Korona-krise

Budsjettforliket: Redder mange arbeidsplasser

Maritim næring smiler litt bredere etter budsjettforliket. Påplussinger til enda et forskningsskip og flåtefornyelse kan gi mange arbeidsplasser.

LMG Marin i Bergen har designet et mindre forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet.
LMG Marin i Bergen har designet et mindre forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet. (Illustrasjon: LMG Marin)

Maritim næring smiler litt bredere etter budsjettforliket. Påplussinger til enda et forskningsskip og flåtefornyelse kan gi mange arbeidsplasser.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Maritimt Forum sender en ekstra takk til Fremskrittspartiet for at maritim næring kom bedre ut av koronakrisepakke tre og revidert nasjonalbudsjett.

– Frp sto på for maritim næring og sikret flere påplussinger som kan gi rask effekt, sier Ivar Engan, daglig leder i Maritimt Forum.

Dette er hovedpunktene som kom med som ekstra punkter i forliket:

  • 150 millioner til en toppfinansineringsordning for grønn skipsfart gjennom innovasjon Norge.
  • Taket i nettolønnsordninger for 4. kvartal fjernes. 
  • 10 millioner til bygging av et nytt forskingsfartøy. 
Les også

Plasket

Dette kommer på toppen av krisepakken på 650 millioner kroner mot maritim sektor som ble presentert 29. mai. Regjeringen passet på å lekke om planen. Den ble karakterisert som et mageplask fra Sylvi Listhaug i Frp.

På sunnnmøre brukte brukte næringen ord som«pinglete», «puslete», «peanøtter», «skuffet» og stilte spørsmålet: «Vet de hva de holder på med?»

Nå mener den at påplussinger raskt kan realiseres og bety jobber både raskt og på litt lengre sikt.

– Enda et forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet er et viktig bidrag. Poenget er at vi må holde næringen i aktivitet for å kunne levere på mål om grønnere  skipsfart og reduserte utslipp innen 2030, sier Engan til TU.

Tredje fase

Den tredje «koronapakken» inneholdt blant annet disse prosjektene og tiltakene:

  • Ny låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy: Ramme på 300 millioner, 150 millioner satt av til tap 
  • Maroff-programmet til Forskningsrådet: 65 millioner kroner
  • Hurtigbåter via Klimasats: 20 millioner kroner

I tillegg ble det i revidert nasjonalbudsjett bevilget 100 millioner kroner til å sette fart i utskifting av den aldrende nærskipsflåten. Forsvarets mineryddere i Skjold-klassen skal oppdateres. Det prosjektet forseres.

Les også

Gode grep

Norges Rederiforbund mener at forliket om både revidert nasjonalbudsjett og krisepakken innebærer konkrete grep som får effekt fort.

Administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet trekker spesielt fram midlertidig fjerning av taket i refusjonsordningen for sjøfolk på offshoreskip, styrket toppfinansieringsordning for nærskipsfartøy, utredning av midlertidig garantiordning gjennom GIEK og en prosess for å endre inngjerdingen i rederiskatteordningen som viktige tiltak.

– Samlet inneholder pakken for maritim næring i forliket med Fremskrittspartiet viktige og gode tiltak, som vil kunne virke både på kort og lengre sikt, sier Solberg.

Lån og garantier

Rederiforbundet er opptatt av at bedriftene får tilgang på kapital. I budsjettavtalen er det enighet om å utrede en midlertidig garantiordning gjennom GIEK. Den vil gjøre det mulig å utsette avdrag på lån hos norske og utenlandske långivere.

I tillegg dobles ramme fra 150 til 300 millioner kroner til en toppfinansieringsordning for blant annet nærskipsfartøy.

– GIEK og Eksportkreditt er institusjoner som kjenner rederinæringen godt. At disse kan stille midlertidige garantier, vil bidra til å sikre rederier nødvendig likviditet og arbeidskapital gjennom krisen. Vi forventer at det arbeides raskt med å få en slik ordning på plass, sier Solberg.

Ivar Engan i Maritimt Forum mener fjerning av taket på lønnsrefusjonsordningen for offshoreflåten er viktig på kort sikt og håper den forlenges ut over 4. kvartal 2020.

Savner Vanguard

Engan er litt skuffet over at Vanguard-prosjektet fortsatt ikke er prioritert. Sjøforsvaret har planene klare for et nytt multifunksjonsskip. Det kan blant annet bidra til å dekke opp for tapet av fregatten KNM Helge Ingstad.

Vanguard-prosjektet: Forsvaret har planer om fem minesveipere. Foto: Forsvaret

– Det er et gryteklart prosjekt som kan bygges ved et norsk verft. Totalt kan det ha 95 prosent norsk innhold. Det vil omfatte mange leverandører og sikre store ringvirkninger, sier Engan.

Fartøykonseptet er utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace KDA i samarbeid med Salt Ship Design på Stord. Byggetiden for ett skip er ca to år og kan gi rask effekt for næringen.

 Tapt mulighet

Regjeringens tredje «korona-krisepakke» som ble presentert 29. mai var på totalt 27 milliarder kroner, hvorav 3,6 milliarder kroner går til grønn omstilling. Pengene skal fordeles over tre år. 

Det var store forventninger til krisepakken fra den maritime industrien. Den har pekt på 40 konkrete prosjekter til en samlet prislapp på 22 milliard er kroner.

Så mye ble det ikke.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå