Lønnsforhandling for bioingeniørene

Bioingeniørene etter ett år med covid-testing: Lønna er for lav

Etter et år med intens koronajobbing forhandler Nito-bioingeniørene om lønn.

Bioingeniør Salima tester prøver for SARS-CoV-2 med analysemaskinen Cobas 6800 på klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
Bioingeniør Salima tester prøver for SARS-CoV-2 med analysemaskinen Cobas 6800 på klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus Ullevål. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB)

Etter et år med intens koronajobbing forhandler Nito-bioingeniørene om lønn.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Uten bioingeniørene, ingen svar på koronatestene.

Statsminister Erna Solberg sa i en videohilsen til bioingeniørene 15. april, bioingeniørenes dag, at jobben de gjør har vært en forutsetning for å kunne begrense smitte og utbredelse av covid-19.

– Dere strekker dere langt. Og jeg vet at flere av dere har jobbet lange dager under stort arbeidspress, sa statsministeren, ifølge bladet Bioingeniøren.

Etter et år med pandemi har mange bioingeniører vært nødt til å begynne å jobbe turnus, mer overtid og rett og slett løpe fortere på jobben for å ta unna prøvesvarene, forteller assisterende forhandlingssjef i Nito, Birgithe Hellerud.

– Man har utnyttet døgnet, hatt lengre vakter og en turnus som gjør at du får brukt større deler av døgnet, sier Hellerud.

Hun har ansvar for lønnsforhandlingene for bioingeniørene som er medlem av Nito. Lønnsforhandlingene ble utsatt til høsten i 2020. Nå er de i gang igjen.

505.000 kroner etter ti år i jobben

Bioingeniører hadde en årslønn i 2020 på 537.000 kroner i snitt, ifølge SSB. Resultatet fra lønnsforhandlingene for 2020 er en minstelønn på 505.000 kroner for de fleste bioingeniører med ti års ansiennitet. 

Birgithe Hellerud, assisterende forhandlingssjef i Nito. Foto: Nito

– Lønnsnivået for bioingeniørene i helseforetakene er for lavt. Mange jobber turnus og får ubekvemstillegg på grunnlønnen, men mange har ikke noe ekstra, sier Hellerud.

Andre yrkesgrupper bioingeniørene kan sammenligne seg med, tjener mer.

  • Oljeingeniører tjente nøyaktig 450.240 kroner mer enn bioingeniører i fjor.
  • Sykepleierne, som forhandler med samme arbeidsgiverorganisasjon, Spekter helse, tjente i snitt 26.760 kroner mer enn bioingeniørene i 2020.
  • Nitos lønnsstatistikk viser at bioingeniørene ligger nesten 80.000 kroner under andre ingeniører i sykehus, ifølge Bioingeniøren.

Ønsker å få modellen til å fungere

I helseforetakene forhandler Nito lokalt med arbeidsgiver. Man blir enige om en pott med penger og hvordan denne skal fordeles til medlemmene.

Fordelingen skjer etter ulike kriterier. For eksempel kan alle få det samme (generelt tillegg), man kan heve minstelønnsnivåene, man kan fordele hele potten individuelt basert på objektive kriterier, eller fordele etter en blanding av alle disse elementene.

Men noe er alltid likt, ifølge Hellerud:

– Potten er alltid for liten.

Hellerud mener at det er enklere for arbeidsgivere å lønne etter et ansiennitetssystem, som Sykepleierforbundet gjør, enn å gå inn og vurdere den enkelte ansatte. Likevel vil Nito bruke pott og individuell lønn, der man belønner blant annet innsats og kompetanse.

– Det er den modellen vi ønsker å få til å fungere, men det er brokete farvann å seile i, sier Hellerud.

Hun mener at det er et problem at nærmeste leder ikke er den personen som bestemmer lønna.

– Det er ofte en som sitter langt unna deg og den jobben du gjør. Det er vanskelig å få en sånn lokal forhandlingsmodell til å fungere optimalt.

Les også

Markussen: Den beste løsningen

Nito-president Trond Markussen mener måten de forhandler på, gir best resultater. 

– Fordelen med denne modellen er at forhandlingene gjøres av partene lokalt, og det er de som «har skoen på» og som kjenner bedriften, utfordringene, mulighetene og de ansatte som forhandler. Det gir også arbeidsgiver både muligheter og handlingsrom lokalt.

– Hva er utfordringene med den fremgangsmåten?

– Det er en krevende forhandlingsmodell, både for arbeidsgiver og lokale tillitsvalgte. De store ansattgruppene i helseforetakene forhandler store deler av lønnen sentralt, og har en enklere jobb lokalt enn Nito som bare forhandler lokalt. I møte med Nito må arbeidsgiver bruke modellen, og ta stilling til utfordringer og muligheter vår medlemmer har.

Sykepleierforbundet bruker en forhandlingsmodell der ansiennitet er viktig for lønnen og forhandles sentralt. 

– Hvilken forhandlingsmetode mener dere gir best uttelling for bioingeniørene på kort sikt?

– Nito mener at den lokale forhandlingsmodellen gir best uttelling for bioingeniørene, også på kort sikt, sier Markussen.

Han mener også at frontfagsresultatet brukes for rigid.

– Den største utfordringen er at lønnsnivået for våre grupper i helseforetakene generelt er for lavt, og et lønnsløft er vanskelig når frontfagsresultatet brukes som et tak i de lokale forhandlingene uten at den konkrete situasjonen vurderes, sier Markussen.

Nito bekymret for frafall

 Samtidig viser en rapport fra Helsenorge fra 2020 at det kan bli behov for dobbelt så mange bioingeniører som det er i dag. 13.000 bioingeniører vil vi trenge, ifølge rapporten.

Nito har tidligere uttrykt bekymring for rekrutteringen til bioingeniøryrket. En fjerdedel av alle bioingeniører er over 55 år. 

 

Samtidig er det planlagt 353 studieplasser på bioingeniørutdanningene. 1101 søkere hadde en bioingeniørutdanning som førstevalg. 

Tall fra SSB tyder på at mange forsvinner ut i andre yrker etter endt utdannelse. 26 prosent av yrkesaktive med bioingeniørutdannelse jobber ikke i helsesektoren. 

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå