Felleskjøpet og Heidelberg Cement – utslippsfritt bulkskip

Bestiller verdens første utslippsfrie bulkskip

Felleskjøpet og Heidelberg Cement går sammen om å bygge et bulkskip som ikke skal bruke fossilt drivstoff. Det kan bli en «game changer» for store skip på samme måte som batterier har vært for ferger.

Vard Engineering Brevik har designet et bulkskip som kan passe til kravene Felleskjøpet og Heidelberg setter til et skip på ca. 5.000 dødvekttonn.
Vard Engineering Brevik har designet et bulkskip som kan passe til kravene Felleskjøpet og Heidelberg setter til et skip på ca. 5.000 dødvekttonn. (Illustrasjon: VARD)

Felleskjøpet og Heidelberg Cement går sammen om å bygge et bulkskip som ikke skal bruke fossilt drivstoff. Det kan bli en «game changer» for store skip på samme måte som batterier har vært for ferger.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn får konseptet presentert i Moss på fredag.

TU har fått noe innsikt i prosjektet. Det er snakk om et bulkskip på rundt 5.000 dødvekttonn og rundt 100–110 meters lengde. Det skal ikke bruke biodrivstoff, men må basere seg på et 100 prosent rent drivstoff. Hydrogen eller ammoniakk, framstilt uten CO2-utslipp, peker seg dermed ut som mest aktuelt.

Foreløpig er verken rederi eller verft involvert. De inviteres nå til å komme med tilbud. Ved at lasteierne definerer et behov og stiller krav til nullutslipp, bidrar de til å flytte grenser både for teknologi og drivstoff.

Vest til øst – og motsatt

Felleskjøpet Agri skal frakte korn fra Oslofjord-området til Vestlandet. Heidelberg frakter sand, pukk og grus til kunder  i Østlandsområdet. Det skal transporteres fra Vestlandet.

Nå går det to lasteierne sammen og utfyller hverandres transportbehov. Ikke nok med det – de henvender seg til verft og rederier i Norge og internasjonalt og ber dem presentere et nullutslippsskip.

– Vi er teknologiuavhengige. Vi har bare definert at vi skal ha nullutslipp. Vi har snudd rollene. Det vi som eier lasten som definerer behovene og ber rederier og verft om å finne løsningene, sier Lars Erik Marcussen.

Han er chartering manager i Heidelberg Cement North Europe.  Han sier det er god match med Felleskjøpet.

Sparer skip og ballast

– Dette skal bli den nye standarden. I stedet for å frakte gods og varer på hver våre skip og seile retur i ballast, finner vi felles behov og sikrer last begge veier, sier Marcussen.

Ett skip – uten klimagassutslipp – vil dermed gjøre det som i dag ofte gjøres av to gamle, slitne bulkskip med dieselmotorer.

Myndighetene er delaktige og bidrar til å realisere det utslippsfrie frakteskipet gjennom Grønt skipsfartsprogram (GSP). I 1,5 år har flere av partneren i GSP jobbet med studier og analyser for å se om det er mulig å realisere et nullutslipps frakteskip.

Les også

Modulbasert

Nå er piloten moden, alle barrierer identifisert og felles fraktbehov og skisse til løsning på plass.

Et aktuelt skipskonsept kan være en modulbasert løsning Vard Engineering i Brevik har sett på i et annet pilotprosjekt i GSP. Bulkskipet vil antakelig være på 100–110 meter med en dødvekt på 5.000 tonn. Antall lasterom og arrangement for øvrig er ikke endelig avgjort. Heller ikke type drivstoff eller framdriftssystem.

Vard Zerocoaster. Konsept for et bulkskip uten utslipp og med Flettner-rotor som utnytter vind til framdrift og elektrisk selvlossemaskin på traversplattform. Illustrasjon: Vard

– Det blir opp til verft og rederi og deres samarbeidspartnere på teknologi og drivstoff å avgjøre. Vi stiller bare krav til nullutslipp, sier Marcussen til TU.

Gjennom analyser, utredninger og diskusjoner i Grønt skipsfartsprogram er det riktignok noen retninger som peker seg ut.

H2 eller NH3?

– Hydrogen er absolutt aktuelt. Det kan også ammoniakk være. Eller for min del, om noen kan vise at kryptonitt fungerer, ja så kom igjen, sier Marcussen.

–  Det viktigste er at teknologien som velges skal kunne skaleres opp slik at det kan brukes på mange skip og løsninger i inn- og utland, legger han til.

En tidsplan er ikke fastsatt.  Et spørsmål er hva som er tilgjengelig og når av både infrastruktur, brenselceller eller motorteknologi må også på plass.

Flere norske prosjekter ser på muligheten for å bygge H2-produksjonsfasiliteter

På Stord skal Wärtsilä gjøre en fullskalatest av en ammoniakkmotor.

Les også

Kravspek

Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri jobber nå med siste finpuss på kravspesifikasjonen for skipet. De to lasteierne skal ikke drive rederi.

Etter planen skal anbudsforespørselen sendes til en rekke norske og utenlandske verft og rederier i sommer. Ett av kravene er at biodrivstoff ikke er aktuelt. Det er ikke innenfor nullutslippsdefinisjonen.

Marcusson har vært i kontakt med flere rederier og fortalt at de snart kommer ut med forespørsel og at det ikke er noen spøk. For å få noemn til å satse, kan det bli snakk om velgi lange fraktavtaler.

– Både Felleskjøpet og Heidelberg har eksistert i over 100 år. Vi tenker langsiktig og må berolige rederier om at vi mener alvor, sier Marcussen.

Endrer spillet

Programdirektør Narve Mjøs i GSP sier til TU at pilotprosjektet til Felleskjøpet og Heidelberg kan bli ett av de viktigste bidragene Norge kan komme med for å nå klimamålene og utslippskutt for internasjonal skispfart. Det kan være en «gamechanger».

Mjøs sier at det er veldig bra at de som eier lasten og har et fraktbehov stiller utslippskrav.

– Det vil drive teknologiutviklingen videre. Vi begynner med nærskipsfart, lærer og skalerer opp. Da kan vi få fram teknologi for eksport som kan løse de store havgående skipenes problem, sier Mjøs.

Les også

Statlige bidrag  til flåtefornyelse

Ekstra midler ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett i år. 100 millioner kroner går til flåtefornyelse. 75 millioner kroner brukes til en kondemneringsordning for eldre skip i nærskipsfart.

 25 millioner kroner går til flåtefornyelse av eldre frakteskip som skal administreres av Grønt skipsfartsprogram (GSP). Det er samarbeid mellom næring, forsking og myndigheter.

Den norske kystflåten har en gjennomsnittsalder på nesten 30 år. Med gamle motorer og lite energieffektive skrog, bidrar flåten til store utslipp.

Norge har over 150 skip i nærskipsflåten med en gjennomsnittsalder på 28 år. De forurenser mest og minst 100 av dem må byttes ut innen 2030.

Skal flåten fornyes, må det i gjennomsnitt bygges 10–50 nye skip hvert år og tilsvarende mange skrotes.

Gass, batterier og hydrogen

GSP har opprettet et servicekontor som hjelper til med utredning og rådgivning til flåtefornyelsen.

Mjøs tror pilotprosjektet med nullutslipps bulkskip kan bli like viktig for Norge som batterifergen Ampere og LNG-fergen Glutra har vært.

– Myndighetene i Norge spiller en avgjørende rolle for utvikling av teknologi og løsninger for mer miljøvennlig skipsfart, sier Mjøs.

Han sikter til utviklingen av LNG-ferger i 2000 (Glutra), batterifergen Ampere i 2015 og Norleds hydrogenferge som skal starte opp på Rv 13 høsten 2021.

Les også

Deep sea

– Det er suksesser i verdenssammenheng. Vi håper det skal skje innen lasteskipssegmentet også, sier Mjøs.

Han påpeker på hvor viktig det vil være for å få ned utslipp. Ifølge IMO er det 86.000 skip på over 500 bruttotonn i verden. Men bare 20 prosent av skipene, bidrar med hele 80 prosent av skipenes samlede klimagassutslipp.

– Skal det monne, må vi finne bedre drivstoff og framdriftsteknologi for de store skipene, sier Mjøs.

Kan Norge utvikle teknologien og eksportere løsningene, er det vinn-vinn for både næringsliv, klima og miljø.

Nærskipsfarten står for rundt halvparten av alle bulkvarer som fraktes langs kysten. Pukk, stein, grus og korn utgjør store deler av transportvolumet.

Sjøveien er energieffektiv 

Målt i tonn/km fraktet gods, er sjøveien opp mot 100 ganger mer energieffektivt enn frakt med lastebil. Kystflåten står for 48 prosent av all sjøtransport og slipper ut 292.797 tonn CO2 årlig, ifølge DNV GLs siste beregninger. Lasteskipene står for rundt 40 prosent av CO2-utslipp fra skipssektoren.

Innenriks skipsfart står for ca. ni prosent av Norges totale klimagassutslipp. Uten drastiske tiltak vil disse utslippene øke med 40 prosent innen 2040.

Regjeringen har som mål å halvere utslippene innen 2030. 

Les også

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå