SKJOLD-KLASSEN KORVETTER

Blant verdens raskeste marinefartøyer: Etter tapet av «Helge Ingstad» må Skjold-korvettene få nye våpen

Vedlikehold og kjøp av nye missiler vil koste fire ganger så mye som oppgraderingen av selve fartøyene.

To korvetter føres gjennom et minefelt av minerydderen KNM Måløy under øvelsen TG 21-2 i Nord-Norge i mars 2021.
To korvetter føres gjennom et minefelt av minerydderen KNM Måløy under øvelsen TG 21-2 i Nord-Norge i mars 2021. (Marius Vågenes Villanger / Forsvaret)

Vedlikehold og kjøp av nye missiler vil koste fire ganger så mye som oppgraderingen av selve fartøyene.

De seks kjappe korvettene i Skjold-klassen seiler hver med åtte NSM-missiler og skal forsvare Norge mot overflatefartøy med skumle hensikter. 

Selv om det kun er ti år siden leveransen av startet, var det opprinnelig vedtatt at fartøyklassen skulle avvikles allerede om rundt fire år, samtidig som at F-35A blir fullt operative med JSM-missiler.

Disse planene ble lagt tilbake i skuffen etter at fregattvåpenet over natta ble redusert med 20 prosent, da KNM Helge Ingstad gikk tapt. Utviklinga i Russland har dessuten endret den sikkerhetspolitiske situasjonen, ble det vist til da den nye langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt av Stortinget før jul.

Her ble det besluttet å videreføre Skjold-klassen til 2030. Det betyr at korvettene må oppdateres, blant annet for å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet, og at det må kjøpes inn nye missiler for å sikre den operative evnen.

Les også

Levetidsforlengelse

I september 2020 ble det klart at Umoe Mandal og Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) sammen skal oppgradere de seks korvettene.

Det ligger an til å bli flere korvettoppdrag på KDA: Like før påske sendte regjeringen investeringsproposisjonen for Forsvaret for 2021 til Stortinget. Blant anskaffelsene det bes om godkjenning til her, er flere Naval Strike Missiler (NSM) til Skjold-klassen.

Skjold-klassen kystkorvetter

  • Produsent: Umoe Mandal
  • Dimensjoner:
  •  47,5 meter (lengde)
  •  13,5 meter (bredde)
  •  15 meter (maks høyde)
  •  2,5/0,8 meter (dypgang med/uten løftevifter)
  •  Deplasement: 273 to​​nn
  •  Fart: 47 knop (transitt) – maks 60 knop
  •  Bevæpning: Åtte NSM overflatemissiler, 76mm super rapid kanon, Sea Protector med 12,7mm mitraljøser og Mistral luftvernmissiler.
  •  Besetning: 20+
  •  Levert: KNM «Storm» ble levert som første fartøy i serien 9. september 2010. Klassen består i tillegg av KNM «Skjold», KNM «Gnist», KNM «Skudd», KNM «Steil» og KNM «Glimt»

Arbeidet i Mandal på fartøyene skal pågå til 2024 og omfatter oppgradering av komponenter og flere av systemene om bord. Levetidsforlengelsen er beregnet å koste i overkant av 500 millioner kroner.

Suppleringsanskaffelsen av NSM har ei kostnadsramme på 2,14 milliarder kroner, inkludert hovedvedlikehold på den eksisterende beholdninga av kryssermissiler.

Da Umoe Mandal og KDA signerte samarbeidsavtalen for litt over et halvt år siden, var det vel så mye betoning på industriarbeidsplasser i ei krevende tid som på forsvarsevne. Dette var en del av den maritime krisepakka.

Båtene ble også opprinnelig bygget på verftet, som ligger på Gismerøya like øst for Mandal, av et konsortium som i tillegg besto av Kongsberg og franske Armaris, i dag en del av Naval Group.

Korvettene er SES-fartøy som flyter på en luftpute mellom to skrog, og med løftevifter er dypgangen kun 0,8-0,9 meter. De har en transitthastighet på 47 knop og en gradert topphastighet på mer enn 60 knop, hvilket gjør at de regnes som blant verdens raskeste marinefartøyer. 

Dermed har de en formidabel forflyttingshastighet der de kan rekke over omtrent hele den lange norske kysten på et døgn. Rekkevidden er oppgitt til 700-800 nautiske mil.

Forseriefartøyet KNM Skjold ble levert fra det som da var Kværner Mandal i april 1999, og det ble gjort relativt store endringer fra prøveperioden til den siste båten ble levert i april 2013, rundt 40 måneder forsinket og med store tap for produsenten. Først og fremst ble framdriftsmaskineriet endret, fra to til fire gassturbiner fra Pratt & Whitney koplet til vannjetaggregater.

Gjennomføring av «astern refuel», en form for etterforsyning av drivstoff til sjøs, mellom KNM Maud og korvetten KNM Storm. Som del av øvelse TG 21-2. Foto: Forsvaret

Eksport

Forseriefartøyet ble bestilt omtrent samtidig som at utviklingskontrakten på det som ble kalt Nytt/Norsk sjømålsmissil ble undertegnet, det vil si høsten 1996. Men der Skjold-klassen aldri ble noen eksportsuksess, selv om USA en periode var interessert, ligger det bedre an for NSM:

Missilet er så langt solgt til Polen, Malaysia og USA, og i denne artikkelen forteller vi om 11 andre potensielle kunder av det såkalte «multi-mission»-missilet (land- og sjømål).

USA kommer til å bli den desidert største brukeren med NSM installert på 60 skip – LCS-fartøy og kommende FREMM-fregatter – samt i landbaserte systemer.

NSM er utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Sjøforsvaret etter at deres analyser på 1980-tallet indikerte at ytelsene på Penguin-missilet ikke ville være tilstrekkelig for å møte truslene de så komme, selv om den flygende pingvinen var revolusjonerende da den ble tatt fram på 1960-tallet.

Naval Strike Missile (NSM)

  • Lengde med booster: 3,96 m
  • Høyde: 0,50 m
  • Bredde/vingespenn: 1,36 m
  • Utskytningsvekt: Ca. 410 kg
  • Flyvekt: Ca. 345 kg
  • Hastighet: Nær lydens hastighet
  • Rekkevidde: >100 nautiske mil
  • Minimumsdistanse: 3 km
  • Levetid: Minimum 20 år
  • Utviklingskontrakten ble undertegnet i desember 1996
  • Anskaffelseskontrakten ble undertegnet i juni 2007
  • Levert til Norge, Polen, Malaysia og USA

Det var behov for et missil med bedre rekkevidde, bedre stridshode og ikke minst bedre søker for å finne målene.

Arbeidet med den nye søkeren startet i 1987 og FFI og KDA startet samarbeid om NSM i 1991. Første testskyting ble gjennomført i 2004.

Sentrale egenskaper på kryssermissilet er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft – en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom selv sofistikert luftvern.

Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at missilet gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.

Les også

Kommentarer (23)

Kommentarer (23)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå