Et terrenggående laserluftvern som med minimalt av ressursbruk kontinuerlig kan utføre kortholds områdeforsvar mot missiler, granater og droner.
Det er hva den militære delen av Boeing nå hevder å være nær ved å kunne rulle ut i felten.
High Energy Laser Mobile Demonstrator (HEL MD) heter den lastebilmonterte laserkanonen som det siste året har vært i aksjon på amerikanske skytefelt.
Les også: Her prøveskyter Forsvaret det nye mobile luftvernet
Bør møtes med nøkternhet
Skrytevideoen som Boeing offentliggjorde tidligere denne måneden er blitt plukket opp av mange medier.
Videoen framstår unektelig imponerende der både bombekastergranater og droner effektivt stekes og plukkes ned fra himmelen.
Teknisk Ukeblad har bedt laserekspert Knut Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om å gi sin vurdering. Han tror det er lurt å ha en nøktern tilnærming til informasjonen som presenteres:
– Det er ingen overraskelse at et mykt og sårbart mål som en UAV blir uskadeliggjort. Granater og missiler er mer komplisert. Uten å vite mer om forutsetningene ved disse forsøkene, som granatenes avstand og retning, er det litt vanskelig å gå god for hva som egentlig demonstreres, sier Stenersen.
Har ødelagt 150 mål
HEL MD har vært gjennom to testfaser det siste året: På rakettskytefeltet White Sands i New Mexico i fjor høst og i maritimt miljø ved flybasen Eglin i Florida denne våren, der systemet ble satt på prøve i vind, regn og tåke.
Ifølge Boeing har HEL MD gjennom det siste året demonstrert evnen til pålitelig å plukke ut mål og ikke minst den avanserte målfølgingen som skal til for å holde laserstrålen lenge nok på nøyaktig samme sted til at noe varmes opp så mye at det går i stykker.
Dette er en kapasitet som vil utfylle eksisterende, konvensjonelle våpen. Selve laseren er bare én av flere brikker. Som i et annet luftvernsystem må selvsagt også HEL MD være tilknyttet radarer og optiske sensorer som for eksempel aesa-radaren vi ser på videoen.
Ifølge Boeing har laserkanonen skutt ned til sammen 150 mål, deriblant 60 mm granater og ubemannede fly.
Les også: Saabs viktigste radar skal lages i Halden
Fra 10 til 100 kW
Laserkanonen er montert på en lastebil, nærmere bestemt en Oshkosh Defence HEMMT som kan frakte 16 tonn nyttelast.
Laseren på dagens HEL MD har en effekt på 10 kW som i neste prosjekt skal skaleres opp til 50 eller 60 kW og deretter er ambisjonen 100 kW.
Laseren får strøm fra et litiumionebatteri som igjen blir ladet ved hjelp av en 60 kW generator.
Det legges opp til minimal bemanning av systemet, kun en sjåfør og en operatør.
På lengre hold har laservåpen en fordel i virknings- og hastighetsprofil. Her kan målet angripes med lysets hastighet, i motsetning til missiler som tar sekunder og minutter fra de sendes ut til de virker.
Dette er ikke avgjørende på korte avstander, fordi strålen uansett må holdes på målet i typisk flere sekunder for å oppnå ødeleggende virkning. På kort hold tar det ikke lenger tid å få fram et konvensjonelt våpen.
Skyter til prisen for diesel
– Et viktigere poeng ved bruk av laservåpen er kostnadsprofilen. Laservåpenet vil ha en betydelig anskaffelseskostnad, men kostnaden for et «skudd» når man først har våpenet, vil være helt minimal i forhold til kostnaden for et konvensjonelt våpen. Dette gjør at terskelen for å ta i bruk våpenet vil være mye lavere, og man kan ha råd til å bruke det på mindre verdifulle mål, forklarer Stenersen.
Å skyte, eller «sende fotoner på målet» som Boeing-ingeniørene kaller det, koster ikke mer enn prisen for å holde dieselaggregatet igang.
Et annet poeng er at det ikke er alle steder det er like greit å skyte med konvensjonell ammunisjon. Med laser kan man oppnå en «tilpasset» virkning i målet ved å justere effekten og belysningstiden. Det vil si at man for eksempel kan stoppe målet uten å ødelegge det fullstendig og slik unngå uønsket skade på omgivelser og eventuelle sivile som måtte befinne seg i nærheten.
Flere om beinet
Stenersen påpeker at der det for noen år siden ble brukt mye ressurser på kjemiske lasere i megawattklassen som siktet seg inn på ballistiske missiler, for eksempel den flygende laserkanonen som Teknisk Ukeblad omtalte i denne og denne artikkelen i 2010 (men som senere hadde et ublidt møte med Pentagons budsjettøks), er trenden nå faststofflasere med forholdsvis lav effekt mot asymetriske trusler og nærforsvar som klassifiseres som såkalt C-RAM («counter rocket artillery mortar»).
– HEL MD er ett av et betydelig knippe demonstrasjonsprogrammer for den amerikanske hæren og marinen, og også andre nasjoner jobber med tilsvarende prosjekter, sier FFI-forskeren.
Det er ikke så lenge siden vi så Boeings konkurrent Raytheon skyte ned ubemannede fly med laser til sjøs.
Rheinmetall leder et europeisk laservåpenprogram som de siste årene har utviklet en familie mobile laservåpen med 5, 20 og 50 kW effekt og et stasjonært 30 kW laserluftvern.
Hyllevarelaser
En av driverne for demonstrasjonprosjektene er økt tilgjengelighet av elektrisk drevne lasere som vi ser i Boeing-systemet. Også denne benytter en kommersiell fiberlaser med noe tilpassing.
– Mange lasere har vært kostebinderier av forsterkningsmoduler, speil og optikk. I en fiber har lyset en helt definert vei, robust og attraktivt. Men foreløpig er man ikke helt der at man kan skalere dette opp til 100 kW i en enkelt fiber, sier Stenersen.
Han legger til at å skalere fra 10 til 100 kW krever at strømforsyning og kjølesystem skaleres tilsvarende, som kan gi betydelige utfordringer med tanke på vekt og volum.
Med 100 kW utgangseffekt kreves typisk 400 kW driveffekt, og en stor del av dette vil gå til varme som må fjernes hvis våpenet skal operere kontinuerlig over lengre tid.
Les også:
Slik blir USAs nye militærhelikoptre
Fullstapper Natos nye spionfly med norsk teknologi
«Metamaterialer» skal beskytte piloter mot laserangrep fra bakken
