50 prosent for konstruksjonsmaterialene.

– CO2-avtrykket blir betydelig mindre, ettersom sementproduksjonen står for cirka fem prosent av verdens CO2-utslipp. Dessuten lagrer vi karbon i bygget ved å bruke massivtre. Energiforbruket påvirkes ikke i stor grad av valg av konstruksjonsmaterialet, men vi har satt tydelige krav til isolasjonsgrad, forteller prosjektdirektøren.

Les også

Betong- og massivtre-konkurranse

– Tror du dere vil bygge flere bygg i massivtre?

– Vi kjenner at det er mye nytt og mer risiko ved bruk av massivtre i dette prosjektet og skal følge godt med og lære av prosessen. Men det er nok ikke siste gang vi bygger i massivtre. Parallelt bygger vi et hotell på nabotomten. Der søker vi en løsning med betong i lavkarbon. Så får vi evaluere og benytte vår nye kunnskap inn i beslutningene for neste prosjekt. Vi vil absolutt se mer massivtre og tror konkurransen mellom betong og massivtre for CO2-avtrykk er sunt, sier Hernborg.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå