MDG truer med å avsette Støre-regjeringen. Både landsstyret og sentralstyret skal ha gitt unison støtte til ledelsens harde linje.
Før forhandlingene ble det sett på som et minimum å stanse 26. konsesjonsrunde. Det var noe SV fikk til alene, mellom statsbudsjetter, på et tidspunkt da Sp hadde flertall med Frp og Høyre.
Nå er det flertallet borte, men Arbeiderpartiet har ikke villet gi noe som handler om olje og gass. De frykter reaksjonene fra fagbevegelsen og vil ikke gi Sylvi Listhaug gratis skyts.
Mye Sp-gjennomslag
Senterpartiet mer enn halverte sin oppslutning ved årets valg, fra 13,5 prosent i 2021 til 5,6 prosent i år. MDG brøt sperregrensa for første gang og fikk sju mandater på Stortinget. Det burde vises i politikken.
Men i stedet har Sp fått mye gjennomslag. Og budsjettet som nå ligger på bordet, vil trolig føre til mer utslipp enn det opprinnelige forslaget. Derfor er reaksjonen forståelig.
Ett problem med å sette hardt mot hardt, er at Rødt kan ta æren for alle seirene, mens MDG og SV må gå ekstrarunder med Støre.
Bråk kan være verdt det
Et annet problem er at MDG lefler med regjeringskrise og samtidig sier at de vil gjeninnsette Støre etterpå.
MDG forstår at både Ap og de selv vil fremstå som lite styringsdyktige. Likevel mener mange internt i MDG at det kan være verdt det.
De har ventet på makt i 30 år og vil ikke feige ut i første runde. De har tross alt lovet å gjøre Støre grønnere. Det krever mer enn billigere busskort.
Å stanse gruvedrift på havbunnen er vel og bra, men det er tross alt en industri som ikke finnes ennå.
Det vises til at Rødt kastet byrådet i Oslo, men støttet å gjeninnsette det samme byrådet like etterpå. Det ble bråk, men ingen katastrofe for Rødt.
Ingrid «Oljeutfasing» Liland
Før valget var kampen mot sperregrensen MDGs hovedsak, og nestlederen prøvde å skifte navn til Ingrid «Sperregrensen» Liland. Nå har hun tatt navnet Ingrid «Oljeutfasing» Liland på Instagram.
Det er et hint om hvor fokuset ligger, selv om et parti på under 5 prosent ikke får stanset hele oljenæringen.
Det MDG ønsker seg, kan være stans i 26. konsesjonsrunde eller letestans i Barentshavet. Det er egentlig udramatiske krav.
Forrige konsesjonsrunde ga tildeling i bare fire utvinningstillatelser, og det er liten interesse for Barentshavet. Equinor sa i forrige uke at de vil ha fokus på modne områder i årene som kommer, steder hvor det finnes installasjoner fra før.
«De store feltutbyggingenes tid er på mange måter forbi», ifølge Equinor-sjef Anders Opedal. Ironisk nok er det skumlere for en politiker enn for et oljeselskap å si dette.
.png){kind=logo}
Potato, potato
Mandag kveld sa Liland i Dagsnytt 18 at det finnes flere veier til mål og at en avtale i det minste «er starten på en ansvarlig klimaomstilling».
Støres halmstrå er at MDG kan ta til takke med en utredning. MDG kan kalle det en utfasingsplan, Arbeiderpartiet kan kalle det en omstillingsplan.
Både Equinor-sjefen og Sokkeldirektoratet sier at produksjonen vil gå ned, selv om man leter mer. Da er det relevant å ha en plan for hvordan Norge skal håndtere nedgangen og eventuelt sluse arbeidskraft over i nye bransjer.
Det er på ingen måte radikalt: Høyre foreslo nylig en petroleumsmelding som kan se på omstilling, nye næringer og overgangen til et lavutslippsamfunn. Ingen hevet et øyebryn.
For Støre bør et slikt dokument være en liten pris å betale for å unngå kabinettspørsmål.
Skepsis til Brenna
Nettavisen hevder at bruddet kom etter at partiene ikke ble enige om mandatet til et slikt utvalg. Det er forståelig hvis MDG vil ha mandatet på plass før budsjettet vedtas.
Skrekkeksempelet er SVs tilkjempede utvalg som skulle se på hvordan man kunne kan kaste ut private aktører fra offentlig velferd. Det endte med et bikkjeslagsmål mellom medlemmene. Ingen er tjent med at det gjentar seg.
Både MDG og Ap sier at stemningen har vært god. Samtidig har flere i MDG en skepsis til forhandlingsleder Tonje Brenna. De har ikke glemt at hun brøt med SV og MDG for å bygge E18 Vestkorridoren da hun var fylkesrådsleder i Viken.
Trond Giskes kumpaner i Trondheim har de siste dagene anlagt en ilter tone i sosiale medier og anklager MDG for å ville gjøre Listhaug til statsminister. Bakteppet er at Trondheim MDG gikk til Høyre etter valget for to år siden. Det er ikke tilgitt.
Enkelte sammenligner dagens situasjon med da Frp felte en Høyre-regjering på økning av bensinavgiften i 1986. Da var Frp et ferskt maktparti som måtte vise velgerne sine at en stemme til Frp var verdt noe. Slik har MDG det nå.
Å samarbeide med Ap kan være verre enn å få tyn fra Listhaug
