På Økern i Oslo er Undervisningsbygg snart ferdige med sitt største byggeprosjekt noensinne.
Den 42.300 kvadratmeter store Kuben yrkesarena koster to milliarder og skal erstatte Sogn videregående skole. Arktitekter er Arch Uno og Arkitektpartner.
Les også: Denne skolen har ingen klasserom
18 000 elevplasser
Rigmor Helene Hansen, administrerende direktør i Undervisningsbygg, bruker i år 2,8 milliarder på nybygg og rehabilitering.
Neste år skal hun bruke tre milliarder.
Frem mot 2040 vil Oslos befolkning trolig øke fra 600.000 til en million.
– I løpet av de neste ti årene skal vi ved hjelp av ombygging og nybygg skaffe Oslo 18.000 nye elevplasser. Det ligger vi bra an til. Det har vært en enorm produksjon på plansiden de siste to årene. Vi prøver å bygge raskere og ta ting i bruk tidligere, sier Hansen til Teknisk Ukeblad.
For å holde byggetempoet så høyt som mulig fokuserer Hansen på større effektivitet i utviklingsfasen, bedre samarbeid med Utdanningsetaten og tidligere innvolvering av entreprenører.
Les også:
– Det er lite bevissthet rundt hva vi bygger
Vedlikehold
Hansens mest kompliserte oppgave er ikke å bygge nok skoler, men å få nok penger til drift og vedlikehold.
– Det er der kommunen sliter mest. Vi har jobbet mye med å ta igjen et stort vedlikeholdsetterslep. Vi har bygg som spenner over 150 år. Fra 2001 til i dag har vi tatt ned vedlikeholdsetterslepet fra 4,5 milliarder til 1,1 milliard.
Les også: Slik vil elever gjør Oslo bærekraftig
Tekniske anlegg
Roar Grøtting, som er prosjektleder for Kuben yrkesarena, viser oss klasserommene til fremtidens bilmekanikere, bygningsarbeidere og frisører. Rundt oss er 175 arbeidere i sving.
.png){kind=logo}
Grøtting forklarer at selv om bygget ser avansert ut med sin skrå fasade er det egentlig ganske tradisjonelt.
– De tekniske anleggene er derimot avanserte. Det ligger verksteder langs hele vest-fasaden, og når du for eksempel tenner en sveisepistol, starter en airshower som gir tilluft nedover arbeidsstedet, som igjen trigger avsuget på spesialventilasjonen, og som i sin tur påvirker hovedventilasjonen. Dette var det vanskeligste å få til.
Bygget har fått doble glassfasader både med hensyn til støv, støy og varme. Den sterkt traffikerte Østre Aker vei hører man rett og slett ikke fra klasserommene mot veien!
Gulvene er i hovedsak belagt med gummibelegg og vinyl. Belysningen er stort sett ikke – LED blir den mest effektive lyskilden , men lysrør av den gamle skolen med kvikksølv.
– Vi har ikke satt noen spesielle krav til lyskilden. Kravet går på effekten, sier Grøtting.
Les også:
370 millioner til rehabilitering av UMB
Hage på taket
Bygget får ingen solcellepaneler, solfangere eller varmegjenvinning fra gråvann. Man har istedet basert seg på fjernvarme og varmegjenvinning på ventilasjonsluft. Å bygge skolen som nullhus eller plusshus ble aldri vurdert.
En hage på tre mål skal dekke rundt halvparten av taket. Grøtting sier imidlertid at hagen ikke ble bygget med tanke på overvannshåndtering, men fordi den som bygger en skole er pålagt å prosjektere så og så store uteområder per elev.
Selv om Økern kan kalles en asfalt- og betongjungel, var det var ingen krav fra kommunen om grønne tak på skolen.
– Undervisningsbygg har lagt sedumtak på Rommen skole, men dette er ikke noe vi ønsker å gjøre der det ikke er behov for det, sier hun.
– Vi har solfangere på noen av våre bygg, men vi bruker fjernvarme der det finnes. Oslo kommune har et krav om at alle bygg skal være passivhus fra 2014. Østensjø skoles gymsal er bygget godt innenfor passivhuskravene. Bjørnsletta er dessuten et Futurebuilt-prosjekt med passivhuskrav, sier Hansen.
Grøtting minner om at Kuben Yrkesarena ble bygget utifra 2007-spesifikasjoner.
– Det ble satt et mål om netto energiforbruk på 115-120 kWh/m2/år, og det er vi fornøyde med, sier Grøtting.
Les også:
Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker
Her kommer Norges største solfangeranlegg
Ikke isolerte lærere
En sentral arkitektonisk idé ved bygget er at lærerne sitter sammen med elevene rundt omkring i bygget, ikke isolert i sin egen avdeling.
Dessuten blir teori og praksis tett integrert.
– Mange av elevene som kommer inn på yrkesutdannelse klarer ikke å sitte stille i 45 minutter i et stort auditorium, så de kan kjøre små sekvenser med teori i klasserom med utsikt til verkstedet, for deretter å gå ned i verkstedet for å praktisere.
Bygget hviler på plasstøpt betong og er fundamentert i fjell, som varierer over tomten fra nesten fjell i dagen, til 20 meter ned.
Fasaden er dekket av stål- og kobberplater, og lagt av en underentreprenør fra Lituaen.
Les også: Nå blir det enklere å bygge hus
Hvordan holde fasaden
– I de kostnadsreduserende tiltakene fjernet vi noe av kobberfasaden. Det var lite å spare på det, selv om vi fikk det inn som opsjoner i anbudsprosessen. Vi reduserte tykkelsen på kobberplatene, og da ble de ikke dyrere enn zinkplater. Kobber gir alltid inntrykk av å være dyrt, men vi ønsket å unngå den effekten, mer enn de faktiske kronene spart. Vi ønsker ikke å fremstå som noen som sløser med penger, sier Grøtting.
Han legger til at enkle stålplater ville blitt billigere enn kobber, men det ville vært mindre gunstig med tanke på driftskostnad og frekvenser på oppgradering. Og er det noe som bekymrer skoleledere rundt omkring i Oslo, så er det vedlikehold.
Kuben yrkesarena skal ta imot elever fra høsten 2013.
Fikk du med deg disse sakene?
Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien
– Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima
