SAMFERDSEL

Bit for bit ser hun brua forsvinne foran seg. Mari Slåen (24) er sikker på at hun skal dø

Tidspress, krav til estetikk og en plutselig endring i materialvalg gjennomsyrer planleggingen av Tretten bru.

Se video: Mari Slåen var på vei over Tretten bru da den kollapset. Se barneskolelæreren fortelle om de dramatiske minuttene her.
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Bakken forsvinner. Mari Slåen kastes til høyre og venstre, frem og tilbake. Jeg må ringe og si ha det til mamma, tenker Slåen.

Den nyutdannede 24-åringen er på vei til første skoledag som barneskolelærer når hun kjører over Tretten bru i det den kollapser 15. august i år. Brua, som skulle binde sammen Tretten-samfunnet, deler nå bygda i to. Hvordan kan en bru kollapse etter bare ti års bruk?

Verken prosjektør Norconsult eller entreprenørene vil si noe. Kollapsen fremstår fortsatt som et mysterium for Havarikommisjonen.

Ekspertene peker spesielt på én ting: En unik kombinasjon av tre og stål i den bærende konstruksjonen. De to materialene utvider seg ulikt i solsteiken – det kan ha svekket brua over tid.

Hovedbæresystemet skulle egentlig lages i limtre, men det ble endret til å bestå av en kombinasjon av limtre og stål rett før anbudet ble utlyst.

Første skoledag

Gausdal, mandag morgen, 15. august:

Mari Slåen våkner spent. Denne dagen vil hun huske. Det vet hun. I dag skal nemlig den nyutdannede læreren ta imot sin aller første barneskoleklasse ved Aurvoll skole på Tretten.

Bilen hennes er på verksted. Derfor låner Slåen foreldrenes Mercedes-Benz GLK til skolen. På veien blir hun liggende bak en 48 tonn tung lastebil fylt med kalk.

– Jeg har egentlig tenkt å kjøre forbi lastebilen, men så kommer det biler imot. Da tenker jeg at jeg bare får ligge bak her, forteller Slåen.

Slåen er snart fremme ved skolen. Hun skal bare kjøre over Tretten bru. Lastebilen ligger fortsatt foran henne når Slåen ruller ut på brua.

– Idet lastebilen passerer midten av brua ser jeg at han får sleng på seg. Han bare forsvinner ned. Så kjenner jeg at underlaget svikter, forteller Slåen.

Hun titter i bakspeilet. Bilene bak henne har klart å stoppe. Febrilsk forsøker hun å sette bilen i revers. Det nytter ikke.

Slåen føler hun er med i en katastrofefilm.

– Og filmer om brukollapser ender jo ikke godt, sier hun.

Bit for bit. Brua blir borte foran henne.

Brubanen foran og bak bilen kommer som vegger mot Mercedesen. Omverden forsvinner.

– Jeg kommer til å dø

Barneskolelæreren er helt sikker. Nå skal hun dø.

– Den eneste tanken min er at jeg må finne telefonen min sånn at jeg kan ringe hjem og si ha det.

Bilen hennes er i løse lufta. Samtidig har Slåen en viss ro over seg: Hun har nemlig sett at det ikke er barn på brua.

– Da tenker jeg at «ok, det er jeg og lastebilsjåføren som skal bli med på dette her», sier hun.

Så kjenner hun at bilen står på alle fire igjen. Mercedesen blir ikke med videre nedover likevel. Kan jeg overleve likevel? spør hun seg. Samtidig svømmer Gudbrandsdalslågen mot henne. Bilen fylles opp med vann.

– Nå må jeg handle fort, ellers drukner jeg her inne, tenker hun.

Når Slåen åpner bildøra har hun vann opp til hoftene. Samtidig ringer hun 113. Hun forteller at Tretten bru har kollapset med biler på. Hun er drillet i hvor viktig tidlig varsling er gjennom engasjementet som frivillig i Røde Kors.

– Men jeg glemmer å si at det er jeg som er på brua.

Mari Slåen var på vei til jobb i foreldrenes Mercedes da Tretten bru kollapset under henne mandag 15 august i år. Foto: Eirik Helland Urke
Politimenn undersøker restene av brua før de sendes vekk for inspeksjon hos Havarikommisjonen. Foto: Heiko Junge

Brua som bandt sammen bygda

Historien om Tretten bru starter nesten 130 år før den dramatiske mandagen i august. Allerede i 1895 kom den aller første brua over Lågen på Tretten.

Den gamle stålbrua hadde bare ett kjørefelt, og ikke noe gangfelt. Men den bant sammen øst- og vestsiden av Tretten. Sammen med jernbanen som kom på samme tid ga brua den lille bygda en helt ny mulighet til utvikling. Det ble etablert både skredder og smed nedenfor togstasjonen. Så kom både steinindustri og sagbruk. Etter hvert som sentrum utviklet seg kom det til og med et hotell til Tretten.

Snart kjøpte Tine meieri opp hotelltomta. De kjøpte senere opp mer næringseiendom på Tretten og er i dag en av de største arbeidsgiverne i området.

Den gamle stålbrua som ble bygget i 1895 hadde bare ett kjørefelt. Foto: Statens Vegvesen

Da økte også bruken av den gamle stålbrua. Stadig flere som bodde på østsiden brukte brua for å komme seg på jobb på vestsiden. Samtidig ble skolene på vestsiden lagt ned og barna fra vestsiden brukte brua som skolevei over mot øst.

Kapasiteten på den gamle brua var rett og slett sprengt, og behovet for ei ny bru stort.

Et smykke over elva

Den nye brua stod klar 15. juni 2012, men ideen om den startet lenge før dette. Allerede i 2003 begynte arkitektene i Plan arkitekter å forme brua sammen med ingeniørene i Staten vegvesen. De anbefalte et fagverk av limtre og tverrforspent brudekke av vanlig konstruksjonstre, går det frem av en tidlig rapport om fundamentering av den nye brua.

Hovedargumentet for valget av tre var utseendet:

«Brustedet er meget sterkt eksponert, både fra E6 og lokalmiljøet i Tretten sentrum. Det anbefales derfor å planlegge ny bru med vekt på å finne en estetisk god løsning. En fagverksbru i tre synes å være det mest aktuelle, og legges til grunn for det videre arbeid», kan man lese i forprosjektet til reguleringsplan for E6 Tingberg – Tretten.

I 2004 ble Norconsult hentet inn. Da kommer det også frem flere argumenter for å velge tre:  

«Kombinasjonene krav om kort byggetid, spennlengder og mulig gjenbruk av eksisterende landkar og pilarer, gjorde at materialvalget falt på tre. En overbygning av tre har lav egenvekt og eksisterende pilarer kan benyttes. I tillegg vil sterk grad av prefabrikasjon ha relativt kort byggetid,» heter det i forprosjektrapporten.

Hastverk

Ønsket om kort byggetid og rask prosjektering går igjen i mange av prosjektets byggemøtereferater.

I et brev foreslår blant annet kontrollkonsulenten å øke diameteren på dyblene. Noe som vil øke bruas kapasitet betraktelig. Norconsult svarer at tykkere dybler har lengre leveringstid og at det derfor ikke er aktuelt.

Kort tid etter at tilbudsgrunnlaget ble lagt ut, fikk selskapet Contexo oppdraget med å bygge Tretten bru. Selskapet hadde det laveste pristilbudet av totalt fem tilbud. Contexo hentet senere inn Moelven Limtre som produserte limtreelementene og monterte brua.

– Kombinasjonen av Cortenstål og kreosotimpregnert trevirke i brua og bruk av stein i pilarene gir farger og uttrykk som passer godt inn i naturen, har Contexo-leder Knut Brusletto sagt til bygg.no. 

I november 2020 gikk Contexo konkurs etter å ha slitt med likviditet og høy gjeld i lengre tid.

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med både Contexo og Moelven Limtre, selskapene ønsker ikke å fortelle noe om arbeidet med Tretten bru i denne saken.

I 2011 startet byggingen av den nye trebrua på Tretten. Foto: Dagfinn Hovland/Gudbrandsdølen
 Foto: Odd Løvseth.

Åpnet med feiring

15. juni 2012 var byggeprosjektet, som hadde blitt planlagt i så mange år, endelig ferdig. Et hav av mennesker samlet seg midt ute på den nye brua. De ventet spente mens ordfører Mari Botterud gratulerte alle innbyggerne på Tretten med dagen. Fylkesordfører Gro Lundby løftet den store saksen og hørte en rungende jubel i det den tykke, strikkede, røde snoren falt i bakken.

Selv hadde Lundby tatt på seg det fineste hun eier, en nydelig telemarksbunad med bredt belte i livet og tre flotte søljer på brystet.

– Det var en utrolig stor dag, minnes hun.

Brua ble fylt av gamle amerikanske biler, motorsykler, lastebiler, traktorer og hester. Meieriet Tine serverte grøt og spekemat til alle de tusen oppmøtte, og det lokale skolekorpset spilte akkurat som de gjorde på 17. mai få uker i forveien.

Alle var lykkelig uvitende om at den nye, flotte fagverksbrua i limtre skal skape sjokkoverskrifter i aviser landet kun ti år og to måneder senere, da i form av pinneved, løse dybler og rømte bolter.

Balanserer på ståldrager

Telefonloggen viser at klokken nå er 07.33. Det er også da AMK-sentralen blir varslet om kollapsen første gang.  

Hvordan skal Slåen komme seg vekk fra brua? Veibanen har kollapset nedover mot elva. Det er for bratt til at det er mulig å komme seg opp der. Men gangfeltet på nordsiden har brutt løs fra veibanen og bøyd seg nedover i en slakere vinkel. Der er det mulig å gå opp, tenker Slåen. Hun begynner å ta seg opp på ståldrageren som fester rekkverket til gangfeltet.

– Er det flere folk i bilen? spør en person som har kommet til og står på gresset på landsiden.

– Nei, roper Mari tilbake.

– Pass deg for strømkablene i brua, roper personen.

– Det driter jeg i. Jeg skal på land, roper Slåen tilbake.

Ringer mamma 

Slåen har tidligere vært aktiv turner. Det er hun glad for når hun nå balanserer opp den slanke ståldrageren. Hun vurderer å kaste sandalene i Lågen for bedre balanse, men slår det fra seg. Slåen lurer også på om hun burde gå tilbake til bilen for å hente skolesekken sin.

– Jeg finner ut at jeg ikke trenger den hvis jeg drukner. Så da fortsetter jeg opp drageren, sier hun.

Barneskolelæreren balanserer opp til brufundamentet på land og hopper over til pyntesteinene. Hun klatrer til toppen og forserer rekkverket. Endelig er hun oppe på landdelen av veibanen igjen. Der ringer hun mamma.

Samtidig kommer flere folk til for å hjelpe Slåen.

Én av disse er Knut Magne Tofte, anleggssjef for Tines fabrikk på Tretten. Fabrikken befinner seg like ved, på samme side av brua. Tofte hadde vært på et morgenmøte på fabrikken da lysene blinket.

– Vi er veldig vare på slike lysblink, fordi strømtilførselen er kritisk i vår produksjon, sier Tofte.

Han titter bort mot Tretten bru, men ser kun en støvsky der brua har vært. Sammen med flere kolleger løper han mot brua for å se om de kan hjelpe til.

De ringer Aurvoll skole og forteller at Slåen ikke kan møte første skoledag.

Klokken 07.43, ti minutter etter at Slåen først varslet om kollapsen, er første politipatrulje på plass. Få minutter senere ankommer flere patruljer og sykebiler.

Slåen tas med til sykehuset for sjekk. Hun er forslått og har vondt i nakken, men kommer fra kollapsen uten alvorlige skader.

Deler bygda i to

Samtidig som brua kollapser under bilen til Slåen står Øyers tidligere ordfører, Mari Botterud, ute på verandaen da hun hører det voldsomme braket.

– Jeg kan ikke skjønne hva det er. Det stilner så veldig fort. Jeg tenker først at det er en eksplosjon på Tine, sier hun og peker bort på det gamle meieriet på vestsiden av Tretten, rett bak brua.

Så tikker det inn en tekstmelding på Botteruds mobiltelefon.

«Den brua!»

Meldingen er fra en venninne i Oslo.

Se og hør Botterud fortelle om opplevelsen sin av kollapsen og konsekvensene for Tretten-samfunnet her (artikkelen fortsetter under videoen): 

Brannvesen, politi, ambulanse og Sea King

Etter det store smellet på Tretten mandag morgen går ting i et forrykende tempo.

Flemming Rasmussen, som er ansvarlig for drift og vedlikehold av fylkesvei 254, der brua ligger, har akkurat satt seg ned på kontoret med en kopp kaffe når det tikker inn en sms med bilde av den ødelagte brua. Rett etterpå ringer telefonen.

To kollegaer av han var på arbeid få meter fra brua da ulykken skjedde.

– Jeg kaster meg i bilen så fort de ringer, så er egentlig hele varslingskjeden i gang, sier han.

Rasmussen videresender bildet og ringer Kristian Skjellerudsveen i Innlandet fylkeskommune. Skjellerudsveen er på vei til jobb, og helt uforberedt på telefonen som kommer.

– Det første jeg tenker på når jeg får telefonen er om det var folk på brua. Det hadde jo vært en katastrofe, forteller han.

I løpet av en halvtime er både han og Rasmussen på plass på vestsiden av Lågen, der brua pleide å gå. Nødetatene er allerede på plass. Brannvesen jobber med berging av lastebilsjåføren og politiet har sperret av og sikret skadestedet.

Rasmussen håndterer omleggingen av E6-trafikken gjennom Tretten sentrum, og to ambulansehelikoptre er rekvirert samt et Sea King redningshelikopter som skal utføre søk i elva med varmesøkende kamera.

Prosjektleder Flemming Rasmussen er ansvarlig for fjerningen av den kollapsede brua. Her sammen med byggeleder Kristian Skjellerudsveen fra Innlandet fylkeskommune. Foto: Mari Gisvold Solberg
Fra rivingen av Tretten bru fredag 19. august.
To dager etter kollapsen den 15. august startet rivingen av brua. Foto: Eirik Helland Urke

På jakt etter informasjon

En knapp time etter kollapsen ringer det i en mobiltelefon hos Havarikommisjonen på Lillestrøm. Inspektør Hege Bach svarer. Det er Vegtrafikksentralen som varsler om ulykken.

På vakt har Bach alltid med seg notatblokka si. I den skriver hun ned hva Vegtrafikksentralen forteller. Samtidig søker hun opp bilder av kollapsen.

To dager senere drar Bach selv opp til brua for å støtte forundersøkelsesarbeidet. Da innser hun det.

– Det ser mye større ut i virkeligheten enn på bilder, forteller hun.

Tretten samfunnshus er gjort om til møterom og arbeidsrom for kommisjonen og de andre som jobber med brua. Fylkeskommunen har sperret av et område rundt brua for å skjerme arbeiderne fra det store presseoppbudet.

En uke etter kollapsen blir lastebilen berget. Mercedesen tilhørende Slåens foreldre løftes vekk tre dager senere. Den er totalvrak. Slåens skolesekk stinker, men jobb-iPaden er intakt.  

Havarikommisjonen har involvert flere eksperter i etterforskningen, men har foreløpig ikke funnet noen utløsende årsak.

Så etter forskjeller 

– Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne ei ti år gammel bru kollapse på den måten, helt uten forvarsel? 

Det har tidligere sjefingeniør Tormod Dyken spurt seg selv mange ganger etter at han hørte på nyhetene at Tretten bru hadde kollapset, tidlig på morgenen mandag den 15. august.

– Dette med tvangskreftene slo meg relativt tidlig. Kanskje ikke med en gang, men når jeg fikk summet meg litt og tenkt over hva som er forskjellen på Tretten bru og de andre fagverksbruene i tre her i landet, ble jeg nokså sikker på denne teorien, sier han.

Denne teorien skal vi komme tilbake til.

Dyken var sjefingeniør i Vegdirektoratet da Tretten bru ble bygget. Han var med i utviklingen av håndboken Statens vegvesen i dag bruker når det skal bygges bruer i tre, og ble hentet inn som ekspert i forbindelse med planleggingen av brua på Tretten.

– Vi var en ganske stor gruppe fageksperter som møttes hver 14. dag i starten av prosjekteringen. Vi løste problemer og diskuterte ulike detaljer. Så ble vi oppdatert på hvor langt i planleggingen de hadde kommet og hva som var planene videre, minnes han.

På den tiden hadde Dyken jobbet i Vegdirektoratet i ti år. Fascinasjonen for trekonstruksjoner gjorde at han i 1998 takket ja til jobben i direktoratet og skiftet arbeidsområde fra betong til tre.

– Det fantes ikke så mye erfaring med trebruer i Vegdirektoratet på den tiden, sier Dyken, som har vært med på å utvikle både det norske og det europeiske regelverket for trebruer.

