Mycoteam har de siste fem årene kontrollert over 300 baderom utført av 25 forskjellige entreprenører.
Alle med våtromssertifikat.
Tynt
- Av de kontrollerte badene var det ingen som var i nærheten av å ha påført en millimeter membran.
Tykkelsen lå på null millimeter til normalt 0,15 – 0,40 millimeter, sier Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder i Mycoteam as.
Sprøere enn eggskall
Kravet i den tekniske godkjenningen er at membran skal være minimum 1 millimeter tykk og skal ha en dampmotstand på 10 meter, eller en dokumentasjon på en tilsvarende dampmotstand bygd opp med spesialprimer og toppstrøk til minimum 1 millimeter.
Mycoteams erfaring er at smøremembraner på våtrom sjelden er påført etter fabrikantens anvisninger.
Følger ikke anvisning
- Membran på våtrom er sjelden påført etter disse kravene som ligger til grunn for den den tekniske godkjenningen av produktet. Noen anbefaler oppbygging av 1,5 millimeter lag, andre anbefaler tannsparkel som så slettes ut, mens andre anbefaler to strøk med rulle. Det er uhyre sjelden profesjonelle håndverkere som jobber under tidspress bruker mer enn to til tre strøk. Da blir ikke membranen tilstrekkelig tett.
Mycoteam har tatt ut membranprøver som har blitt analysert i laboratoriet.
- Prøvene var full av porer. Enkelte var sprøere enn eggskall etter bare et år, sier Mohn Jenssen.
Lekre fuktfeller
Han mener resultatene er nedslående.
- Dette kan gi katastrofale følger etter en del år. Det går nemlig en del år, gjerne fem år, før skadene får et visst omfang.
Flislagte vegger og flisfuger holder tett i en periode, men etter noen år blir det vått bak flisene foran membranen. Da blir det et stort damptrykk mot membran. Vanndamp diffunderer gjennom produktet og kan kondensere mot tettere produkter bak.
- Skadene registreres som skjulte skader inn i veggen. De lekre badene er noen lekre fuktfeller.
Dekkes ikke av forsikring
I 2007 betalte forsikringsbransjen 2372 millioner i erstatning som følge av vannutstrømning fra vann og avløpsrør.
- Hvor mye vannlekkasjer i bader koster vet vi ikke dersom disse kostnadene ikke dekkes av forsikring i Norge. Bruker vi svensk statistikk omregnet til norske forhold antar vi at vannlekkasjene koster minst 750 millioner kroner i året, sier Lars –Erik Fiskum, forskningsleder i SINTEF Byggforsk. Han mener at disse lekkasjene i hovedsak skyldes dårlig utførelse.
- En del håndverkere har for dårlige holdninger. De gjør jobben for raskt og er for slurvete.
Grove feil
Det er fagekspert Oddvar Stensrød i Gjensidige Forsikring enig i. Han mener det er grunn til å være bekymret:
- 85 prosent av alle husene vi bygger har grove feil på rør og våtrom. Mange våtrom har mye rart inne i veggene. Et hovedproblem er at man smører membranene for tynt og da blir det vanskelig å få det tett, sier fageksperten, som anbefaler å bruke dusjkabinett og gammeldags våtromsvinyl.
- Ønsker du fliser, kan disse limes rett på vinylen. Det er en løsning som gir vesentlig større sikkerhet mot fuktskader.
