Behovet for ny kraftutbygging er betydelig. Vi må ikke bare sikre at samfunnet bygger ut mer energi, men også at den blir fornybar.
Etterspørselen omfatter omstilling av eksisterende – og etablering av ny – industri. Samt en kommende, storstilt utbygging av datasentre. I tillegg til ytterligere elektrifisering av transportsektoren og nær sagt alle samfunnsfunksjoner.
Kraft = velferd
Det norske dilemmaet er ikke unikt. Nøtten som alle nasjoner må knekke, er å sikre nok grønn kraft til påfølgende ønsket, etterspurt og nødvendig verdiskaping. Samtidig må det skje på en måte som tar hensyn til naturen.
Mens vi venter på kjernekraften, og den endelige løsningen med fusjonskraft, er utbygging av vindkraft på land den raskeste og rimeligste «nøtteknekkeren». Å bygge ut mer vindkraft på land vil simpelthen være bra for nasjonens velferd, natur og fremtid. Og dermed også for lommeboken til hver enkelt av oss.
Raskt, rimelig og arealeffektivt
Til tross for motbøren fra mange hold er det bare å erkjenne at utbygging av vindkraft på land har flere fordeler sammenlignet med andre kraftformer.
Raskest: Det største fortrinnet med å bygge ut vindkraft på land, er at det kan realiseres raskt i stort volum. Noe som er viktig i en tid der det er viktig å dekke opp det raskt økende kraftunderskuddet vi står overfor. Skal vi virkelig få fart på det grønne skiftet, må vi rett og slett først bygge ut vindkraft på land.
Rimeligst: Utbygging av vindkraft på land er også det rimeligste alternativet til ny kraft i stort volum. Noe som igjen vil gi norsk industri et viktig konkurransefortrinn. Og som vil gjøre det mulig å skalere en stadig viktigere og sterkt voksende datasenterindustri her hjemme. At det er en rimelig kraftform, er selvfølgelig også bra for alles personlige lommebøker.
Arealeffektivt: Også arealmessig er vindkraft på land gunstig. Moderne vindturbiner er mer effektive enn installasjoner fra tidligere generasjoner. Gitt at utbyggingen er godt planlagt og skjer gjennom god lokal dialog, kan områdene også kombineres med friluftsliv. Inngrepene som må til, er dessuten i høy grad reversible. Selvfølgelig vil vindkraft også kunne bygges ut der det allerede er etablert industri, veier eller annen infrastruktur.
Trumfer kjernekraft
Satsing på kjernekraft er et mye brukt argument mot utbygging av både vindkraft på land og mer vannkraft her til lands.
Og selv om kjernekraft er et godt alternativ mot naturinngrep – den er svært arealeffektiv – ser det i dag ut til at det vil ta relativt lang tid før vi har ferdigbygde SMR-løsninger (små, modulære reaktorer) oppe å gå. Både teknologi, regelverk, løsninger for avfall og kompetanse må på plass.
Utbygging av vindkraft på land kan gjøres betydelig raskere enn å bygge ut kjernekraft. Og rimeligere. Det koker ned til det evinnelige spørsmålet: «Hvor raskt kan vi få det?».
Sett opp mot de nye og attraktive løsningene for kjernekraft, er utbygging av mer vindkraft på land derfor et nødvendig og attraktivt første skritt. For det er ikke nødvendigvis snakk om enten vindkraft eller kjernekraft, men både og. En gang i fremtiden.
Og skulle kjernekraften av en eller annen grunn ta lengre tid enn vi optimister håper på, eller stoppe opp, vil det i hvert fall være behov for å bygge ut mer vindkraft på land.
Tid for handling
Norge har i dag et årlig kraftforbruk på omtrent 140 terawattimer (TWh). Statnetts langsiktige prognose fra februar i år spår at dette kommer til å øke til mellom 220 og 260 TWh frem til 2050.
Det er en betydelig økning. På få år. Derfor må vi komme i gang. Ikke minst for å sikre klimamål og vår egen velferd.
Den raskeste og minst kostbare veien til å nå målene er å forsere utbyggingen av mer vindkraft på land.
Hva med solkraft da, tenker du kanskje? Eller effektivisering av vannkraften? Energiøkonomisering og effektivisering?
Svaret bør være ja takk til alt dette. Og mer til. Skal vi lykkes, må vi ta i bruk alle realistiske og bærekraftige kraftkilder. Det er ikke enten-eller, men både-og.
Men uten å bygge ut mer vindkraft på land, kommer vi uansett neppe i mål. Utbygging av vindkraft på land må derfor forseres. Nå.
Verdensbanken opphever forbud: Vil støtte kjernekraft i utviklingsland