– Den gang hadde vi i Vegdirektoratet en ganske enestående posisjon når det gjelder trebruer. Vi hadde en finger med i spillet både når det gjaldt prosjektering, regelverk, undersøkelser av bruer og forskning. Det har det blitt mye mindre av i dag, sier han.

Men slik hadde det seg altså at Dyken ble hentet inn under prosjekteringen av Tretten bru, som en av landets fremste eksperter på trebruer.

Noe helt nytt

Når Teknisk Ukeblad møte Dyken sitter han hjemme i rekkehuset i Tranby i Lier. Foran han på kjøkkenbordet ligger det en stor bunke med vegvesenets håndbøker, og i hånden holder han en kaffekopp prydet med den spektakulære Hardangerbrua. Inne i kjøkkenskapet finnes det en kopp fra hver bru han har vært med å planlegge.

Knapt to uker etter brukollapsen ble Dyken kalt inn til avhør. Politiet spurte han om han trodde det hadde skjedd noe straffbart i forbindelse med kollapsen.

– Det mener jeg det ikke er, sier han og fortsetter:

– Det er så mange som har vært involvert, inklusive meg selv, som ikke har sett dette. Om det er den tvangen som jeg tror det er, som er årsak, så er det noe helt nytt. Det er veldig lett å se i ettertid, men veldig vanskelig å se når man er midt oppi det. Jeg tror alt i prosjekteringen er gjort i henhold til gjeldende regelverk da brua ble bygget, sier han.

Tre og stål 

På østsiden av Gudbrandsdalslågen overdøves den jevne duren fra E6 av tre gravemaskiner og to hjullastere. Anleggsmaskinene fjerner tre, stål, dybler og bolter fra brurestene. Midlertidige anleggsgjerder og polititape hindrer skuelystne tretlinger i å komme for tett på.

Tretten bru var en fagverksbru hvor hovedbæresystemet bestod av staver: De skråstilte stavene var av limtre, mens de vertikale var av stål. Stavene var knyttet sammen i knutepunkter. Men når sola står på oppfører de to materialene seg svært forskjellig: Treet bruker mye lengre tid på å bli varmt og stålet utvider seg mer enn tre ved samme temperaturøkning, ifølge Dyken.

Stål har mer enn to ganger større temperaturutvidelse enn tre.

– Når stålstavene utvider seg, vil trestavene forsøke å holde dem igjen. Da oppstår det tvangskrefter, forklarer Dyken.

Over tid kan tvangskreftene føre til voksende sprekker og riss inne i knutepunktene, ettersom slike krefter kommer i tillegg til det brua allerede utsettes for under vanlig bruk. Det kan gi en gradvis svekkelse av bruas kapasitet, slik at den til slutt kollapser under bruk.

Dyken mener tvangskreftene sammen med andre forhold er en opplagt, mulig årsak til at den ti år gamle brua kollapset. Han nevner utformingen av knutepunktene og regelverket for utmattingskontroll av slike knutepunkter som eksempler på slike.

– En slik utmatting av knutepunktene er vanskelig å oppdage under inspeksjon, ettersom sprekkene befinner seg inni knutepunktene, sier han.

Dyken legger til at det normalt ikke er kun en effekt som får en bro til å kollapse, men en kombinasjon av flere.

Spørsmålet er om ingeniørene tok høyde for disse tvangskreftene. Dyken tror ikke det ettersom det ikke var vanlig på den tiden.

På tross av at Tormod Dyken har vært pensjonist i mange år vitner både lesestoff og servise hjemme hos den tidligere sjefingeniøren om alle årene i Vegdirektoratet. Her sitter han på kjøkkenet med pomeranienen Mio. Foto: Mari Gisvold Solberg
Skuelystne trettlinger står og ser over mot vestsiden av bygda. I dag tar nesten en halvtime å komme seg fra vestsiden til østsiden av Tretten.  Foto: Stian Lysberg Solum

En plutselig endring 

TUs undersøkelser viser at det unike materialvalget ble tatt svært sent i planleggingsprosessen. Helt frem til april 2011 viser prosjekteringsgrunnlaget at hele bæresystemet i brua skal bygges av limtre. Så skjer det noe.

Et sted mellom prosjekteringsgrunnlaget i april og tilbudsgrunnlaget som kom en måned senere, endres materialvalget.

I tilbudsgrunnlaget er det plutselig lagt inn 100 tonn cortenstål i bruas bæresystem. I arbeidstegningene er det spesifisert at de vertikale stavene skal utføres i det rusttrege stålet.

I søken etter hvem som har tatt dette valget og hvorfor det ble tatt viser Statens vegvesens divisjon for Drift og vedlikehold til Vegdirektoratet. Vegdirektoratet viser videre til Innlandet fylkeskommune som byggherre. Fylkeskommunen på sin side viser til fagekspertene, Statens vegvesen, som ansvarlig byggherre i saken. I en ny telefon til Drift og vedlikehold viser de nå til granskingskommisjonen. Granskingskommisjonen ønsker ikke å uttale seg om saken på grunn av den pågående etterforskningen.

TU har fått innsyn i de fleste byggmøtereferatene fra planleggingen av brua. Ingen av disse omtaler endringen i materialvalg. Det gjør heller ikke kontrollrapportene fra samme periode.

– Kollapsen av Tretten bru er under gransking av Statens havarikommisjon (SHK). Vi stiller all vår ekspertise og dokumentasjon til SHKs rådighet. Så lenge havarikommisjonens arbeid pågår, er det ikke naturlig for oss å spekulere på årsaken eller mulige årsakssammenhenger, sier pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Statens vegvesen, som kommentar til denne reportasjen.

Heller ikke prosjektør Norconsult ønsker å kommentere det som kommer fram i denne saken. Selskapet fremholder likevel følgende:

– Prosjektering, inklusive fremdriftsplan og materialvalg, ble gjennomført i henhold til gjeldende regelverk ved ferdigstillelse, skriver Hege Njå Bjørkmann, kommunikasjonsdirektør i Norconsult, i en e-post til TU.

Oddmund Engh, daglig leder i Plan arkitekter, sier også at de ikke ønsker å kommentere saken.

– Hva som er kommet av tanker og betraktninger fra enkelte aktører får stå for deres egen regning, sier han.

Kollapsen seks år tidligere

Tretten bru er ikke den eneste trebrua som har kollapset i Norge de siste årene. I 2016 kollapset også Perkolo bru ved Sjoa. I dette tilfellet tok det imidlertid svært kort tid før man fant årsaken til kollapsen.

Feilen viste seg å være underdimensjonering av en skjøt som forbinder to langsgående limtrebjelker i brua. Skjøten var så underdimensjonert at den kun tålte 27 prosent av bruas planlagte kapasitet, på 65 tonn.

Etter denne hendelsen gikk Statens vegvesen nøye gjennom alle limtrebruer på veinettet vårt.

I rapporten fra den gang skrev vegvesenet at det ikke ble oppdaget noen feil av betydning på Tretten bru, men at det var behov for forsterkning av enkelte knutepunkter.

Dette ble ikke gjennomført.

Behov for ny bru

Tine-meieriet har vært en hjørnesteinsbedrift på Tretten i over hundre år. Rislunsj, ferdig-grøter og Fryd-ost er blant produktene som lages her. Anleggssjef Tofte vet ikke hvor mye penger de taper på brukollapsen. Men han er bekymret for fremtiden.

Brukollapsen har ført til en tre mil lang omvei for mange av de 115 tineansatte. Nå går turen via Øyer, se video. De smale veiene på vestsiden av Lågen brukes i tillegg av mellom 15 og 20 Tine-trailere daglig.

– Vi frykter vinterføret på disse veiene. De har så dårlig standard. Det er en risiko både for trailerne, men også for våre egne ansatte, sier Tofte.

Han er fast bestemt på at Tretten-samfunnet må få en ny bru.

– Det er veldig viktig, understreker han.

Her er en video fra omkjøringsveien mellom vest- og østsiden av Tretten. Veien tar rundt 26 minutter å kjøre:

Tilbake på østsiden av Lågen står Mari Slåen og ser på restene av den ødelagte brua.

Hun har fremdeles smerter i nakken etter ulykken, men er tilbake i full jobb. Slåen har kjørt over mange bruer siden 15. august. Hun var nylig på en Oslo-tur der hun kjørte over den 1421 meter lange Mjøsbrua.

– Jeg satt med en liten klump i magen. Men man må bare tenke på alle bruene man har kjørt over før. Det er ikke hverdags at en bru kollapser, sier Slåen.

E6 under Tretten bru ble åpnet kort tid etter brukollapsen. Foto: Mari Gisvold Solberg
Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.