Gjennom samarbeidsavtalen med Chesapeake Energy Corporation har Statoil Hydro sikret seg tilgang til store volumer med naturgass i Marcellus skiferformasjoner i USAs nordøstlige hjørne.
– Her ligger det mest kjøpesterke gassmarkedet i USA, sier Peter N. Mellbye i StatoilHydro
StatoilHydro får 32,5 prosent eierandel i et enormt gassfelt i USA for 3, 5 milliarder dollar ( ca 24 milliarder kroner). Skiferformasjonen Marcellus ligger i fire stater i den nordøstre delen av USA og dekker et areal på i alt 1,8 millioner acres eller 7300 km 2.
Les også: Gigantisk gassavtale for StatoilHydro
Større enn Sjtokman
– Dette er vårt første prosjekt for å utvikle ukonvensjonelle gassressurser. For oss kan vår andel av produksjonen være betydelig større enn fra Sjtokman, til sammen 2,5 til 3 milliarder fat oljeekvivalenter, sier Peter N. Mellbye, konserndirektør med ansvar for internasjonal virksomhet i StatoilHydro.
Han regner med at produksjonen kan opprettholdes ut hele dette århundre.
Han mener at gassfeltet som er i skiferformasjonen ligger svært gunstig til rent markedsmessig.
– Det er korte avstander til gassinfrastruktur. Noe som vil gi oss markedsadgang i et av verdens beste gassmarkeder, forteller Mellbye.
Bruker mye vann
Selve gassfeltet inneholder store volumer gass. Gassen ligger i selve skiferformasjonene og reservoaret er derfor særdeles tett med en svært lav permeabilitet.
– Vi må bruke vann og kjemikalier for å sprekke opp formasjonene for å frigjøre gassen. Rundt regnet 100 000 fat vann per brønn må vi bruke, sier Mellbye. Det tilsvarer 1,6 millioner liter vann.
Relativt rent
Rundt 30 prosent av vannet kommer opp igjen av brønnen om må renses og resirkuleres, enten ved at brukes på nytt eller fraktes bort og deponeres.
– Vi arbeider med å redusere miljøpåvirkningene til et minimum. Utvinningen av gassen fra brønnene i feltet skal ikke forurense mer enn hva vi får fra gassproduksjonen på norsk sokkel. Den er i dag verdens reneste, lover Mellbye.
Horisontale brønner
Utvinning av gass fra skifer har vært vanskelig. Ny teknolog, blant annet brukt i stor utstrekning på norsk sokkel, har gjort det mulig å bore lange horisontale brønner.
Denne teknologien gjør det mulig å eksponere større deler av de lange horisontale lagene med skifer for brønnene og dermed få i gang en produksjon som er lønnsom. Det skal bores mange brønner.
Break even
Samarbeidsavtalen innebærer at StatoilHydro betaler for 75 prosent av ale brønnkostnadene fra 2009 til 2012. Hittil er dette beregnet til rundt regnet 15 milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til de nær ni milliardene StatoilHydro skal betale kontant. – Vi regner med å være cashnøytrale i 2013, sier Melbye.
Da skal dagsproduksjonen som er StatoilHydros andel være kommet opp i 50 000 fat oljeekvivalenter per dag. Når feltet er ferdig utviklet rundt 2020, vil StatoilHydros andel av produksjonen komme opp i rundt 200 000 fat oljeekvivalenter per dag. Det er om trent det samme nivået som er planlagt å komme fra oljesandprosjektet i Alberta, Canada.
- Oljesand bedre enn sitt rykte
StatoilHydro bremser oljesandprosjekt
Skrittvis og brønnvis
– Vi skal huske på at investeringsprofilen i en slik utbygging er vesens forskjellig fra den vi er vant med på norsk sokkel. Her er det ingen store investeringer i anlegg før pengene begynner å strømme inn i kassen. I stedet blir investeringen gjort på brønnbasis. Hver brønn blir behandlet som et investeringsobjekt og behandlet etter hvert som de bores, sier Mellbye.
Til sammen rundt 50 borerigger er i operasjon på feltet for å bore de nødvendige brønnene. Selve skiferlaget ligger på rundt 1800 meters dybde, mens den horisontale delen av brønnen er på rundt 1000 meter eller lengre. Brønnene planlegges boret ut fra en brønn som deretter fordeler seg nede i reservoaret.
– Det gjør vi for å redusere selve avtrykket av virksomheten i terrenget. Hvert sted vil kun ha et lite hus som brønnene kommer opp i før gassen føres videre til rørledning og distribusjon.
Store gassmengder globalt
Utbyggingen av Marcellusformasjonen er det første samarbeidsprosjektet StatoilHydro har med Chesapeak Energy Corp. Avtalen de har inngått innebærer at de også skal samarbeide internasjonalt for å utvinne såkalte ukonvensjonelle gassforekomster.
I dag finnes det tre typer reservoarer for ukonvensjonell gass. Det er i hardpakket sandstein (som på Victoria-feltet på norsk sokkel), det er i skifer og det er i kullag.
Verdens geologer antar at det finnes enorme slike forekomster verden over.
– Vi ser at utvinning av ukonvensjonell gass har sørget for at behovet for import av gass til USA er blitt langt mindre enn de vi trodde bare for få år siden. Et typisk eksempel er Marcellus-formasjonen som til tross for at utvinningsraden kun er på 10 prosent, er stå stor at den vil kunne dekke mer enn to års forbruk av gass i USA, sier konserndirektør Eldar Sætre.
